Kristenblogg.no

Har alltid regnet meg som norgespatriot og elsker fedrelandet, de gamle som bygde opp landet i Gudsfrykt og kjærlighet til Gud, landet og folket. Dette var en ekte kjærlighet drevet av Guds Ånd i en sann tro, selv om det ikke gjaldt alle politikere, var det et Guds verk og Han lot sin Ånd velsigne land og folk.

Jeg vil prøve å belyse dagens situasjon kontra landets situasjon på 1800-tallet.

Globaliseringen og verdenssamfunnet går sin gang, og det arbeides intenst på å utslette patriotismen og nasjonalfølelsen fra menneskets sinn. Dette har i stor grad lykkes, og fedrelandets borgere forstår knapt hva som skjer mens nasjon-og frihetsberøverne bak kulissene har frie hender. Det pågår et landsforræderi i stor stil, og skal ikke det patriotisk hjerte røres ved slikt?

"Gud signe deg Norge, mitt deilige land", sang dikteren og forfatteren John Olaf Paulsen(1851-1924) i sitt vakre dikt "Naar fjordane blaaner".

I dag er det stort sett andre toner som engasjerer samfunnet. På alle kanter hører man knapt annet enn støyende, satanisk rockemusikk i alle varianter. Dunk-dunk-rytmene med sin platte, ofte sex-relaterte og satan-inspirerte tekster har gjort sin virkning gjennom tiår, og dagens generasjon som er oppflasket på denne musikk og ukultur har glemt vår arv. Det har moderne skolevesen, popkultur og medienes systematiske hjernevask sørget for. Alt er ledd i en satanisk plan som går ut på å ødelegge vestens kulturarv og erstatte den med satanisk ukultur, fjerne landenes selvstendighet og slavebinde dem under den nye verdensorden-alt i "fredens sak", som det så vakkert heter, og mange nikker i sin uvitenhet bifallende til floskelen.

I dag er "in" å være globalist og avsporing å være patriot. Begerpene patriot og nasjonalist er nærmest utartet til skjellsord som helst blir satt i forbindelse med suspekte grupper i samfunnet, og den norske nasjonalhymnen er noe en kjenner fra seiersseremoniene hvor norske idrettsutøvere står på seierspallen med sine gullmedaljer. Men hvor mange funderer over teksten i nasjonalhymnen? Hvor mange kjenner den? Hvor mange reflekterer over det mektige anslaget:"Ja vi elsker dette landet"? Eller gjør vi ikke det? Elsker vi ikke lengre landet vårt?

Innvandrerstrømmen, ikke minst fra muslimske land yter sitt bidrag til å undergrave den norske kulturarv. Det samme gjelder våre nabo-og brødreland Danmark og Sverige. Finland har hittil vært restriktiv med sin innvandringspolitikk.

Islamske moskeer begynner å skyte opp i landet vårt som Gud har skjenket kristendommens velsignelse. Vi er i dag under kontroll av fremmede krefter som har lagt sine tentakler rundt fedrelandet for å ruinere det-det fedreland som inspirerte diktere som Bjørnson, Paulsen, Vinje og Nordahl Rolfsen til å skrive nasjonalpatriotiske dikt, som Der ligger et land, Naar fjordane blaaner, Ved Ronderne(No ser eg atter slike fjell og dalar), og når Solen falder bag top og tinde, og nasjonalkomponister som Nordraak, Grieg og Ole Olsen ble inspirert til å tonesette slike dikt. Ole Olsen(1850-1927) satte musikk til Nordahl Rolfsens inspirerte dikt Naar Solen falder bag top og tinde. Denne vakre melodien er blitt folkeeie. Eller den var. Flertallet av den oppvoksende generasjon kjenner den knapt. De kjenner heller ikke sin nasjonalarv. Det er dunk-dunk-rytmer som er deres hverdag.

