Skrevet av: Jeg så nylig Rick Joyner fortelle om en nærstående pandemi som skal ramme denne verden: H5N1 i mutert versjon! Det var på GOD TV i februar. Han følte nærmest at han selv ble feid av banen, men Herren reddet ham i drømmen. Salme 91 er en viktig salme i så måte!
Dette er det mest skremmende jeg har hørt, selv om jeg er under Den Høystes vinger og skygge. Spanskesyken tok livet av ca. 50 millioner fra 1918-20 i verden samlet sett, og i Norge mener jeg ca. 35 000 døde.
Denne nye fugleinfluensaen vil trolig bli mye verre! Forskerne sto jo fram og sa at dette vil sannsynligvis skje, og de venter egentlig bare på NÅR det skjer. Dette var ofte på nyhetene for fire-fem år siden.
Rick Joyner har troverdighet siden de forutså profetisk oversvømmelsen av New Orleans i 2005. Allerede i 1999 begynte Herren å mane menigheten hans å forberede hjelpearbeid til denne katastrofen. De stod klar og var kanskje de mest aktive og effektive hjelparbeiderne av alle, selv om de besto av vanlige mennesker. Gud var med, for en av ofrene skjøt en av menighetsmedlemmene i bakhodet med pistol! Mirakuløst rikosjerte kulen og hun fikk kun litt vondt i hodet! Dette er endens tid, og vi skal ikke frykte annet enn Ham!
De sanne troende trenger enda mer forberede seg på tiden som kommer, for fra nå av skal det ikke lenger være mulig å leve ugudelig og samtidig i overflod. Dommen har begynt.
"In Joshua 3:16,we are told the waters of the Jordan “which were flowing down from above stood and rose up in one heap, a great distance away at Adam.” This could have been translated that the waters of the Jordan “were rolled back all the way to Adam.” It was no accident that this little town was named “Adam,” just as there are no accidents at all in Scripture. This was a prophecy that when God’s people begin to pass through this baptism in the Jordan, we will begin possessing all of the promises of God that we are called to inherit, and death will be rolled back all the way to Adam! This means that all of the death which was the consequence of the Fall will be reversed."
Her skriver Joyner om Josva og folket som gikk over Jordanelven – som symboliserer død. Folket gikk over på tørt land, men "vannberget" sto helt inn til en liten by som het Adam. Altså går menigheten imøte lyse tider der løftene oppfylles, mens verden fylles av død. Men vi skal ikke nyte velsignelsene (rikdom, helse, suksess) kun for oss selv, men for å få inn HØSTEN. Høsten er tidsalderens ende, sier Joyner og viser til Matt. 13:
"The Lord said that “…the harvest is the end of the age…”(Matthew 13:39), and we read in Joshua 3:15 that “…the Jordan overflows all its banks all the days of the harvest…” This speaks of how death will be overflowing all of its banks all of the days of the harvest, which is the end of the age. Because of this we can expect such natural and human disasters to increase during the coming times."
Les hele det lange brevet, skrevet i 2005, her:
http://www.morningstarministries.org/Publisher/Article.aspx?id=1000012988
For å si det med en amerikaner jeg kjenner: "WAKE UP AND SMELL THE COFFEE!"
Jeg har alltid hørt at Jordanelven er et symbol på LIV.
Ta det helt rolig, Saaland.
Det går nok bra likevel, skal du se
Hvis de PREKTIGE eldsterådene i menighetene kunne være litt mer som disse, “I’m a living witness!” som the Rance Allen Group synger;
“gamle” menn som danser og beveger føttene og danser litt fra side til side, uten å lage fanfare og show ut av det, så ville mange, mange mennesker like å gå i menigheter i Norge igjen, og tenk om disse endetidsprofetene heller kunne begynne å lese litt om “Hønemor som trodde at himmelen skulle falle ned?” Gled deg i mellomtiden!
http://www.youtube.com/watch?v=tidQE_U3CyM&feature=PlayList&p=E365357DD24D2101&playnext=1&playnext_from=PL&index=43
Jeg kom i skade for å blande Rick Joiner med Rick Warren i en tidligere komentar til fugleepedemien som ble forutsagt av R Joiner.Beklager !!
Ikke fuglevirus: Nedenfor er noen fakta vedrørende både Rick Joyner og Rick Warren. Pest eller forførelse. Hva er farligst for Guds folk?
Rick Joyner og hans menighet:
http://nogoofyzone.wordpress.com/2009/01/25/scary-stuff-from-false-prophet-and-false-teacher-rick-joyner/
Rick Warren fakta og bibelske vurderinger:
http://nyt-i-natten-arkiv-emner.blogspot.com/2007/01/rick-warren.html
Om New Age tankegang og innflytelse i kristenheten:
http://www.josafat.no/Tema_i_fokus/2006/Haahr_Poul_Erik_12_2006_Kirkeveakstbeveagelsen_og_New_Age.pdf
Kanskje er dette ny informasjon for deg?
Håper du setter deg inn i dette – under bønn til Gud om sann veiledning i lys av Skriften.
Enig med deg, Saaland, om at bekjennende kristne nå må WAKE UP. Ikke for fuglevirus eller kaffelukt :),
men for fremmed ild, for villfarelsen i endetiden (Matt. 24,4).
“Vær edrue, Våk!” er Guds ord til sitt folk. (1.Pet.5,8)
Det vil nå vise seg om profetiene til Joyner og Wilkerson går i oppfyllelse…(Jona ble arg da folket omvendte seg, jeg må passe meg for å gå i den fella – det beste er jo omvendelse og at vi blir spart!)
Før man kritiserer Joyner vil jeg som ovenfor nevnt peke på deres aktive innsats under “Katrina” i New Orleans i 2005. De var varslet år i forveien, og stod klar til å hjelpe i nøden. Menigheten fikk best skussmål av alle, og de fikk t.o.m. tilbud om få bygge opp en hel by og kalle den “Morningstar”. Dette var de dessverre ikke beredt til, men det viser at Herren forbereder sin menighet til å være som Josef og Daniel. Israelsfolket fikk sølv og gull mm. da de forlot Egypt, og Salomo sier jo flere steder at det som den ugudelige tjener gjemmes for den rettferdige.
(Det er så sin sak å kritisere mange pinsevenner og karismatikere for å tillate gjengifte av skilte, men å diskvalifisere dem helt av den grunn i Guds rike er grovt…)
Rick Joyner er en falsk profet. Hans falske profetier og ubibelske lære er avslørt og påvist av flere bibeltro kristne ledere.
Jeg nevner dette Saaland, fordi jeg velger å tro at du ikke har studert lenkene mine – og at du ikke har fått nok informasjon om Joyner til å foreta en bibelsk vurdering. Håper at du tar dette vel opp og vil finne ut av sannheten.
Ellers – med sorg ser vi dette skjer også i dag, det som Bibelen sier: Mange skal bli forført – fordi de ikke ville la seg advare.
Rick Joyner er nært knyttet til de såkalte Kansas City profetene (Mike Bickle mv), “Ny apostolsk reformasjon” og deltok sammen med bl a forførere som John Arnott og velsignet Todd Bentley og Lakeland villfarelsen.
Joseph R. Chambers – en bibeltro pinsevennpastor, har gransket Joyner og sier:
“Første gang jeg leste noe skrevet av Rick Joyner merket jeg umiddelbart mørkets ånd og forførelsens ånd.
Å lese Joyners skriverier er som å lese New-age litteratur.”
Dette skrev Chmbers i 1998. At Chambers har rett, får vi tydelig bekreftet nå 10-11 år senere når vi ser den uhyggelige og demoniske ånd og de ubibelske manifestasjonert i Jøyners forsamling.
Se min første lenke i innlegget mitt over.
Den som er født på ny, tar til seg Bibelens advarsler om forførelser og formaninger til å ikke følge fremmede lærdommer. En kristen skal holde seg til den sunne lære: Bibelen.
