Skrevet av:
Forfatter: Hanne Grethe Hanse - Hun er Nettverkskoordinator i Husmenighetsnettverket Agape i Trondheim, hvor hun også er leder for lovsang og sjelesorg. Hanne har bakgrunn fra UiO, har gått på bibelskole i Uppsala og Kungsängen i Sverige
Om vi går helt til begynnelsen av den kristne tro, var kristendommen opprinnelig jødedommens oppfyllelse av deres venting på Messias. Den ble regnet som en sekt innen jødedommen, og de første kristne ble kalt Nasireere, fordi de trodde at Jesus fra Nasaret var Messias.
Da Jesus kom for første gang, kjente de fleste jødene ikke igjen Jesus som Messias. De ventet en som skulle regjere som konge, gi Israel seier over den romerske okkupasjonsmakten som regjerte over Israel på den tiden, bringe fred og grunnlegge et jordisk paradis. Slik blir Jesu andre komme, men Jesu første komme var også profetert i Bibelen. Han skulle bl.a.bli født av en jomfru i Betlehem og dø en grusom død for all verdens synd og sykdom, men de fleste kjente ikke igjen Ham.
Jesus ble født som en jøde, levde som en jøde og forkynte fra Det Gamle Testamente.
Jødene var det folket Gud utvalgte seg for at kunnskapen om Ham skulle være samlet hos dem, frem til den tiden da det skulle oppfylles som ble sagt til Abraham; «I deg skal alle folkeslag på jorden velsignes.» (1.Mos.18,18)
Det står profetert flere steder i GT (Det Gamle Testamente) om at alle folkeslag skulle få del av frelsen og velsignelsen (f.eks.Jes.49,6), men først etter Jesu oppstandelse fikk disiplene klar beskjed om å forkynne evangeliet til alle folkeslag. «Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere. Og dere skal være vitner og Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Samaria, og helt til jordens ende!» (Ap.gj.1,8 og Mt.28,18)
Det var synagoger i nesten hver by i den daværende kjente verden. Der møttes både jøder og gudfryktige hedninger på sabbaten, for å høre Guds Ord. Apostlene og de andre kristne forkynnerne brukte å gå i synagogen på sabbaten uansett hvor de var i verden. Der fikk de forkynne Guds Ord, og både jøder og hedninger kom til tro på Jesus som Messias.
Etter hvert ble det en kraftig forfølgelse av jødene i Romerriket, og etter at Jerusalem ble fullstendig ødelagt av romerne i år 135 e.Kr ble hovedsetet for kristendommen flyttet fra Jerusalem til hedenske byer. I det andre og tredje århundre ønsket derfor kirkefedrene å skille kristendommen fra sin jødiske bakgrunn, for slik å slippe forfølgelse. Da var de fleste kirkefedrene av ikke-jødisk bakgrunn, slik de fleste kristne menighetene også var. De var mye påvirket av det greske verdenssyn og litteratur.
Når vi snakker om våre Hebraiske røtter, er det fordi Hebreerne var de opprinnelige jødene, som hørte hjemme i Israel og foretrakk hebraisk framfor gresk. På Jesu tid hørte de gresktalende jødene av fødsel hjemme i den gresk-romerske verden og snakket gresk, mens hebreerne selvsagt hørte hjemme i Israel (Apgj.6,1). Allerede i Mosebøkene ble Josef og de andre av Abrahams slekt som var i landflyktighet i Egypt, omtalt som hebreere. (1.Mos.39,17 og 2.Mos.1,19)
Det er et skarpt skille mellom gresk og hebraisk tenkemåte. Den greske påvirkningen
betydde en dreining fra å vektlegge rettferdige handlinger i lydighet til Guds Ord, til en vektlegging av sinnet og korrekt tenkning. Rette doktriner ble viktigere enn hvordan en levde livet.
Når Paulus skriver om den sunne lære i brevene sine, handler det alltid om en gudfryktig måte å leve på, spesielt innen familien og i relasjonene til andre mennesker. I gresk tenkning er den åndelige verden hellig og ren, mens den materielle verden er grunnleggende meningsløs og ond. En asketisk livsstil ble derfor et åndelig ideal.
