Skrevet av: Historien under er gjengitt nøyaktig slik den er skrevet på Facebook:
EN SANN HISTORIE OM ET FOSTERBARN I EN ADVENTS-OG JULETID….
Det er med tårer og dyp smerte jeg, med mammaens tillatelse, og som
representant for Nordiske Komiteen for Menneskerettigheter (NKMR)
videreformidler noe av hvordan et fosterbarn har det i en advents- og
juletid også i år.
I følge SSB var ca "44 200 barn og unge under tiltak frå barnevernet i
løpet av 2008. Det er 3,6 prosent fleire enn året før…. Det var i alt
vel 11 760 nye barn i barnevernet i 2008….Av dei fire største byane
er det Bergen som har flest barn med tiltak i høve til
barnebefolkninga, " (SSB 1. september 2009).
Norge har den tvilsomme ære av å ligge på verdenstoppen i plasseringer utenfor hjemmet. (Kilde: FN)
EN "JULEFORTELLING" OM BARNETRO, ENGLER, AFTENBØNN, JESUS ETC
”Mamma jeg får ikke lov å be aftenbønnen min mer. Du vet xx og xx
(navnet på fosterforeldrene) liker ikke at jeg tror på Jesus. Ikke får
jeg ha det fine englebildet fra deg over sengen mer heller. Det er
ingen vits å bry seg om Jesus og engler og bønner mer, xx (navnet på
fostermor) blir bare så sint,” fortalte gutten trist og resignert før
jul i fjor.
Dette barnet (11 år) hadde funnet trøst nettopp i sine bønner og i det
gamle englebildet han hadde over sengen sin lenge, lenge. Det var ett
av de gamle der en engel med langt lyst hår (som sin mamma) passer på
en liten lyshåret gutt (som sønnen også er) som plukker blomster til
mamma på kanten av et stup. Gutten på bildet hadde englevakt, noe
mammaen ønsket og selvsagt fortsatt ønsker hennes gutt generelt skulle
/ skal ha i en vanskelig tid i fosterhjem. Til jul og bursdager pleide
han å få sølv- eller gullkors som halssmykker av både mamma og andre i
biologisk familie. De måtte gi ham det flere ganger pga smykkene alltid
ble borte, og fordi han var så glad i det lille sølv/gullkorset og var
tilsvarende lei seg da de forsvant.
”Å huff, han er bare så rotete og mister alt” sa fosterforeldrene. Den
lille gutten kunne fortelle en helt annen historie, lenge etterpå. Han
fikk ikke lov å bære sitt kors av fosterforeldrene….
Til advent ga mamma ham også adventskalendre med bl.a. engler, til jul
fikk han alltid englefigurer, ikke nisser, pga det var englene han
ønsket seg og brydde seg om. Senere viste seg at alt dette ble
beslaglagt av fosterhjemmet med barnevernets velsignelse. (Det gjaldt
og gjelder for øvrig fortsatt alle gaver, alle foto og all post i sin
alminnelighet. Ingenting skulle og skal minne ham om hans biologiske
familie, var og er det brutale budskapet barnet og familien fikk, med
fostermor i spissen, Fosterbarnet kan faktisk i prinsippet sies være
tvangsadoptert, men det er en annen del av saken. Men tvangsfjernet fra
Jesus, engler, sin barnetro er han i utvilsomt…).
Før mammaen var informert om ovennevnte, var de to (med barnevernets
tilsynsfører på slep som alltid) en tur i Rosenkrantz tårnet i Bergen i
fjor sommer. Der er det et flere hundre år gammelt kappell med
steinalter- intet annet. ”Her kan du be om noe du ønsker og som er
viktig for deg,” sa mamma.
Hun ble overrasket over at sønnen straks grav alvorlig falt på kne på
steingulvet foran alteret med foldete hender og ba sin bønn i minst fem
minutter, hvis ikke mer, helt upåaktet av alle turistene som passerte
samtidig. Gutten var fortsatt svært alvorlig da han var ferdig med sin
bønn / bønner som åpenbart var av stor betydning for ham. ”Jeg kan ikke
fortelle deg hva jeg ba om, sa han, for da går det ikke i oppfyllelse.”