Mine får hører min røst, jeg kjenner dem, og de følger meg, sier Herren Jesus Kristus, Joh.10,27
Bibeltroende kristne advarer derfor mot Rick Joyner.
David Wilkerson er blandt de bibeltroende ledere som advarer mot “lattervekkelsen med den ånd og de lærdommer som bl a Rick Joyner, John Arnott, Rodney Howard-Browne mfl. representerer.
Måtte det finnes oppriktige kristne – fra ulike sammenhenger – som leser dette, og som vil informere og advare andre innen sine forsamlinger mot ovennevnte forførere og den ånd de er formidlere av.
Les mer om Joseph Cambers informasjon om og bibelske vurdering av Rick Joyner her:
http://www.deceptioninthechurch.com/newapostolic.html#rjoyner
Er helt enig! Disse Kansas city profetene må absolutt advares imot.
Jeg vet at det er mange som vil gå imot oss som sier noe imot disse, men det bryr jeg meg ikke noe om mer. Jeg vet at disse er falske.Desverre er de veldig populære.
Var i den kristne bokforretningen her idag. Bøkene til bl.annet Rick Joyner og Todd Bentley står utstillt og får mest plass blant bøkene. Det er så trist og se
Andrew Strom er en som var med i Kansas City
bevegelsen men som forlot den etter at han såg at det var falskt. Han har skrevet en bok om falsk vekkelse i forbindelse med Lakeland “vekkelsen”.
Jeg er sikker på at det er en falsk ånd i denne “Latter bevegelsen”. Det finnes absolutt ingen frykt for verken Gud eller Guds ord! Hva tror verden om oss kristne når de ser at en kristen leder ikke engang kan holde en tale ut ifra Guds ord fordi han begynner å le ukontrollert når han tar fram Bibelen? Hva er det forsammlingen får ut av et slikt møte? Vet de i det hele tatt at Gud er en hellig Gud?
For meg er det vanskelig å skille Wilkerson fra menn som R.H.Browne, Yonggi Cho, Aril Edvardsen og Joyner for å nevne noen.
Teologisk skille går på gjengifte, det er jo alvorlig nok. Men å dømme hele kristenheten som organiseres i Lausanne-bevegelsen er et drøyt stykke.
Billy Graham er visst også på feil spor ved å opptre økumenisk.
Ja, selve organiseringen av kirkesamfunn er jo suspekt ut fra en slik tenkning. Greitt nok å være mest mulig tro mot apostlenes gjerninger slik sett.
Men så kommer man til det åndelige, og da er motspørsmålet: Hvordan praktiserer du 1.kor 12(mirakelgaven ikke minst)m.fl. vers? Jeg har selv erfart såkalte bibeltro, men åndelige nådegaver er nærmest fraværende. Kritikken av “latter rain” er jo etter mitt skjønn kritikk av dåpen i den Hellige Ånd. Dette er vanskelig å diskutere – enten er det Ånden eller så er det en annen ånd! Mange påstander framsettes i ditt kildemateriale, men skriftbasert alternativ savnes (selv om jeg ikke har lest alt ennå).
Min påstand er at det man ikke har kontroll over, det tar man avstand fra. Det kan snike seg inn vranglære overalt, innen hvert kirkesamfunn uavhengig av teologien som sådan. (Hvordan lærer du f.eks. med hensyn til barnedåp?)
Apologeten, Så fint alt det du informerte om! Profet Kent Simpson som ble invitert 13 ganger til Norge kommer også ut av denne Kansas-city-profetene-vekkelsen.
Og det var dét jeg prøvde å si, da jeg svarte moderator Andreas: At om man har så lite å le av at man er nødt til å “lyve” én gang i året, den første april, for at vi kristne skal bli “lurt” og le, så kan Gud t.o.m. vende det til noe morsomt. For Gud ler, står det i Bibelen, av mennesker som står Ham imot. (Det er lov å spøke)
For det andre, hvis vi kristne i Norge er så deprimerte at vi må gå på lattervekkelsesmøter hos Hanvold, hvor de amerikanske pastorene (Michael Moore) og “gospelsangerne” (McCurdy) ikke gidder/klarer å lese fra Bibelen under HELE møtet (!), fordi de kniser sånn sammen med folk i salen, da ønsker jeg bare å poengtere at det finnes morsommere og mer
oppbyggelige musikkvideoer på YouTube, enn der. Det pågår en “lattervekkelse” i Norge, som ikke er av Gud. Vi må be om nådegaven til å dømme mellom åndene.
Må si meg helt enig med deg Hildegunn og andre som også vil stå på KUN Bibelens grunn.
Som Bibelen lærer.
Jeg har faktisk ganske mange Norske Bibler, men der er ikke en hvor der står ett eneste ord om barnedåp. Så da vet du nok hvordan jeg forholder meg til den !
Akkurat som Johannes og Jesus med flere gjorde.
For de som vil lese en fyldig, bibelsfundert tekst vil jeg anbefale denne oversettelsen av RICK JOYNER.
Til Apologet: kritikken mot Joyner stemmer ikke overens med helheten i hans undervisning – har du lest ham på hans egne premisser med åpent sinn? Vis meg gjerne hvor han tar feil eller er ubalansert!
“Ridderne i skinnende rustning
Her kommer en ny artikkel av Rick Joyner. Denne gangen skriver han om Malteserordenens djervhet, utholdenhet og mot. Han viser oss at de egenskapene som disse hadde på det “fysiske” plan, slike egenskaper skulle vi kristne ha på det åndelige plan. Dette er igjen Rick Joyner på sitt beste, og burde leses av alle kristne som hungrer etter vekkelse. For sikkerhets skyld vil vi understreke at dette ikke er noen legalisering av hemmelige ordener. Men vi ser stadig i historien at Gud kan bruke alle jordiske makter og myndigheter til å virkeliggjøre sine planer og hensikter, uansett deres åndelige gehalt. Gud kan “vende kongers hjerter” som vannbekker.
Arne K. Thuv
I de første dager av dens nye årtusen står vi foran noen av de største utfordringer og muligheter som menneskeheten noensinne har stått overfor. Aldri har det vært slikt mørke og forblindelse, eller slikt lys og sannhet. Vi lever i fullbyrdelsen av Esajas 60:1-2: “Stå opp og bli lys! For ditt lys kommer, og Herrens herlighet går opp over deg. Se mørke dekker jorden, og mulm folkene, men over deg skal Herren opp gå, og over deg skal hans herlighet åpenbare seg”. Gjennom det voksende mørke, vil et større lys skinne. Den mørkeste og tyngste delen av natten er rett før dagningen. Endog om det blir mørkere og kaldere så er det bare bevis på at dagningen er nær.
Allerede ser vi tegn på at dagningen er nær Esaia 21:11-12 fastslår hva som må være det endelige profetiske spørsmål: “Vekter. Hvor langt er det på natten? Vekter! Hvor langt er det på natten? Vekteren svarer: Det kommer morgen, men også natt, vil dere spørre, så spør- kom igjen “. Morgenen kommer, men også natten. Vi må fortsette å spørre. Det vil være på grunn av mørket og lyset at det tredje verset i Esaia 60 vil bli fulIbyrdet: “Og folkeslag skal søke til ditt lys, og konger til den glans som er gått opp over deg”. Mørket vil forårsake at lyset i menigheten vil åpenbare seg mye sterkere, sammenlignet med at nasjonene skal vende om til det sanne evangelium om Jesus Kristus. Så midt i mørket skulle vi alltid se etter lyset som Herren vil bringe fram og dra oss nærmere lyset.
Mørket
Nylige studier indikerer at man ikke er lenger oppfatter noen forskjell i moral mellom kristne og ikke kristne. Skillsmisseraten blant evangeliske kristne er nå større enn for den vanlige befolkningen. Andre undersøkelser har beregnet at så mange som halvparten av kristne menn er hengitt til pornografi. Andre har indikert at kristne har aborter på nesten samme prosent som ikke-kristne.