Fra et Hebraisk synspunkt er ikke den materielle verden sett på som noe ondt: «For alt Gud har skapt er godt, og ingenting skal forkastes hvis det blir tatt imot med takksigelse.» (1.Tim.4,4)
På grunn av denne greske innflytelsen i deres liv og mangelen på hebraisk perspektiv over Bibelen, var de fleste av de tidlige kirkefedrene meget antisemittiske i sin tenkemåte.En annen, svært viktig utvikling innen den ikke-jødiske kristendom, var at kirkefedrene la skylden for Jesu død på hele den jødiske rase. Men på grunn av Guds kjærlighet til oss, tillot Gud at Jesus betalte prisen for alle menneskers synd når Han døde på korsets tre, slik at vi ved troen på Jesus ikke må betale prisen for vår synd selv.
På Jesu tid var Romerriket på sitt sterkeste. Det fikk utover århundrene stadig svekket sin makt. Det var blitt mange kristne i Romerriket på keiser Konstantins tid. For å få samlet og styrket det romerske riket bestemte han at den kristne religionen skulle bli statsreligion. Han satte seg selv som øverste leder for kirken, og førte mye fra den greske og romerske avgudsdyrkningen og tenkningen inn i kristendommen.
Romerne dyrket mange guder, men deres høyeste gud var solen. Deres store vinterfestival fant sted den 25.desember, som hedningene så på som solens fødselsdag. I år 440 e.Kr overførte kirken egenrådig denne datoen til å bli Jesu fødselsdag for å imøtekomme hedningene, i stedet for å feire Jesu fødsel i forbindelse med løvhyttefesten i sept/okt.,som er den mest sannsynlige tiden for Hans fødsel.
Romerne satte til side en spesiell dag hver uke, da de kunne tilbe solen. De kalte denne dagen for «soldagen». Vi kjenner den som søndag. Staten bestemte at søndag skulle settes til side som en helligdag for å tilbe den kristne gud. I Bibelen kalles søndagen den første dagen i uken, mens lørdag er den sjuende dagen.
«Så velsignet Gud den sjuende dagen og helliget den, for på den dagen hvilte Han fra hele Sitt verk, det Gud hadde skapt og formet.»(1.Mos.2,3)
Gud sier flere steder i Bibelen at det er den sjuende dagen vi skal ha som helligdag.
»I seks dager skal arbeidet gjøres, men den sjuende dagen er det sabbat med høytidelig hvile, en hellig samling. Da skal dere ikke gjøre noe arbeid. Den er Herrens sabbat overalt hvor dere bor.»(3.Mos 23,3)
Også hedningene eller de fremmede som ønsker å tjene og tilbe Herren, skal holde sabbaten.
«Også de fremmede som holder seg til Herren for å tjene Ham, og for å elske Herrens navn, for å være Hans tjenere, hver den som holder sabbaten og ikke vanhelliger den, og som holder fast på Min pakt, dem skal Jeg føre til Mitt hellige berg, og la dem glede seg i Mitt bønnehus.»(Jes 56,6-7)
«Dette er Herrens høytider, de hellige samlingene som dere skal utrope på sine fastsatte tider.»(3.Mos 23,4)
Her sier Gud at det er viktig at vi feirer høytidene Hans på de tidene som Han har bestemt.
På det første kirkemøtet i Nikea år 325 e.Kr beordret Konstantin alle kirkene å feire påsken på en slik tid at den kristne påsken aldri skulle kunne sammenfalle med den bibelske påsken, for bevisst å skape avstand til alt jødisk. Den nye datoen ble etter hvert kjent på engelsk som «Easter», et navn som ikke har noe med bibelen å gjøre, men som kommer fra den hedenske gudinnen Eostre. Hun var en fruktbarhetsgudinne som ble feiret omtrent på den samme tiden, og hun ble feiret med egg og harer. Jesu død og oppstandelse ble feiret på denne høytiden, samtidig som de innførte påskeegg og påskeharer i den samme feiringen.
«Når Herren din Gud utrydder folkeslagene og får dem bort fra ditt ansikt, dem du nå kommer inn for å drive bort, og du fordriver dem og bor i landet deres, da skal du ta deg i vare så du ikke blir drevet til å følge dem, etter at de er ødelagt og borte fra ditt ansikt, og at du ikke søker deres guder og sier: «Hvordan tjente disse folkeslagene gudene sine? Jeg vil gjøre det på samme måten.» Du skal ikke tilbe Herren din Gud på den måten. For alt som er en styggedom for Herren, alt det Han hater, det har de gjort for gudene sine.»(5.Mos 12,29-32)
Legg merke til at Gud sier ikke her at vi ikke skal tilbe andre guder. Selvfølgelig skal vi ikke det. Men her står det at vi ikke må tilbe Herren vår Gud på den samme måten som hedningene tilber sine guder. Vi skal holde Guds høytider og ikke forsøke å ære Ham med en hvilken som helst menneskelagd høytid som springer ut av avgudsdyrkelse, eller med innhold som har sitt opphav i avgudsdyrkelse.