Fosterforeldrene er ikke kristne, ikke gutten biologiske familie
heller, bortsett fra hans nå avdøde morfar. Men det lille barnet fant
trøst, støtte og glede i sin barnetro, noe hans familie selvsagt
støttet ham i. En barnetro som så brutalt har så lenge blitt og
fortsatt blir nektet ham av fosterhjemmet med barnevernets velsignelse.
Også denne advent og jul 2009.
Dette er hvordan minst ett barnvernsbarn har det i Norge i den tiden
barn flest gleder seg mest til hele året…. Men denne gutten har for
lengst resignert og har ikke en gang en ønskeliste til jul. Ei heller
får han treffe sin familie i julehøytiden.
**********
DEN VERSTE ÅRSTIDEN FOR TI-TUSENER AV NORSKE FAMILIER
Historien her er fortalt i kortversjon i en årstid som er den verste
for alle barnvernsofre. La dette barnet være representativ for de mange
titusener som er rammet av det norske barnevernet også i 2009. Det må
være lov å håpe det blir det siste.
NB! Gutten på bildet har intet med denne sanne historien å gjøre. Det
er kun et symbol på den dype fortvilelsen som preger så mange i denne
tiden….
La oss alle huske på disse triste skjebnene og julens reelle budskap fremover enten vi er kristne eller ei…..
For er det slik som dette denne gutten – og andre barn skal måtte tvinges til å tåle og å leve med?…
I Norge?…
I vårt århundre?
(Slike holdninger og handlinger får meg til på et vis å tenke på
Charles Dickens ”A Christmas Carol”….Og ”Oliver Twist, men uten den
gode avslutningen…)
NORGE BRYTER MENNESKERETTIGHETENE
Denne lille fortellingen avdekker flere brudd på menneskerettighetene:
deriblant en rekke artikler i FNs barnekonvensjon, bl.a artikkel 14:
1. Partene skal respektere barnets rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet.
2. Partene skal respektere foreldrenes, eventuelt vergenes, rett og
plikt til å veilede barnet om utøvelsen av hans eller hennes
rettigheter på en måte som er i samsvar med barnets gradvise utvikling.
3. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning kan
bare undergis de begrensninger som er fastsatt ved lov og som er
nødvendige for å beskytte offentlig trygghet, orden, helse eller moral
eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.
EMK Artikkel 9. Tanke-, samvittighets- og religionsfrihet,
1. Enhver har rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og
religionsfrihet; denne rett omfatter frihet til å skifte sin religion
eller overbevisning, og frihet til enten alene eller sammen med andre
og såvel offentlig som privat å gi uttrykk for sin religion eller
overbevisning, ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.
2. Frihet til å gi uttrykk for sin religion eller overbevisning skal
bare bli undergitt slike begrensninger som er foreskrevet ved lov og er
nødvendige i et demokratisk samfunn av hensyn til den offentlige
trygghet, for å beskytte den offentlige orden, helse eller moral, eller
for å beskytte andres rettigheter og friheter.
FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter artikkel 18.
1. Enhver skal ha rett til tankefrihet, samvittighetsfrihet og
religionsfrihet. Denne rett skal omfatte frihet til å bekjenne seg til
eller anta en religion eller tro etter eget valg, og frihet til alene
eller sammen med andre, offentlige eller private, å utøve sin religion
eller tro gjennom gudstjeneste, iakttagelse av religiøse skikker,
andaktsøvelser og undervisning.
2. Ingen må utsettes for tvang som vil kunne innskrenke hans frihet til
å bekjenne seg til eller å anta en religion eller tro etter eget valg.
3. Friheten til å utøve en religion eller tro skal ikke være gjenstand
for andre begrensninger enn slike som er foreskrevet i lov og som er
nødvendig for å beskytte den offentlige sikkerhet, orden, helse eller
moral, eller andres grunnleggende rettigheter og friheter.