I bare de siste årene, er jeg blitt fortalt av direksjonen på store hotell, at når de i de siste årene har hatt konferanser fra et spesielt kirkesamfunn, så er etterspørselen etter pornografiske filmer blitt tredoblet. En velkjent kristen leder fortalte meg at hvis alle pastorene i hans forsamling som hadde hatt utenomekteskapelige forhold, ble tvunget til å gå av, så ville det ikke være noen pastorer igjen.
I en relativt liten gruppe, møtte jeg mange kvinner som var blitt presset av pastoren å ta abort fordi barnet tilhørte han. Det var et par tilfeller hvor døtrene til pastorene ble presset av deres far å ta abort, fordi de ikke ville at deres datters ubetenksomhet skulle skade deres tjeneste. Da jeg snakket med en kvinne som har en spesiell tjeneste for kvinner som har tatt abort, ble jeg sjokkert over å finne hvor utbredt disse ting er i Kristi kropp. Vi opplever en nedbryting av moralen i menigheten. Det er på tide å ” blåse i alarm på Sion ” (Joel 2:1). Fienden er ikke bare i portene, han plyndrer oss på innsiden. Vi må finne svar på tre grunnleggende spørsmål:
Hva har skjedd med oss?
Hvorfor skjedde det?
Hva kan gjøres?
Selvfølgelig er der mange kristne og kristne ledere som lever i den høyeste standard av integritet og moral. Det vil alltid være en trofast 1evning, men det er ikke rett at bekjennende kristne bare skal være en levning på dette område! Menigheten er kalt til å være salt på jorden og lys i verden. Det som skjer i menigheten i dag, er tragisk i historisk sammenheng. Som Herren Jesus advarte i Matteus 24; 12-13: “Og fordi urettferdigheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos de fleste”. Han taler ikke om verden her. De som lever i verden har ikke Guds kjærlighet som kan vokse seg kald. Han snakker om troende hvis kjærlighet vokser seg kald på grunn av lovløshet. Vi ser i Romerne 6:19 at lovløsheten begynner med urenhet: “Jeg taler på menneskelig vis for deres kjøds skrøpelighets skyld.
For liksom dere før bød deres lemmer frem som tjenere for urenheten og rettferdigheten til urett, by nå deres lemmer frem som tjenere for rettferdigheten til helliggjørelse!”. Mange har falt i dødelige feller av pornografi fordi de ikke har villet bekjenne utroskap. Men som vi ser i teksten ovenfor; urenhet leder til lovløshet, og så ytterligere lovløshet. Veldig få har plutselig falt i utroskap, men de ble gradvis dratt inn i en felle. Endog hvis man ikke faller i en aktuell handling av umoral, kan urenhet i seg selv diskvalifisere oss fra å komme inn i Guds rike. Jesus advarer oss i Matteus (7:21-23): “Ikke enhver som sier til meg: Herre! Herre! skal komme inn i himlenes rike, men den som gjør min himmelske Faders vilje. Mange skal si til. meg på hin dag: Herre! Herre! Har vi ikke talt profetisk ved din navn, og utdrevet onde ånder ved ditt navn, og gjort mange kraftige gjerninger ved ditt navn? Og da skal jeg vitne for dem: Jeg har aldri kjent dere; vik bort fra meg, dere som gjorde urett”! Disse ting blir ikke tolerert hos kristne. Vi blir advart i Åpenbaringen 21:8: ” Men de redde og vantro og vederstyggelige og manndraperne og horkarlene og trollmennene og avgudsdyrkerne og alle løgnerne, deres del skal være i sjøen som brenner med ild og svovel; det er den annen død”.
Paulus gjorde det klart at de som praktiserer slike ting, ikke vil arve Guds rike: “Eller vet dere ikke at de som gjør urett, ikke skal arve Guds rike? Far ikke vill! Verken horkarler eller avgudsdyrkere eller ekteskapsbrytere eller bløtaktige eller de som synder mot naturen, eller tyver eller havesyke eller drankere eller baktalere eller røvere skal arve Guds rike.” (l.Korint.6:9-10) “Men kjødets gjerninger er åpenbare, såsom : utukt, urenhet, skamløshet, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, kiv, avind, vrede., stridigheter, selvhevdelse partier, misunnelse, mord, drikk, svir, og annet slikt; om dette sier jeg dere, liksom jeg forut har sagt, at de som gjør sådant, skal ikke arve Guds rike ” (Galat.5:19-21).
Lukk denne åpningen til helvete
Denne sjokkerende og dramatiske utgildning av moralen hos kristne har skjedd for det meste de siste få årene. Da jeg søkte Herren om hva som skjedde, gav han meg Matt.7:1-2: “Døm ikke forat dere ikke skal dømmes! For med den samme dom som dere dømmer med, skal dere dømmes “, En av hovedgrunnene til denne oppløsningen av moral blant kristne var vår urettferdige dom av Jim Bakker og Jimmy Swaggart. De hadde alvorlige feil som ikke kunne bli oversett, men den vanlige responsen fra menigheten var fordømmende istedenfor å hjelpe dem. En slik respons til enhver søster og bror åpner opp for helvetes porter. Galaterne 6:1 erklærer, “Brødre! Om også et menneske blir overlistet av noen synd, da hjelp ham til rette, dere åndelige med saktmodighetens ånd; men se til deg selv at du ikke blir fristet “. Det trengs gjenopprettelse, og det er mer enn tilgivelse.
Det hjelper en person å komme tilbake til stedet som de falt fra. Jeg ble gitt dette skriftstedet for noen få år siden, og fikk høre at hvis menigheten ikke lærte å gjenopprette de som hadde falt, så ville vi falle i de samme problemene. Mange som fordømte Jimmy Swaggart for hans problem med pornografi er opplagt bundet til de samme problemene, og mange av disse har falt i de samme fellene. Mange som fordømte, var kristne ledere, hvis fall har skadet utallige andre, og sirkelen fortsetter bare å utvide seg og fanger bare flere og flere i denne forferdelige åndelige døden. Dette er ikke en appell for oss til å overse synden hos lederne, eller noen i det hele tatt, men heller det motsatte. Skriftene er også klare på at vi må dømme de som er inne i menigheten. (1 Kor 5:12) Men denne dommen innebærer ikke fordømmelse. Men når slike ting blir åpenbart i en person, skulle vårt ansvar være å hjelpe dem, ikke fordømme dem, gjøre det i vennlighet, så ikke vi selv blir fristet.
Da Jesus så hva som var galt med verden, fordømte han ikke den. Han la ned sin liv for den. Hvis vi er av Hans Ånd, vil vi gjøre de samme. Hvordan skal ikke-troende noensinne tro vårt evangelium om forløsning, hvis vi ikke lærer å gjenopprette og forløse våre egene? Å fordømme andre som faller, er ikke Kristi sinn. Det er den formen for stolthet som fører til fall, og vi er inne i et forferdelig fall. En ting som vi må gjøre for å lukke helvetes porter, som har forløst urenhet og umoral inn i menigheten, er å vende om fra enhver urettferdig dom vi har hatt mot Bakker, Swaggart, eller noen andre som har falt. Skriften er klar på at hvis en mann er fanget i noen synd, så er det åndelig å gjenopprette dem. Vi trenger å hjelpe dem å vende om og finne gjenopprettelse, mens vi søker våre egne hjerter, vender om fra våre egne feil, vender oss om fra synd som til sist kan diskvalifisere oss fra Guds rike.