Den ikke-jødiske hedenske eller gregorianske kalenderen ble tatt i bruk av kirken i stedet for den jødiske, bibelske kalenderen, og en del av Herrens høytider ble avskaffet av kirken. De ble slik vi har sett, erstattet av noen nye høytider koblet til hedensk opprinnelse, og i de høytidene som ble beholdt ble tidspunktet for feiringen bevisst endret for å markere avstandtaking til jødene. Hedenske symboler og elementer ble også lagt til i de ulike høytidene, men hedenske symboler ble også lagt til i veldig mye annet som har med kirken å gjøre.
Keiser Konstantin tvang igjennom disse nye forordningene ved hjelp av statens sverd. I det første kirkemøtet var ingen jøder invitert. Han grunnla antisemittisk politikk, og erklærte at forakt for jødene og adskillelse fra dem var den eneste rette kristne holdning.
Kirken ble snart oversvømmet av hedninger som tok imot den nye kristne religionen, men som aldri fikk et personlig forhold til Jesus som deres Herre og Frelser. Utvendig bekjente de seg til å være kristne, for at de kunne motta keiserens gunst og komme seg opp i den romerske verden.
Den romerske påvirkning la vekt på et profesjonelt hierarki og makt og kirken som institusjon, i stedet for familien, hjemmet og broderskapet eller samfunnet de kristne imellom som opprinnelig var viktig. Den vanlige troende ble en passiv tilskuer og mottaker i stedet for en viktig deltaker og medspiller. Offentlige seremonier tok plassen til den troendes rene tilbedelse i ånd og sannhet.
Moderne vestlig kirkeliv er ikke bare under gresk tenkning men også under den romerske praksis. I mange kirker er massene holdt under kontroll av sofistikerte, profesjonelle opptredener, program og underholdning, der det er viktigere å oppnå posisjoner og makt enn å gi folket den åndelige føden og hjelpen de behøver.
«Men Jesus kalte dem til seg og sa: «Dere vet at herskerne over folkeslagene har fullt herredømme over dem, og de som er store, utøver makt over dem. Men slik skal det ikke være blant dere. For den som vil være stor blant dere, han skal være deres tjener.» (Mt.20,25-26)
I den hebraiske kultur er hvert hjem en helligdom og hver far en prest. Synagogen er ikke et sted for underholdning, men først og fremst et sted for felles bønn, lesing og studering av Skriften.
Godspeed
Webpastor B
Saaland (29. juli 2010 kl. 16:02) under "Ekman sjokkert av Benny Hinns gnostisisme":
hehehedu har litt å pusle med om du har lyst å lage dikt peren du er svært nyttig til det. Ta med diktet om dørene som ikke går igjen i...
Hvis en hednning som var slave ble frelst og hadde en herre som var romer f.eks men ikke frelst. Tror du han fikk fri til overholde sabbaten? Eller at jeg som kristen idag må velge yrke/arbeid på grunnlag av sabbaten. Den skal jo som sagt være en hviledag.
Når det gjelder hedninger og sabbath, glemte du å sjekke hva Apg.15 sier? Det virker som om det har oppstått enslags proselytt-judaisme i enkelte kristne forsamlinger idag. Selektiv utvelgelse av hvilke skrifter en vil bruke for å forfekte en bestemt lære. Jeg er enig i en del ting, problemet er du du blander pakten Gud gjorde med Abraham og pakten med Moses.
(Visse denominelle forsamlinger er jo flinke til å blande paktene. Jeg tenker spesielt på tienden. Jeg har vært vitne til mange pastorer/predikanters manipulative kollekt prekener.)
Pakten med Abraham er betingelsesløs. Gud sverget ved seg selv. Pakten med Moses er full av betingelser. Holder dere loven får dere bo i Landet med følgende velsignelser, hvis ikke kaster jeg dere ut med følgende forbandelser. 5Mos 28…
Problemet er at man tenker to-delt når det gjelder menighet og jøder. Ut i fra Pakten med Abraham er det snakk om ett folk av alle stammer og nasjoner. Vi kommer alle inn i Abrahams ætt(entall) ved tro på Jesus Kristus. Gal 3.16
Jøde anklager hedninger, og hedninger jøder. Åhh, for en herlig røre.