4. Konvensjonspartene forplikter seg til å respektere foreldres, og i
tilfelle vergers, frihet til å sørge for sine barns religiøse og
moralske oppdragelse i samsvar med deres egen overbevisning."
**************
Bergen, første søndag i advent, 29.11.2009
På vegne av et lite barn og hans familie – etter ønske og tillatelse fra familien
Gry Scholz Nærø
Norges representant og nestleder
Nordiske Komiteen for Menneskerettigheter (NKMR)
Statsviter (PhD) – Journalist (NJ)
kaktus (8. september 2010 kl. 10:56) under "Korset!":
vh håkon
http://www.youtu be.com/watch?v=_ ICcfbqUFZo
Holta har skrevet utrolig mye om Barnevernet rundt på nettet. Kanskje hjelper det litt? Men det er vel med barnevernet som med mange andre offentlige institusjoner. De har akkurat den samme statusen og makten som tilsvarende i et diktatur. Uangripelige, og uten fornuftig kontroll ovenifra. Man er totalt prisgitt “saksbehandlerne”.
Enkelte slike institusjoner trekker til seg helt spesielle mennesker. Norge er muligens det eneste landet i verden som ved lov har forbudt og benevne slike med sin rette diagnose. Så jeg tør ikke det.
Men ansettelsesprosedyrene og stillingsvernet i offentlig sektor, krav om fullført utdannelse på sosialistiske broilerskoler, kombinert med politikere som ofte har lave kompetanse, er muligens noe av den mest ødeleggende som finnes for Norge.
En folkevalgt individualist på stortinget sammenlignet politikerne politikerne med gullfisk i en bolle.
Et kjent utenlands fagtidsskrift skal visst ha sagt at Norge er det eneste landet i verden som har rå til å ha politikere med så lav kompetanse som tilfelle er.
Det hjelper å mobilisere nok mennesker og mange nok ressurspersoner.
Vi er så vidt i startfasen.
Men jeg merker forskjell på barnevernsofrene vi møter. Tidligere var de gjerne livredde, nå har de fått argumenter og er en del av en folkebevegelse som nærmer seg 30000 mennesker. Det betyr mye for mange.
Tro om vi om en del år har mennesker fra miljøet som tar doktorutdanning, leder store foreninger, blir ordførere, går inn i utdannelsesystemet etc etc…
Når det blir alment kjent at vi arbeider mot et historisk rettslig oppgjør mot de som bryter menneskerettighetene, og at vi er Norges mest hurtigvoksende folkebevegelse, samtidig som vi har fakta og kvalitetsforskning på vår side, så kan det jo stagge en og annen tenkende overgriper.
Arild Holta skrev:
Gledelig!
Det å vite at man står helt aleine i livet mot en autoritær overmakt er svært nedbrytende. Mye verre en folk tror.
Jeg har noen ganger beklaget meg over at Gud har skapt menneskene så avhengige av hver andre.
Holta skal ha full honnoer for det han gjoer for aa rette soekelyset mot maaten Barnevernet opererer paa.
Inntil for et par aar siden trodde jeg at Holta overdrev en god del – og tenkte at fyren var litt ekstrem.
Det siste aaret har jeg sett paa naert hold hvordan en kristen familie paa Vestlandet er blitt trakassert p.g.a. deres kristne tro og det faktum at de driver med hjemmeundervisning.
Paa tross av at enhver barnevernssak iflg. loven skal avsluttes etter 3 mnd. eller maksimalt 6 maaneder (i ekstreme saker) har denne familien levd i konstant frykt i mer enn 2 aar for at barna skal bli tatt fra dem.
To dager foer jul i fjor fikk de som “julehilsen” fra Barnevernet at barna deres ville bli fratatt rett over jul.
Dette ble jo en “fin” jul for familien.
Saken er enda ikke avsluttet og de venter naa paa ny julehilsen fra Barnevernet.