Et jubelår
Herren gav meg et stort håp og løfte. Han kommer til å gi menigheten et jubelår. Han kommer til å tilgi gjelden og gjenopprette arven til alle som er blitt bundet, hvis de bare vil vende om til Ham og søke Hans nåde. Omvendelse er ikke bare å vende om fra synd, men å vende om til Gud. Vi kan ikke kjempe mot disse tingene i vår egen styrke. En omvendelse for mange av oss involverer også å tilgi andre. Tilgivelse er grunnen for kristendommen. Hvis vi ikke tilgir, beveger vi oss fra grunnvollen for vår tro. Hvis vi tilgir andre, vil vi bli tilgitt. Herren gav meg I. Kor 11:31 som et ord for dette året: ” Men dersom vi dømte oss selv, ble vi ikke dømt”.
Det er bedre å falle på Klippen og være sønderknust, enn å la Ham falle på oss og knuse oss til støv. Dette året, hvis vi vil dømme oss selv og vende oss fra vår urettferdighet, så vil Han ikke dømme oss. Hvis ikke, vil Hans dom begynne med Hans hus. Hvordan kan Han dømme verden når Hans folk gjør de samme tingene? Dette året tilbyr Herren barmhjertighet og nåde. Han vil tilgi syndene til dem som vender om og kommer til Ham. Han kommer også til å reise opp kraftfulle gjenopprettelsestjenester, som er salvet til å bringe helbredelse til alle som har lidd på grunn av skilsmisse, abort, utroskap, avhengighet o.s.v.
De kommende riddere av Den Hellige Ånd
Som Esaias erklærer: “Når fienden kommer som en flodbølge, skal Herrens ånd reise opp et banner mot ham” Herren reiser endog nå opp sanne riddere i Den Hellige Ånd, som vil konfrontere det store mørke i vår tid. De vil ha samme natur som Pinehas, som sto opp og konfronterte plagen over Israel så den ble stoppet. Det ble regnet Pineas til rettferdighet for alle tider (Salm. 106:30-3 1). Disse ridderne vil på samme måte stoppe plagen som nå feier over Kristi kropp, og de vil få en evig belønning for sin tjeneste. Pg.a. dem vil hellighet, renhet og ære, bli aktet igjen. På tross av det makeløse stormløp av det djevelske i vår tid, så skal Herren bringe fram en menighet i renhet, uten flekk og rynke. Herren kommer til å ha en herlig, hellig brud som er verdig for en slik Konge. Disse åndelige ridderne kommer både for beskyttelse av og forberedelse for bruden. Den fantastiske historien om ridderne av St. Johannes er en profetisk parallell til ridderne av Den Hellige Ånd som kommer. Det følgende er en kort historie om Johannes ordenen i et profetisk perspektiv.
Mot som forandrer verden
Storverkene som ridderne av Johannesordenen gjorde i middelalderen, er en av de sterkeste beretninger om tro, mot og utholdenhet siden bibelske tider. Tre ganger sto noen få hundre riddere av St. Johannes stand mot kraftfulle armeer. Forholdet var som hundre mot en. De besluttet seg til å holde sine løfter og aldri bøye av for fienden av korset. De holdt ut i noen av de mest forferdelige slag bølge i krigføringens historie ,og de kunne ganske enkelt ikke bli fordrevet bort fra den grunnen som de hadde proklamert for Guds rike. Herren kaller nå fram åndelige krigere med den samme besluttsomhet, til å gjøre i ånden det som disse sjelene fulle av mot gjorde i det naturlige. Disse moderne krigerne i ånden, vil ikke bare innta sin posisjon på jordisk territorium, men stå på sannhet, og den bibelske standard for ære, integritet, og moral. De vil også forsvare de fattige, undertrykte, og de som blir urettferdig behandlet. Om de er få eller mange, så vil de nekte å overgi selv det minste område til fienden. Ved sin tro og utholdenhet vil de stenge veien for hordene fra helvete, og vende dem ryggen.
Spotte-testen
Før de enorme slagene, foraktet nasjonene i Europa medlemmene av Sankt Johannes-ordenen (S.J.O.) som “levninger fra fortiden”. Kristne ledere nektet å sende dem forsyninger eller forsterkninger, fordi ingen trodde de hadde en sjanse mot de store moderne islamske hærene. Men på tross av dette for måtte man for å bli en ridder av S.J.O. love å aldri gi etter for fiendene av korset. Selv om slike løfter og ridderskap ble betraktet som gammeldags og urealistisk, vernet disse ridderne om æren. Deres ord bandt dem og de holdt sine løfter. Flesteparten av disse ridderne døde, og alle ble såret, men de ga ikke etter for fienden. Gjennom de sterkeste kampene, ba de sårende og dødende om å bli båret inn i den tøffeste delen av slaget, så de kunne dø med et sverd i hånden for å forsvare kristen grunn. De store nasjonene i Europa som hadde foraktet dem, sto snart i ærefrykt over deres mot og anerkjente deres seire. Herskere som hadde spottet dem, satte i gang nasjonal feiring for å ære dem. Noen erkjente endog at deres mot hadde reddet dem fra å bli erobret av islam. Til denne dag er det flere nasjoner som feirer St. Johannes dag for å minnes dette. Spott, forakt og misforståelser er tester som enhver sann ridder måtte utholde. De fleste av ridderne for S.J,O. døde uten å vite om den ære som ble gitt dem senere. De fleste døde uten å vite om deres endelige seier over de Islamske hærene. Vi må ikke kjempe de gode kampene for å ære mennesker, men for Gud. Det er Hans lønn som vi søker. De fleste vil ikke være omgitt av annet enn forakt og misforståelser fra mennesker, endog fra de som vi er kallet til å forsvare.
Kallet
Selv om våpene i vår krigføring ikke er kjødelige, men åndelige, så er det store og evige leksjoner i historien om S.J.O. De enorme krigene som de kjempet, kan vi overføre til dagens kamp for evangeliet, familien, og vår nasjon. Vi må også se i øyene, at det aldri er noe alternativ å gi etter. Fienden av sannheten bygger for øyeblikket festningsverker av forførelse og korrupsjon i en hver nasjon og kultur, også i selve menigheten. Men sanne riddere av ånden samler seg for å innta sin posisjon mot hordene fra helvete, og kjempe inntil seieren er vunnet. Disse ridderene bygger nå sine egne festningsverker av sannhet, ære og sant åndelig ridderskap. De kan ikke tape.
Sannheten om korset vil seire. Den enorme seier for sannheten er allerede vunnet. Endog i de mørkeste tider som kommer, vil det være sterke sjeler som vil fortsette å kjempe. De vil ikke vike tilbake selv om de blir konfrontert med de verste odds. De vil kanskje være få i antall på jorda, men armeen i det himmelske vil være på deres side. De vil stå inntil mørket har veket til side og dagningens lys begynner å komme fram. Som ridderne av S.J.O,, kan de også forvente liten hjelp fra de “kristne nasjonene”. Men deres styrke består ikke i antall eller i noen av de andre tingene som denne tidsalders mennesker anser som styrke. Sannheten er sterkere enn noe menneskelig våpen. For om vi vandrer i kjødet, så strider vi dog ikke på kjedelig vis; for våre stridsvåpen er ikke kjødelige, men mektige for Gud til å omstyrte festningsverker, idet vi omstyrter tankebygninger og enhver høyde som reiser seg mot kunnskapen om Gud, og tar enhver tanke til fange under lydigheten mot Kristus (2 Korinter 10:3-6).Vi må ikke falle i fiendens snare og bruke kjødlige våpen. Våre våpen er mye sterkere enn geværer eller bomber. Da Herren talte, kom himmelen og så jorden til syne.
Sannheten talt gjennom salvelsen er mer kraftfull enn alle armeer på jorden samlet. Men dette siste verset viser at lydigheten må være fullstendig før vi kan få overgitt en slik kraft. Vi kan ikke beseire den store sjelefienden hvis han har et grep på våre liv. Når kristne har prøvd å vinne med kjødelige våpen i verden, har det uunngåelig ført til noen av de verste, avskyeligste ting som noensinne har skjedd. Verden husker dette, men kristne som er uvitende om vår egen historie, gjentar ofte de samme feilene, i hver ny generasjon. Guds rike vil ikke komme med makt eller kraft, men ved Guds Ånd (Sak.4:6). Når vi studerer Johannes-ridderne, som var slike briljante krigere, må vi forstå at vi er kalt til å gjøre ting i Ånden, hva de gjorde i det naturlige.