EF11 Dere, som en gang var hedninger av fødsel, ble kalt uomskårne av dem som kalles omskårne, de som er omskåret på kroppen, av menneskehånd. 12 Husk at dere den gang var uten Kristus, utestengt fra borgerretten i Israel, uten del i paktene og løftet, ja, uten håp og uten Gud i verden. 13 Men nå, i Kristus Jesus, er dere som var langt borte, kommet nær på grunn av Kristi blod.
14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned den muren som skilte, fiendskapet. Ved sin kropp 15 har han opphevet loven med dens bud og forskrifter. Slik stiftet han fred da han av de to skapte ett nytt menneske i seg. 16 I én kropp forsonte han dem begge med Gud da han døde på korset og slik drepte fiendskapet. 17 Han kom og forkynte fred både for dere som var langt borte, og for dem som var nær. 18 Gjennom ham har både vi og dere adgang til Far i én Ånd. 19 Derfor er dere ikke lenger fremmede og utlendinger. Nei, dere er de helliges medborgere og Guds familie. 20 Dere er bygd opp på apostlenes og profetenes grunnvoll, med Kristus Jesus selv som hjørnesteinen. 21 Han holder hele bygningen sammen, så den i Herren vokser til et hellig tempel, 22 og gjennom ham blir også dere bygd opp til en bolig for Gud i Ånden.(Vers 20 sier ingenting om loven.)
Jeg er klar over at Apostlene og andre jødiske kristne på den tiden fortsatte med
å holde sabbat’en men ikke pga Mose-lov, men tradisjon og at den er ett bilde på det kommende tusenårs rike. Jeg har selv vært i Israel(Jerusalem) en fredags kveld
og vært vitne til at jødene virkelig setter pris på sin fridag(sabbat).
Men at hedninger pga troen på Kristus skulle legge om til jødiske tradisjoner er jo absurd.
Uansett så forkaster man ikke gamletestamentets skrifter fordi deler av det ikke gjelder lenger. De er gitt oss for å forstå de dybder av visdom som Gud rommer. Samt at de og er en påminnelse til oss(Abrahams ætt, de som er døpt in til Kristus)hva som venter i fremtiden da da Gud selv tar hevn over menneskens ondskap og holder enhver til regnskap for ens gjerninger. Sånn sett er gamletestamente fin inspirasjon til å holde seg “på matta”.
Blessings
Bille
takk for ett godt innlegg, det bekrefter mye av det jeg selv har funnet i min reise tilbake til de kristne røtter, dvs urkirken.
Kirken har erstattet den jødiske dimensjon ved å ta til seg hedensk tankegods, og sette seg selv i førersetet.
Det var et flott innlegg. Også jeg, i likhet med Geir Rune, har prøvd å få vite hva som skjedde fra ca det 2. århundre og kommet til det samme som pastorb (skjønt innlegget er vel av den forfatteren han nevner). Dette med vår påske- og julefeiring, har lite med det som står i Bibelen å gjøre.
Men vi som er blitt frelst ved troen på Jesus Kristus, døpt til hans død og oppstandelse og fått den Hellige Ånd som gave (talsmannen som skulle minne oss om alle ting som Jesus hadde fortalt og gi oss all den visdom vi trengte), vi holder ikke sabbaten og de ti bud osv. Det hadde apostlene et møte om og som står referert i Ap.gjerninger, dengang noen jøder forvirret de frelste med at de hedningekristne også måtte omskjøres.
Vi som har kommet til Hans hvile, vi har sabbat hver dag.
Håper flere, med utgangspunkt i denne artikkelen, kan “granske” videre om dette emne. Men jeg er redd for at mange er forutinntatte, går i sine skyttergraver og holder fast på det de har fra før (barnedåp, julifeiring, konfirmasjon, sabbat, ikke-spise-all-slags-uren-mat osv, osv). Men er du ikke forutinntatt; dette er spennende å forske på. Skulle bare ønske at det fantes mer litteratur på området.
Hadde noen skrivefeil: Det skal ikke være julifeiring, men julefeiring. I juli feires det noe som kalles olsok og det skal selvsagt ikke vi frelste være med på.
Berner skrev:
kjekt å se at det er flere som finner interresse i det de urkirkelige kilder sier, FREMFOR de oldkirkelige.
Det er nok vanskelig å finne stoff om det urkirkrlige fordi kirkefedrene så aktivt har fjernet seg fra det orginale.
Om du vil finne ut mer må du nok lese om urkirkens fiender dvs. gnostikerne, for da vil man klarere se forkjellen til det de forkynte mot det urkirken formidlet..