I dag er vårt dyrekjøpte fedreland blitt en brikke i det internasjonale sjakkbrett, og landets naturrikdommer blir kanalisert inn i globalistenes grådige kapitalnettverk med assistanse av deres lakeier i Storting og regjering, som har solgt den norske folkesjel-og sin egen sjel-til den kommende verdensmakt. Når skal brystet til det norske folk våkne og røres til å utbryte:"Gud signe deg Norge, mitt deilige land!"

John Olaf Paulsens vakre dikt "Naar fjordane blaaner", en kjærlighetserklæring til fedrelandet "Naar fjordane blaaner som markens fiol.

og bræerne glitrer i spillende sol,

Naar liljekonvallen ved foden av hæg staar duftende skjør langsmed klippernes væg,

Men elven bag ordkrattet danser seg vild og trosten fra granlien synger der til,

Da røres, da røres mit bryst, da blot hviske jeg kan;

"Gud signe deg Norge, mitt delige land! Gud signe deg Norge, mitt deilige land!"

Naar jeg ser folket som rydder den jord, som virker på fjeld og ved fiskerig fjord,

De tusinde mænd, som til sjøs og til lands i arbeidets sved vinder Norge en krans;

De tusinde kvinder, som yndig og tro med kjærlighets sysler i hjemlivets bo,

da svinger jeg hatten, da hjertet faar tolk:

"Hurra for mitt brave, mit kraftige folk! Hurra for mit folk, for mit kraftige folk!"

Hvor mange nordmenn får i dag tolk for sitt hjerte og svinger sin hatt for fedrelandet? Vi er faktisk kommet til den tid da man kan risikere påtale for å bære et lite norsk flagg på jakkeslaget. Vårt deilige fedreland med sine store naturrikdommer og umåtelige vakre og storslåtte natur er i dag blitt en politistat under kontroll av globale krefter. Dette er ingen overdrivelse. Spør den norske borger som er blitt kledd naken og satt på glattcelle for å ha sittet på en benk i parken og skrellet eple med kniv. Går en med lommekniv, som er nyttig til mange ting, kan en risikere slikt i dagens Norge, som er et ganske annet Norge enn våre fedre kjente.

Bjørnstjerne Bjørnson(1832-1910), en av de største episke og lyriske diktere i verdenslitteraturen, har skrevet vakre dikt med hyllest og slagkraft for fedrelandet. F.eks. "Der ligger et land":

"Der ligger et land mod den evige sne i revnerne kun der er vårlig at se.

Men havet gaar til med historiedøn, og elsket er landet som mor af søn.

Hun tog oss i fanget, den gang vi var små, og gav oss sin saga med billeder på.

Vi læste, så øiet blev stort og vaadt, da smilte den gamle og nikkede blot.

Hun tog oss ved haanden, og følge hun gav bort derfra til kirken så stille og lav,

hvor fædrene ydmykt har bøiet knæ, og mildelig hun sagde:-Gjør I som de!

Hun strødde sin sne over fjellbratte li, bød saa sine gutter at staa der paa ski.

Hun knuste med stormhaand det nordhavs spejl, bød saa sine gutter at hejse sejl.

Da lød der et fremad! Et fremad endnu paa fædremaal og med fædrenehu.

For frihed, for norskhed, for Norge hurra! Og fjeldene selv roper langt hurra!

Det eneste som går fremad i dag er kampen om verdensherredømmet, og de folkevalgte styresmaktene drar Norge med i denne grunnlovsstridige  aktivitet som berøver landets frihet og norskhet. Hvor mange nordmenn kan i dag "paa fædrenemaal og med fædrenehu" rope "for frihed, for norskhed, for Norge hurra"!?  I en tid da fremmedkultur, ukultur og satanisk påvirkning undergraver det norske samfunnet, og globalisering er blitt moteord.

En gang talte Kong Sverre "Roma midt i mod". Under Sverre Sigurdsons regjeringstid, satt det fem paver på tronen i Roma. Og av disse var det pave Innocens III som kong Sverre talte modt i mot. Denne pave hadde lyst Norge i bann i 1198. I dag taler ingen "Roma midt i mod", men omfavner paven.