Helbredelse-krigerne
11088 grunnla en munk, broder Gerard, to tilfluktssteder for pilgrimer i Jerusalem. Ett var for menn og ett for kvinner. Disse ble verdens første hospitaler. Han innviet dem til minne om døperen Johannes. I 1113 ble tjenerne for disse hospitalene organisert som en uavhengig orden, og tok navnet S.J.O. De er enda til denne dag anerkjent som grunnleggere av det moderne hospital. Det er også
derfor det berømte Malteserkorset, Johannes-ordenens fane, pryder ambulanser og hospitaler rundt omkring i verden som et internasjonalt symbol på håp for syke og sårede.
Selv om målsettingen for denne ordenen var omsorg, besluttet de å etablere en krigsarme etter hvert som konflikten mellom islam og kristendommen økte. Den skulle også beskytte pilgrimene mot røver-bander som herjet i landet. Denne armeen kom for alltid til å bli berømt for sine krigsdåder Men S.J.O. glemte aldri at deres første oppdrag var å betjene syke og sårede. Dette ble kombinert med krigføring i denne unike ordenen. På samme måte er helbredelse kombinert med åndelig krigføring utøvd med Åndens sverd. Siden ridderne gjorde alt som de tok sin hånd i ut fra hele sitt hjerte, fikk de utført mye mer enn de hadde visjoner om eller hadde planlagt. Selv om det ikke var noen større krigsgenier i deres rekker, vant de tilsynelatende overnaturlige seire ved ganske enkelt å holde sitt ord. Akkurat som de nektet å vike fra det område de hadde erobret, så nektet de også å ta imot æresbevisninger. Så deres ydmykhet ble samkjørt med deres bragder, og disse sanne edle menn var i stand til å forsvare seg mot de sterkeste armeer på jorden på den tiden.
Seir og nederlag
Tross alt var korstogene muligens de største tragediene i kristen historie. Noen av de største internasjonale tragediene i verden i dag har sine røtter i deres dårskap. De var ikke bare menneskelige tragedier, men også strategisk. På den tiden var Constantinopel en av de to største byene i kristenheten, såvel som det sterkeste skjold som de kristne nasjonene fra Europa hadde mot islam. Denne store byen bød korsfarene gjestfrihet på deres vei for å kjempe for å frigjøre Jerusalem, men til gjengjeld ble byen plyndret og herjet av dem. Dette resulterte i delingen av de østlige og de vestlige kirkene, så vel som Constantinopels overgivelse til islam (I dag er Constantinopel en del av Istanbul i Tyrkia). Likeledes har dette største nederlag for kristendommen ført til at kristne bevegelser og kirkesamfunn har plyndret hverandre. Hver gang dette skjer, så svekkes hele kristenheten. Det fører alltid til at mange faller i hendene på fienden. Vi har å gjøre med forræderi.
Korstogene falt inn i forførelse fordi styrkene som ble sendt ut fra de kristne nasjonene, ofte ble ledet av kjødelige menn, hvis sanne mål var jordisk erobring, ikke åndelige. Dette har fortsatt blitt modellen for mye av menigheten i dag. Dette er årsaken til at mange av våre store seire vendes til store åndelige nederlag. Apostelen Peter advarte om det i Filippene 3:8-19. “For mange er, som jeg ofte har sagt dere og nu med tårer sier igjen, fiender av Kristi kors. De ender i fortapelse, de har buken til gud, og de setter sin ære i sin skam, de som attrår de jordiske ting”. Vi må forlange innvielse med bibelsk standard av moral og renhet for enhver som vil bli anerkjent som leder i menigheten. Vi må forkaste ledere og tjenester som er selvutnevnt, “De som kaller seg selv apostler, og de er det ikke”.
Vi må gjenkjenne og forkaste dem som er motivert ved sjalusi og selviske ambisjoner, som vi ble advart om i Jakob 3.14-18. “Men hardere besk avind og trettesyke i deres hjerter, da ros dere ikke mot sannheten og lyv ikke mot den. Denne visdom kommer ikke ovenfra, men er jordisk, sanselig og djevelsk; for hvor der er avind og trettesyke, der er uorden og alt som ondt er. Men den visdom som er ovenfra, er først og fremst ren, dernest full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil, uten skrømt. Men rettferdighets frukt såes i fred for dem som holder fred”. Sjalusi og selviske ambisjoner vil lede til “Uorden og andre djevelske ting”. Vi må ikke tillate vår kurs å bli devaluert mer ved å kompromisse på det klare Guds ord om renhet. Det ville være bedre for bevegelser eller kirkesamfunn å miste alle sine ledere og starte med nye, endog mindre modne, enn å overse det klare bibelske mandat for renhet i lederskapet.
Fienden
Som den østlige og vestlige kirke delte seg og falt inn i konstant krangling seg imellom, ble Islam samlet under briljante og dyktige ledere. Da korstogene til slutt endte i uenighet, hadde det tyrkiske ottomansrike reist seg til å bli det mest kraftfulle og kultiverte rike i verden. Etter å ha overvunnet Midt-østen, mye av Afrika og øst-Europa, sto tyrkerne i ferd med å fare henover resten av Europa. De gjenværende kristne nasjonene i Europa var så innviklet i politiske og religiøse kriger med hverandre at de ikke kunne reise opp en felles arme til å stå imot dem. Det så ut til ingenting kunne hindre denne islamske tidevannsbølgen fra å fullføre sin undertvingelse av Europa.
Har vi ikke på samme måte sett de fiendtlige maktene samle seg og bli sterkere, mens menigheten er blitt svakere ved våre egene indre stridigheter? Edle enhetsbevegelser har reist seg og noen utfører store ting. Bruer av tillit blir bygd mellom store deler av Kristi kropp som tidligere har vært i opposisjon til hverandre. Dette er oppmuntrende, og selvfølgelig verd våre anstrengelser, men fortsatt er kristendommen mer delt enn noen annen religion, mens mørkets makter samler seg til det som vel må bli finalen og det siste slaget mellom lys og mørke.
Ridderene i enhet
St. Johannes orden ble utformet av sønnene av adelsfamilier fra alle de forskjellige nasjonene i Europa. Og selv om mange av disse nasjonene var i krig mot hverandre, så opplevde aldri S.J.O. en alvorlig splittelse innen deres egne rekker. Gjennom all disharmonien som de opplevde i sine egne nasjoner, så holdt disse ridderne fokus på hvem den virkelige fienden var, og beholdt enheten seg i mellom. Løftene som ble krevet av dem, å aldri gi etter for fienden av korset, krevet også forsvar av kristen enhet og at man aldri skulle løfte sverdet mot en annen kristen nasjon. Vi må lære å gjøre det samme.
Et bord i fiendens nærhet
Med unntak av noen få sårende som var blitt båret til båter i havnen, så døde hele garnisonen av ridderne av St. Johannes i Jerusalem som de siste kristne forsvarere av Palestina. Beretningene om deres tapperhet oppildnet beslutningen for de resterende riddere fra ordenen som holdt til i Europa. De samlet seg og fant et hjem på Rhodos. Rhodos var beliggende sentralt i forhold til muslimenes skipslinjer i Egerhavet, rett utenfor hovedlandet Tyrkia, hjertet av det ottomanske rike. Selv om noen trodde det var den farligste plassen for dem å bygge deres hjemmebase, betraktet ridderne dette som å være en fordel i stedenfor et problem. På samme måte plasserer Herren garnisoner av åndelige riddere i hjertet av fiendens territorium. På steder som Los Angeles ble en stor bølge av utsvevelser forløst utover hele verden. Herren etablerer tropper i sannhetens arme, som vil plyndre fienden.