Jeg vil påstå at veldig mye av det som kommer fra kirkefedrene, har gnostsike trekk, det er tydelig i de katolske dogmer.
Ellers er det interresant at kirkefaderen augustin var aktiv manikest.
http://no.wikipedia.org/wiki/Manikeisme
her er en interesant link skrevet som en tegneserie, men omhandler en jesuitt-prest som har gått ut fra den katolske kirke etter sin frelse hvor han avslører mye av hemlighetene..
riktignok på engelsk, men likefullt meget interresant..
http://www.scribd.com/doc/6017945/The-Prophet
Dette er del seks av denne serien de andre fem kan også anbefales.
Ja, Geir Rune, jeg fikk en gang tak i et tegneseriehefte på svensk om Alberto og fikk vite mye om hvilke djevelske torturmidler som katolikerne brukte overfor munker som hadde funnet ut at f eks Peter ikke var munk; han hadde jo svigermor, iflg. Bibelen.
Det jeg mente var hva skjedde etter at den lengstlevende apostel, Johannes, døde. Det er nok som du sier at det finnes mennesker som er veldig interessert i at alt det som er skrevet om det, er blitt fjernet for alltid. Men noe finnes enda, men det er mange bruddstykker av denne historie.
Kristendommen er jo befengt med at alt om jøder måtte fjernes og derfor innførte de blant annet barnedåp og mange sakramenter, noe som det ikke står noe i Bibelen. Og jeg tror det begynte med keiser Konstantin som innførte statsreligion og på den måten stoppet forfølgelsen av de sanne troende. Alle ble barnedøpt, innført i kirkebøkene og Bibelens evangelium om frelsen i Kristus ble fjernet. Bibelen ble utgitt på latin slik at så få – om noen – selv kunne lese Bibelen. Syndenes forlatelse ble kun gitt gjennom biskopen. En djevelsk lære, hvor katolikerkirken ble søkkrike, fordi “når mynten i kisten klinger, da sjelen til himmelen bringes”, eller lignende. Folk kunne kjøpe sin sjel fri fra fortapelsen.
Det er vel også kjent at kristendommen som ble innført i Norge, var katolisisme.
Norge er jo ikke et kristent land, men et religiøst land. Som kjent er jo religion det du har på utsiden, mens frelse i Kristus Jesus er det du får på innsiden ved den Hellige Ånd. Amen!
Her er noen artikler om emne, skrivd av pastor og teolog Tim Warner.
http://www.oasischristianchurch.org/air/amill_001.pdf
http://www.oasischristianchurch.org/air/pretrib_history.pdf
Berner skrev:
det jeg selv ser er at ikke bare urkirkens historie er fjernet men også urkirkens fienders lære..
Etter at kristendom ble statskirke i romerriket, ble kirkeferdrenes skrifter fra spesielt tertullian og senere benyttet til å forme de katolske dogmer.
(Jeg holder iraenus utefor, fordi han virker å ha mye av det orginale i seg)
Det jeg vil frem til er at den katolske kirke har fordunklet urkirkens lære, adoptert store deler av de gnostiskes lære, og deretter fjernet alle spor som kan linke DKK til de gnostiske vranglærere.
I dag kan vi vha. nag hamaddi skriftene som ble funnet i 1945 sammenligne den gnostsike lære mot de katolske dogmer, og finne opphavet til mye av det som idag formidles som sannheter..
barnedåpen er bare en av de vranglærer som ikke har felleskap med det opprinnelige.
den samme argumentasjonen ser man bla. i tertullians argumentasjon, som sikkert er ett forsøk på å forsvare martyrdøden,men i denne argumnetasjon fremkom slike påstander som disse..
At vi ved å ofre våre liv i martyrdøden gir ett blodoffer som er sidestilt med det offer Jesus gjorde på korset.
Altså vårt offer sidestilles med det offer Jesus gjorde på korset..
Dvs. at gjennom å gi dette blodoffer så trenger vi ikke Jesu frelsende blod.
En slik tanke ville på apostlenes tid vært sidestillt med blasfemi
Her er en svensk link som belyser litt av de gnostiske skrifter funnet i 1945 nag hammidi, bla. den gnostiske treenighetstanken.
http://www.svenskagnostiskabiblioteket.se/naghammady.htm
http://www.tangle.com/view_video?viewkey=6955f3e9ce03cdb3cde7
http://www.tangle.com/view_video?viewkey=61cfbac4352b1ea6a947
Her er noen fler linker. Siden det er snakk om korrupt teologi.