I dag arbeider norske styresmakter intenst for å endre grunnloven for å kunne innlemme på "lovlig vis" landet Norge i EU, som tidligere EU-president Romano Prodi og hans etterfølgere har som mål å gjøre til en global supermakt. Fedrelandets suverenitet forsvinner under føttene våre, og hvor mange nordmenn er klar over hva som skjer, hvor mange bekymrer seg?

Norge er i dag ingen selvstendig nasjon, men er kneblet på hender og føtter av internasjonale traktater og overenskomster i regi av de internasjonale organer EU og FN. For hver traktat som undertegnes av den en gang frie og selvstendige nasjon  undertegner, gir den automatisk avkall på en bit av sin selvstendighet. Slike avtaler, traktater, osv blir undertegnet bak folkets rygg, som ikke aner at styresmaktene som signerer selger fedrelandets suverenitet til de globale kreftene-bit for bit.

Slik virksomhet fra styresmaktenes side, og ikke minst lobbyvirksomheten for å få Norge med i EU, er forbudt etter norsk lov. Folkeavstemninger om slike saker er også forbudt. Paragraf 83 i den norske straffelov sier i klartekst: "Den som rettsstridig søger at bevirke eller at medvirke til, at Norge eller nogen del av riget bringes under fremmed herredømme eller innlemmes i anden stat, eller at nogen del av riget løsrives, straffes med hefte i minst 8 år eller med fengsel fra 8 år inntil 21 år".

Roman Prodi har uttalt offentlig at målet er å gjøre EU til en global superstat, en verdensmakt. Paragraf 83 i den norske straffelov ble laget nettopp for å beskytte grunnlovens paragraf 1, som lyder, og legg den på minne:"Kongeriget Norge er et frit, uafhengig og udelelig rige. Dets regjeringsform er indskrænket og arvelig -monarkisk." Den virksomhet som nå pågår hos norske styresmakter for å endre grunnloven slik at Norge, vårt fedreland, kan" bringes under fremmed herredømme eller innlemmes i anden stat" er ikke annet enn en forbrytervirksomhet som har en strafferamme fra 8 år til 21 års fengsel. Landsforræderi er et dekkende ord!

Hvor har kjærligheten til fedrelandet tatt veien i en tid da nedbrytende rockerytmer, sex-fokusering og intetsigende, hjernevaskende underholdning har fanget den veslige verden? De som roper ja til EU vet ikke hva de gjør!

Norske styresmakter faller på kna for terroristnasjonen USA, supermakten som er den største trussel for verdensfreden som noen gang har eksistert. Dette er ingen overdrivelse- den som har øyne,han se! Den som har forstand,han se til å skjønne! Men så skal vi også merke oss hvem som har nakkegrepet på USA og styrer denne arrogante nasjonen. Og Norge er en lydig lakei i dette djevelske spillet om verdensherredømmet.

I den norske nasjonalhymnen slår Bjørnson fast:

"Norske mand i hus og hytte.

Tak din store Gud!

Landet ville Han beskytte, skjønt det mørkt saa ut.

Alt hvad fædrene  har kjæmpet, mødrene har grædt, har den Herre stille lempet,

saa vi vant vår ret!"

Det er ingen som helst tvil om at Gud har holdt sin beskyttende hånd over de skandinaviske land. Det var reformasjonen som hindret at disse land kom under romerrikets åk og mørke. Gud ville beskytte vårt land, skjønt det av og til så dystert ut. Men nå ser det ut som mørkets krefter har vunnet så sterk innflytelse at det ikke er noen vei tilbake.

Måtte Gud hjelpe vårt land og folk for de mørke krefter som har overtatt! Rop ut, rop ut! Er det noen vektere som i Gudsfrykt ser hav som skjer og kan rope det ut?

Kilder: Bladet Innsyn