Veldig mange kristne har en naiv tillit til at myndighetene i Norge vil oss bare vel, og at dersom noen blir fratatt barna saa har de vel gjort noe galt.
Vi skal vaere klar over at en del av disse familiene staar i aller fremste linje i aandskampen.
Det er helt korrekt slik Geir har oppfattet situasjonen. Det såkalte barnevernet bryr seg ikke om 3 måneders grensen, heller ikke om 6 måneders grensen. Gjør man et “internettstudium” gjennom å google ordene barnevern og lovbrudd, så finner man at Fylkesmannen slår ned på dette i en del tilfeller av svært mange. Dette er altså dokumentert.
Det som ikke er like klart dokumentert, er at i fylkesnemnda kombinerer barnevernet det å være aktor med det å være ekspertvitne.
Altså: Det aktor sier er bevis. Det motparten sier er benekting av bevis (påstått virklighet).
Er det da rart barnefjernerne vinner nesten alltid?
I tillegg kommer at fagdommerne ofte står på barnevernets “lønningsliste”. De er gjerne utredere for barnefjernerne. Dømmer de mot barnevernet, så mister barnevernet tillit til dem, og de får ikke flere oppdrag. Korrupsjon kaller man slike økonomiske bindinger i andre tilfeller.
Da er jeg enda ikke kommet til “faget” barnevern og deres hjelpere innen klinisk psykologi.
“Faget” kan enkel formuleres slik: Nesten ingen ting av det de driver med bygger på kvalitetsforskning. Det er kun overbevisninger, idéer, ideologi, moralisme etc som kalles “fag”.
Derfor kaller vi det sosio-babbel og psyko-babbel.
Jeg liker å kalle det “sosionisme” for å understreke at det er en “isme” – ideologi som prakkes på mennesker med politimakt.
Hele bv-systemet er pill råttent fra ende til annen, og må stoppes.
Bufetat: Virker barnevernet, spør fagutviklingsleder i barnevernet.
http://www.forskning.no/artikler/2009/november/235541
Han svarer på sitt spørsmål at de ikke vet noe om det på de fleste områder, og sier det er et etisk spørsmål.
Jeg finner det å være et kristent spørsmål: Gud gjør ikke forskjell på folk, og Bibelens bevisburde var på minst 2-3 pålitelige mennesker. Selv mange straffesaker i Norge når ikke opp til det. Og barnevernet er ikke i nærheten en gang.
Dette burde f.eks KrF tenkt på, men jeg har aldri hørt om en KrF’er som tror på en slik bevisførsel. Derimot tror mange på tvang som føre var. Fra en rettsikkerhetssynsvinkel kan det oppfattes som straff uten forbrytelse.
Erfaringsmessig, gjennom min kones kamp mot BV for sin to barn, gjenkjenner jeg, i form av dokumenter, denne tvangsstyringen: Overvåking, avhør, psykisk manipulering, tilståelser som ikke har rot i virkeligheten, straff som ikke står i forhold til gjort handling, innvolvering av fagfolk i alt, hjernevasking(du er syk osv).
Derfor kommer ikke denne historien som en bombe hos meg. Men den er mer vanlig enn det vanlige folk klarer/tør å tenke seg, fordi vi lever i et “demokrati” og fagfolk vet jo hva de gjør, ikke sant? De gjør det så enkelt for oss, slik at vi slipper å tenke selv(manipulering av virkeligheten).
Det er svært destruktivt å få påprakket diagnoser. Det ekstreme psykiske presset fungerer gjerne som hjernevask, sammen med bv’s opinionsdanning. Man er nødt til å konkludere som bv for å beskytte familien mot å bli skadet. Derfor er svært mye av det som kalles “frivillig” ikke noe annet enn tvang.