I byen New York, setet for den siste avgud, kjærligheten til penger, etablerer Herren Sin egen garnison av sanne riddere som vil plyndre fienden. I store sentre med djevelskap og åndelig korrupsjon over hele verden, samler Herren Sine egne styrker av noen av de mest edle og tapre åndelige krigere som verden noensinne har sett. De er ikke skremt av det djevelske rundt dem. De har mye større tro på kraft i sannheten enn på kraften i bedrag. De også ser også på sin plassering som en fordel og som en sjangse til å plyndre fienden inntil hans framgang er stoppet.
Lederskap
Rhodesiske sjøfolk var berømte for sitt sjømannskap, og de instruerte ridderne i dette. Disse lærte fort og ble snart kjent for å være noen av de dyktigste marinesoldater i verden. I drømmer og visjoner representerer skip ofte ledere. På samme måte vil Herrens åndelige riddere som holder på å bli reist opp, lære lederskap og dukke opp som de største ledere som verden noensinne har sett. De vil skape mer fordi de kjenner Skaperen. De vil ha store ressurser fordi de har lært å få maksimalt ut av ethvert talent som er betrodd dem. De vil være de dyktigste strateger, fordi de vil se med Herrens øyne.
Kjempe uten opphold
Goliat skremte armene i Israel, skriftene forteller oss at de samlet seg morgen og kveld. Det er åndelige armeer i dag, som vil “samle” seg hver gang menighetsdøren er åpen. Men som de truede armer i Israel, utfordrer de aldri fienden. S.J.O kastet ikke bort noe tid, frimodig gikk de til angrep. 1150 år var ridderne meget effektive i sjøslag. Tyrkerne ble så motløse at de endog ikke ville prøve å utvikle sin egen marine. Til slutt var det effektiviteten i deres angrep som ble betraktet som det eneste som hindret ottomanene i å innta resten av Europa, da deres forsyningslinjer ble konstant truet og plyndret. Akkurat som ridderne ikke ventet til de ble så sterke i antall som deres fiende for å starte å angripe dem, sa kan ikke vi vente til vi tror at vi er sterke nok til å føre krig. Alt vi trenger, er fullmakt fra Herren, salvelsen av Hans Hellige Ånd og beslutningen om å vær trofast mot Hans sannhet, Den defensive krigen som menigheten har drevet, fører til nederlag.
Selv om det er tider for å kjempe defensive slag, så er vi ikke primært kalt til dette. Det er tid for å angripe. Vi er de som har guddommelige, kraftfulle våpen. Som general Douglas McArthur en gang sa, da det kom rapporter om at hans arme var totalt omringet av fienden: “FIott”,angrip i hver retning, de kan ikke slippe unna denne gangen!”. Vi er bestemt til alltid å være overlegen i denne striden, inntil Herren kommer tilbake. Imidlertid må vi bestrebe oss på å gjøre det vi gjør med en slik fortreffelighet og åndelig dyktighet at vi er effektive nok til å holde fienden borte. Paulus skrev om hva vi skal gjøre når det gjelder selveste syndens mann Han sier i 2,Tess 2.7″For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nu holder igjen, ryddes av veien”. For så lenge som vi er her, med alle de ressurser som vi har, må vi bruke dem til å kjempe mot det djevelske inntil Herren tar oss bort,
Festninger av sannhet
Mens riddere utviklet sine sjøstyrker, så arbeidet de også kontinuerlig for å forbedre fortene på Rhodos. De var vise nok til å lære både den offensive og den defensive dyktighet om krigføring. Vi må også lære oss å angripe fienden effektivt, å angripe ham ved enhver anledning, mens vi samtidig forbereder våre forsvar mot uunngåelige motangrep. Akkurat som ridderne tilbrakte år for å lagre mat og ammunisjon mot angrepene som de visste helt sikkert ville komme, så forbereder de åndelige ridderne nå lagring av ammunisjon for de store slagene som kommer. Imidlertid er ikke deres ammunisjon piler eller kuler, men noe avgjort mer kraftfullt – de lagrer opp Herrens ord i sine hjerter.
Kjenn fiendens planer
Selv om vi må bestemme oss for å kjempe med sannhet og presse på i slaget inntil seieren er vunnet må vi kjempe med visdom. Ettersom splittelse og indre konflikter fortsatte å fortære Europas kraft, så falt varselropene mot Islam på steingrunn. På samme tid samlet en av de mest briljante lederne i historien, Mehmet, Islam. Han snakket et halvt dusin forskjellige språk flytende og innehadde omfattende kunnskap i litteratur og vitenskap. Han reiste opp det kulturelle, økonomiske og militære til en slik fortreffelighet at hans folks nivå passerte de europeiske nasjonene i Europa.
Vi må erkjenne at vår fiende på samme måte har noen av de beste lederne i dag. Han har beseiret både litteratur og vitenskap. Hans påvirkning innen kultur, økonomi, og endog innen det militære er makeløs. Fienden i dag ser på menigheten med forakt og arroganse, og tror at ingenting kan hindre ham fra hans endelige erobring av kristendommen. Men det er en hær som er forberedt til å ta sin plass og stoppe hordene fra helvete. Imidlertid er vår kraft å finne i Guds nåde, og han gir sin nåde til de ydmyke. Vi må gå forover med tillit til vår Gud, og ydmyke i oss selv. Dette er grunnlaget for visdom som vil seire.
Slaget
Mehmet var en erobrer som hadde Alexander den store som modell. Han marsjerte mot Constantinopel og erobret byen. Europa sto så foran hans armeer som en åpen skattekiste. Men likevel hindret de vedholdende angrep fra ridderne på hans forsynings linjer framrykkingen. Det krevde et oppgjør med den lille ordenen, noe som ledet til en av de mest ekstraordinære slag i historien. 11480 sendte Mehet sine dyktigste generaler og en arme på 70 000 mann for å knuse 600 riddere og 1500 landverns-soldater på Rhodos. Det kristne Europa så ikke noe håp for ordenen mot slike odds og nektet å sende dem forsterkninger og forsyninger. Etter å ha landsatt sin arme, begynte Mehmets beleiringskanoner å ødelegge festningsmurene som ridderne hadde bygd opp i løpet av et helt århundre. Mengder av andre kanoner pøste prosjektiler over muren og inn i byen.
Lederen for ordenen var en franskmann ved navn d”Aubusson. Med stort framsyn forberedte han ridderne for beleiringen som han visste ville komme. Han hadde til og med bygget tilfluktsrom for landsbyfolket. På samme måte må lederne ha framsyn for å forberede slagene som helt sikkert kommer, slik at de kan verne det folket som de har fått ansvar for. Etter dager med bombardement angrep den første bølge av tropper St, Nicholas-tårnet, en utpost i byens festningsverker. Tyrkerne ble stumme ved den stive motstanden de møtte, og ble drevet tilbake med store tap. De fulgte dette angrepet med et enda barskere bombardement. De skjøt mer enn tusen kanonkuler pr dag inn i byen i flere uker.
Gradvis begynte murene i byen å kollapse. Tyrkerne snoket seg nærmere byen med sine rambukker. Om natten brant ilden over hele byen, slik at ridderne kjempet på murene ved dagen og kjempet med ilden om natten. De som var tilstede på Rhodos erklærte at scener fra helvete selv kunne ikke ha vært verre. Enda nektet ridderne å overgi seg. Vi kan også forvente våre at slag kan bli som i et helvete, fordi vi kjemper mot helvete selv. Djevelen vil slenge alt i sitt arsenal mot oss med ubønnhørlig raseri. Dette vil bli en kamp på liv og død, og sanne riddere i ånden vil betrakte døden bedre enn å kompromisse på sannheten som de er blitt betrodd. Den attende juni sendte tyrkerne den andre bølgen av krigere. Disse var spesielt utvalgt og kjent som de beste krigere i verden. De var blitt utpekt og trenet fra 7 års- alderen på grunn av sitt fysiske potensiale. Hele sitt liv var de blitt opplært til å kjempe. De hadde ikke lov til å gifte seg eller binde seg til noen form for familie-forpliktelse for å fokusere alle sine følelser og all sin energi på slaget. De hadde aldri opplevd nederlag.
Fienden av våre sjeler har på samme måte i dag reist opp en forferdelig arme som har vært forberedt til å angripe menigheten i den siste tiden. Det er okkulte grupper og gudsfornektere som bare har ett mål: å ødelegge menigheten. Imidlertid, de som tjener Herren ble kalt før denne verdens grunnvoll ble lagt for sin bestemmelse. Det spiller ingen rolle hvem fienden sender mot oss, vårt eneste valg er å stå. De tyrkiske elitesoldatene rykket fram under dekke av mørket og forventet å finne ridderne sovende. Til deres overraskelse var ikke bare ridderne våkne, men sto på sine post og ventet på dem.
Heller ikke vil åndens riddere bli funnet sovende på sin vakt. Der blir reist opp profeter og vaktmenn som kjenner til fiendens planer. De vil ha Herrens krigere klare og vente på å vende hver plan av fienden inn i hans eget bakhold. Mens tyrkerne møtte ridderne, fyltes natten med lyden av geværild og klingende sverd inntil daggry. Ottomanenes generaler forventet å vandre inn i fortet ved soloppgang, men ved det første lyset fra daggry, ble en utrolig secne åpenbart. Mengdevis av døde tyrkere fløt i festningsgraven rundt St. Nieholas-tårnet. Hele den tyrkiske arme var stum av overraskelse av å se ridderne fremdels stående på de medtatte murene, enda utfordrende, og deres flaggsymbol bevege seg i vinden. Deres største sjokk korn da de så sine gjenværende tropper trekke seg tilbake. Uansett hvor fryktelige fiendens angrep er, hvis vi står imot ham, så vil han fly. Hvis vi står, sa kan vi ikke tape.
Angrep fra innsiden
Tyrkerne hadde aldri opplevd et slikt militært tilbakeslag. De bestemte seg til å plante agenter i byen, som utga seg for å være forsvarere av de kristne (mange av Sultanens tropper var fra kristne nasjoner). Disse spionene var snart i stand til å gjøre stor ødeleggelse og skape alvorlige taktiske problemer for ordenen. De frustrerte ridderne ble presset både innenfra og utenfra. Hver dag så ut til å presentere en ny krise som truet med å bli deres ulykke. Befestningen skrumpet inn overalt, og de verste ødeleggelsene var på de mest strategiske punktene. Enda nektet de å gi opp. Men da tyrkerne begynte å samle seg for et nytt stort angrep, forventet man fra begge sider at dette var enden. Fienden vår har også plantet sine agenter i menigheten, akkurat som han gjorde blant Herrens egne disipler.
Der er mange som i det skjulte vil gjøre sitt djevelske arbeid med ødelegende effektivitet. Deres natur er “anklageren av brødrene” og deres primære mål er å skape splid og få kristne til å se med mistenksomhet på hverandre. Fienden ser ut til å forstå, til og med bedre enn de hellige, at et hus som er splittet ikke kan bestå. Men likevel vil de sanne ridderne av korset ha bestemt seg for å kjempe for sannhet og rettferdighet inntil enden.
Det siste slaget
Med konstant bombardement som nesten hadde gjort hele byen til pukkstein, den 27de juli, begynte det siste store angrepet. Sultanen sendte sine bashi-bazouk-tropper først. Disse var leiesoldater som ble betraktet som kostbare, og bølge etter bølge ble slått ned av forsvarene. Kroppene av bashi-bazouk-troppene fylt snart grøfter og strømmer og laget menneskelige bruer som ledet opp til murene. Dette hadde vært strategien til de tyrkiske generalene. De trøtte og sårende forsvarerne fikk så se en stor bølge av fryktelige elitesoldater som reiste seg og begynte å bevege seg, nå mer besluttsomt enn noensinne på grunn av deres tidligere ydmykelse. Tyrkerne løp forbi St. Nicholas tårnet, som hadde tatt støtet av hoved angrepene i måneder. De svermet over hovedfortet i byen.
Ridderne kjempet for hver centimeter av grunnen, som tyrkerne betalte dyrt for. Snart ble grunnen dekket av deres døde. D”Abusson med en pil i låret, ledet et dusin riddere og tre flagg bærere opp en stige på muren hvor den store mesteren mottok flere sår. Så slengte en tyrker “en mektig struktur” av et spyd rett gjennom d”Abussons brystplate, punkterte hans lunge. Han ble dradd ut av slagsmålet akkurat da fienden gjorde et brudd i forsvaret og begynte å overøse byen. Det ble åpenbart at slutten var kommet for S.J.O. Tyrkerne fortsatte å kaste seg selv mot de gjenværende ridderne med bølge etter bølge av friske tropper, gjennom mann mot mann-kamper over glødende stein, i noe som så ut til å være “verre enn helvete selv”.Ridderne og deres evne til å forsette å påføre ødeleggelser overrasket tyrkerne. De begynte å bli engstelige, til og med de sinte elitetroppene. Akkurat på det mest kritiske punktet i slaget, over røyken og støyen av dette forferdelige infernoet, kom plutselig flagget til d”Abusson til syne på det gjenværende brystvernet.
Han ble holdt oppe av tre bærere i en slik skinnende rustning at vitner sa at de så ut som guder. Effekten på tyrkerne var sjokkartet. En bølge av frykt feiet gjennom de angripende troppene. De gjenværende bashibazouk- soldatende løp i slik frykt at de overgikk elitesoldatene. Innen noen minutter begynte hele den Tyrkiske armeen å oppløses i full forvirring og trakk seg tilbake akkurat i det øyeblikk seieren var innen rekkevidde. Mens tyrkerne flyktet, klatret ordenens skarpskyttere på veggene og utløste et dødelig regn av piler inn blant dem. Overraskende nok hadde de gjenværende ridderne nok styrke til et motangrep som rystet stoltheten til Sultanens tropper hele veien tilbake til leiren sin. Restene av armeen, som hadde vært ottomanenes stolthet flyktet fra øya. Hele verdens muslimer og kristne var stumme over seieren til S.J.O. De hadde ikke bare overlevd – de hadde seiret.
Hvis du ikke trekker deg tilbake, kan du ikke tape
Det er ikke noe som skremmer fienden mer en kristne som nekter å gjøre retrett. Selv om “hele verden ligger i det onde”, blir menigheten angrepet utenfra av hordene fra helvete, og djevelske agenter innenfra. Sannheten har overlevd enhver ødeleggelse, og den vil seire. Vi er lovt i 2. Korinter 2.14 : “Men Gud være takk, som alltid lar oss vinne seier i Kristus og ved oss åpenbarer sin kunnskaps duft på hvert sted”. Dette løftet er ikke avhengig av oddsene. Jo større odds mot oss, jo større vil seieren være. Vi kan ikke tape hvis vi ikke gir opp.
La ikke seirene overvinne deg
Noen av de mest ødeleggende nederlag i historien har fulgt en stor seier. Ridderne av S.J.O. visste det, og selv om de deres tilsynelatende skjebne ble vendt om til en stor mirakuløs seier, så var feiringen kort. Alle som var i stand til det, gikk øyeblikkelig i gang med å reparere festningsverkene og forberede seg for neste store angrep. Dette var karakteristisk for ordenens lederskap i denne kritiske tiden. De visste at å vinne krigen vil koste mer enn en enkel seier, uansett hvor praktfull den enn måtte være. Mange kristne ledere og bevegelser har i tidens løp vært tilfreds med en enkel seier.