Såkalte omsorgstiltak har økt følgende skriver SSB:
År og antall
1997 | 4 735
1998 | 4 845
1999 | 4 949
2000 | 5 136
2001 | 5 261
2002 | 5 511
2003 | 5 693
2004 | 5 826
2005 | 6 006
2006 | 6 120
2007 | 6 301
http://www.ssb.no/barneverng/arkiv/tab-2008-09-17-02.html
Så langt jeg vet, har det også steget i 2008 og 2009, og ligger an til å øke i 2010. Altså har vi hatt en økning på dramatiske ca 40%.
Oppå dette skal vi altså ha ytterligere en voldsom økning grunnet endringer i loven.
http://www.facebook.com/event.php?eid=178382333945&index=1
Disse økningene kommer uten vitenskapelig dokumentasjon for familiens forferdelighet. Det ligger kun propaganda og makt bak økningene.
Fikk denne triste tilbakemeldingen i dag, som jeg har anonymisert:
Det er trist at ikke flere kristne våkner opp!
Jeg synes det er veldig trist(et mildt ord) at så mange familier opplever en slik tragedie som det er å bli fratatt sine barn.Flott at Arild står på for å hjelpe og støtte disse som er offer
Jeg tror og at kristne er klar over dette og ønsker hjelpe,men kanskje ikke på måten din Arild.Men i bønn kan vi alle være med
Her svarer jeg generelt, så du trenger ikke ta til deg alt jeg skriver under.
Jeg tror på bønn, men ikke som en unnskyldning til å ikke følge Gud, slik veldig mange kristne bruker bønn.
Jesus snakker om å gi folk det de trenger.
Et feilsitat:
Matt 25:35f
35 For jeg var sulten, og dere bad. Jeg var tørst, og dere bad. Jeg var fremmed, og dere bad.
36 Jeg var naken, og dere bad. Jeg var syk, og dere bad. Jeg var i fengsel, og dere bad.
Jeg er lei av kristne som bare ber nå og då som et unntak fra sitt daglige opprør mot Gud.
Ellers lurer jeg litt på hva som menes med “måten din”, en en holdning man finner hos mange.
Jeg arbeider på en mengde forskjellige måter. Og de fleste av disse metodene har ikke kristne noe imot, og bruker de selv hele tiden.
Det mange kristne virker til å ha mest imot, er at jeg er storkjeftet overfor mennesker med makt. Kristne opphøyer mennesker med makt, på samme måte som Jesus sa at hedninger gjorde.
Luk 22:25f
25 Da sa han til dem: Folkenes konger hersker over dem, og de som bruker makt over dem, kalles velgjørere. (Jfr: “velferdsstaten” fra dagens maktmennesker.)
26 Men slik er det ikke blant dere. Den største blant dere skal være som den yngste, og lederen skal være som tjeneren.
Så tar kristne noen av Paulus ord, og bruker de til å slå ihjel Jesu måte å være på, som er et eksempel for oss. Ja, de tilintetgjør også ordene til en mengde i gudsmenn i GT.
Slik leser ikke jeg Bibelen. Tvert imot tolker jeg Paulus i lys av Jesus og i lys av GT. Samt i lyset av åpenbaringsboken og Daniels bok. Da får man et annet bilde av saken.
Enhver makt må også leve med at det finnes konkurrerende makt – opposisjon. Hele vårt politiske system – demokratiet – baserer seg på det. I tillegg til maktfordelingsprinsipp (Adskilt storting, regjering og domstoler). Jeg tror på å bygge ut konkurrerende makt mye mer for å hindre maktmisbruk. Da kan man ikke ha en “tam” holdning overfor etablert makt.
Kristne i Norge er så hykleriske. De tror på lovbrudd i andre land (bibelsmugling, ulovlig evangelisasjon, ulovlig demokratibygging). Kommer man til eget land, så gjelder noe helt annet. Da skal man krype for overgrepsmyndigheter som oppfører seg helt forferdelig mot mennesker.
Paulus måtte mane til ro overfor myndigheter, blant kristne flest, for å hindre at myndighetene drepte så mange kristne.
I Norge har vi ikke mye av den slags myndigheter. Men vi kommer til å få det, fordi man ikke konfronterer synden deres nok, som profetene i GT, døperen Johannes og Jesus gjorde.
Ja, ikke passer vi på maktfordelingsprinsippet heller, men aksepterer at et politisert rettsvesen, forvaltning, politi og liksomekspertise fungerer i en korrupt blanding for å knuse familier.
Mika 3:11
11 Hennes høvdinger dømmer for gaver, hennes prester lærer for betaling, og hennes profeter spår for penger, og enda stoler de på Herren og sier: Er ikke Herren midt iblant oss? Det kommer ingen ulykke over oss.
Esek 22:27
27 Stormennene iblant dem er lik ulver, som raner og røver. De utøser blod, de ødelegger menneskeliv for å samle urettferdig vinning.
Sef 3:3
3 Høvdingene i den er brølende løver. Dommerne er som ulver om kvelden, de gjemmer ikke noe til om morgenen.
1Kong 18:18
18 Han svarte: Jeg har ikke ført ødeleggelse over Israel, men du og din fars hus, fordi dere har forlatt Herrens bud og har fulgt Ba’alene.
Noe så stygt har jeg aldri beskyldt noen enkeltperson for.
Og da er jeg enda ikke kommet Jesus heftige ord til fariseere, eller døperens kritikk av Herodes. Eller Paulus kritikk av andre kristne ledere!! Inkludert Peter!
Jeg er visst ikke den første til å kritisere de med makt… Det er bra mye av Bibelen som må fjernes om man skal slutte med kraftig myndighetskritikk.
Arbeidet jeg driver er fremgangsrikt. Så kan jo folk la være å tro på det, når fakta viser fremgang.
Arild Holta skrev:
Helt enig med deg i dette.Vi må ha gjerninger,og det betyr vel å hjelpe eller gi folk evangeliet
Jeg tror man løser flere ting ved å vende det andre kinnet til,men kanskje det er frykt og ikke respekt
Har egentlig ikke tenkt så mye over det
Nå er vi vel og satt til ulike oppgaver her i livet,og Herren legger forskjellige ting foran oss og på hver sin måte,fordi vi ikke er like
Jeg synes det er bedre å trekke seg unna enn å slåss
lealiss skrev:
Som oftest, og for de fleste er det nok helt korrekt det!
Noen måtte sloss når “vi” (mange land) skulle få ytringsfrihet, demokrati, slutt på slavedriften etc. Beklageligvis så er det slik. I så måte er den kampen jeg gjør lite å skryte av. Disse menneskene våget sine liv. Jeg risikerer kun bøter, stengte nettsider etc.
Vi skal jage fred, sier Bibelen. Dessverre tror jeg ikke vi får fred på dette feltet uten en (forhåpentligvis ikke mer enn!) verbal kamp.
Noen kommer sikkert til å gå amok. Det har tidligere vert drap på sosialarbeidere. Men jeg vil forsøke å få denne kampen til å gå mest mulig fredelig for seg.
Jeg bestemmer imidlertid ikke over andre mennesker.
Ord må vi bruke, dessverre. Er mennesker forferdelige mot andre, så ser jeg det nødvendig å opplyse om at disse er forferdelige.
Det virker til å
1. forebygge.
2. få flere til å stemme barnevernskritisk.
3. få fagmiljø til å våkne.
4. samle mange av de som opplever overgrep.
5. få flere med myndighet bevisst problemstillingen.
6. Etc
Ellers så gir vi miljøet både forskningsargumenter og ideologisk forsvar. Det hjelper over tid.
Men det tar tid å snu et land. Og vi trenger mange ressurspersoner og mange støttespillere.
I år har folkebevegelsen mot barnevernsovergrep passert 30000 mennesker. Det må befestes. Jeg har også planene klare for 100000. Er vi heldige, så blir det til neste år. Er vi uheldige så tar det flere år. Det er mange faktorer som kan spille inn. Ikke minst at vi er for FÅ som driver arbeidet fremover.