Imidlertid finnes et lederskap som vil holde kampen oppe og presse på også etter store seire. De vil fortsette å kjempe inntil fienden er totalt ødelagt. Herren kom for å gjøre ende på djevelens gjerninger og Han sa at som Han var sendt, vil han sende oss. Vi er blitt gitt guddommelige kraftfulle våpen for å ødelegge fiendens festningsverk, og så lenge som en eneste sjel står i fare for å bli bedratt, må vi fortsette å kjempe.
Det andre slaget på Rhodos
Mens Mehmet marsjerte sørover for å begynne et nytt angrep mot ridderne, ble han syk og døde. Ridderne ble gitt mer tid og de brukte den viselig til rekruttering, trening og gjenoppbygging av fortene. 11520 besteg Suleiman “Den praktfulle” tronen til det ottomanske rike. Som Mehmet var han en lærd mann som kjente sin kultur og også en dyktig general. Under Hans lederskap reiste det ottomanske rike seg til de største høyder. Et år senere ble Phillippe Villiers de L’Isle Adam leder for S.J.O. Han viste seg også å være en stor militær leder. Adam var en utdannet aristokrat, en erfaren sjømann og en overgitt kristen. Han toriens mest strategiske slag.
Dette var hovedpersonene i et av historiens viktigste slag. 11521 sendte Sultanen den nyvalgte lederen for S.J.O. et “brev om seier”. I det skrøt han av sine nylige seire og ba lederen om å “glede seg med han over hans triumfer”. L’ Isle Adam var mer direkte enn diplomatisk, og han svarte at han forsto fullt ut Suleiman`s intensjoner om å gjøre Rhodos til sin neste seier. I det neste brev krevde Sultanen kort at Rhodos straks måtte bli overgitt, noe ordenen selvsagt ikke gikk med på. Sultanens hadde valgt et passende tidspunkt: Henry V111 av England hadde konfiskert Ordens eiendommer i Storbritannia. Frankrike og Spania var i krig, og Italia var utpint. Nok en gang kunne ikke de djerve ridderne forvente noen hjelp.
Igjen tok noen få hundre riddere opp kampen mot den sterkeste hær i verden. Vi kan også forvente at fienden vil forsøke å ramme oss når vi er mest sårbare. Vi må ikke gjøre oss avhengig av hjelp fra mennesker. Jesus Kristus er større enn noen hær som kan bli reist imot oss. Det er anslått at Suleiman samlet opp til 700 skip og 200.000 mann til det andre slaget om Rhodos. Det var 500 riddere og ca. 1500 vanlige soldater. Tyrkerne brakte opp slik en mengde av kanoner og bombekastere at det så ut som en skog for forsvarerne.
Deres beleirings-kanoner slynget kuler som var 9 fot i omkrets, og i månedsvis øste de tusener av disse inn over byen og dens festningsverk hver dag. Ridderne svarte med sitt eget artilleri, som var mye mindre i omfang, men meget effektive overfor relativt ubeskyttede tyrkere. Vi kan også forvente å være effektive. Vi leser i 1.John.5:19 :”hele verden ligger i det onde”. Etter hver seier som er vunnet, kan vi forvente at fienden vender tilbake med større kraft og større våpen. Endog når en demon er kastet ut, vil den forsøke å vende tilbake sammen med syv andre (Matt.12.43-45).Noen av våre største nederlag er kommet fordi vi tenkte at krigen var over etter bare ett slag. Etter enhver seier må vi forberede for et større slag, som helt sikkert vil komme.
Men la oss aldri glemme følgende skriftord: “Dere er av Gud, mine barn, og har seiret over dem, for han som er i dere er større enn han som er i verden”(I.John.4:4). I seks måneder slapp Sultanen løs en det kraftigste artilleri som verden noensinne hadde sett, bare avbrutt av bølger av angrep av noen av verdens mest fryktede krigere. Sultanen og hans generaler ble mer motløse for hver gang røyken fra slaget ble borte. Da dukket ridderne opp i sine glinsende rustninger, stående på den gjenværende festningsvollen. Ettersom beleiringen tærte på, begynte Sultanens strategi å forandre seg. Han respekterte mot, og han hadde aldri vært vitne til en slik tapperhet som disse ridderne hadde vist. På julaften kom Suleiman med et ekstra tilbud om fred til ære for de gjenværende ridderne.
Ener å ha hyllet deres mot og utholdenhet, gav han dem mat og ville sørge for hans egne skip fraktet dem dit hvor de ønsket å dra. Ridderne visste at de var for svake til å stå imot et nytt angrep, og Sultanens tilbud ga dem i hvertfall mulighet til å kjempe mot ham siden. To tusen mann hadde stått imot 200.000. De holdt stand i mer enn seks måneder mot det verste bombardement og infanteriangrep som verden noensinne hadde sett. Ottomanene betalte en forferdelig pris for Rhodos. Ikke bare hadde de mistet noen av sine beste krigere, de hadde mistet noe av sin selvtillit. På samme tid begynte kristne over hele Europa å tro at de kunne stå imot hordene av Islam og begynte å forberede sitt forsvar med økende tillit. Men de overraskende bragdene til S.O.J. var ikke over.
Et nytt hjem, et nytt slag
De gjenværende ridderne ble tilbudt Malta, en liten og relativt barsk øy midt i Middelhavet. De aksepterte dette og begynte øyeblikkelig å forandre de små sauebeitene til festningsområder som fremtidens Europa ville være avhengig av. Vi må også forstå at selv den minste lille forsamling kan være et kampområde for viktige slag mellom lysets og mørkets makter. Vi må lære å gjøre ethvert hjem til en festning, og forberede slag som vil påvirke manges skjebne. Med Rhodos i sin makt trodde sultanen at han kunne valse gjennom Europa med liten motstand. Ingen kunne ha tenkt seg at den ødelagte S.J.O igjen ville stå i veien for ham. Men Ordenen reiste seg for å utfordre ham igjen.
Selv om Ordenen var meget redusert i både antall og rikdom, hadde de fremdeles sin tro, sin besluttsomhet og sitt mot intakt. Mens de bygde fortene på Malta, begynte ridderne også å bygge skip fra hvor de igjen kunne angripe muslimsk skipsfart. Det var på denne tiden at den berømte muslimske piraten, Barbarossa, var blitt utnevnt til høyeste admiral i den tyrkiske flåte. Mens S.J.O, var svak, bygget han den ottomanske marine til en stormakt. Snart begynte voldsomme sjøslag å rase fra den ene enden av middelhavet til den andre. De fleste av slagene var uten særlig betydning, men de holdt verden i spenning. En betydningsfull seier for den tyrkiske flåten ville nok ha vært begynnelsen til slutten på det kristne Europa. Det var de hardnakkede sjøfarende ridderene av St. Johannes som stod i veien for en slik tyrkisk seier. Igjen gjorde ridderene seg forhatt hos tyrkerne.
Forandring av vakten
11546 døde Barbarossa og Dragut påtok seg kommandoen av den økende tyrkiske flåte. 11550 slo ridderene denne flåten ved Mahdia. 11557 døde L”Isle Adam og Jean Parisot de la Valette ble leder for ordenen. Adelig og med høy utdanning hadde la Valette engang vært galleislave hos tyrkerne i 4 år. Han var 63 år gammel da han ble leder og han viste seg å være en stor leder som L”Isle Adam og d’Abusson før ham. Hele den muslimske verden krevde ødeleggelse av S.J.O. Noen ganger hadde Suleimann blitt rasende på ridderene og andre ganger fryktet han dem og visste at de ikke kunne overvinnes uten at han betalte en stor pris. Til slutt presset folkeopinionen ham til å gå til angrep på Malta. 18 mai 1565 ble den tyrkiske flåten sett av en vaktmann på fort St.Elmo på utkanten av øya.
Slaget om Malta
Den ottomanske flåten som nærmet seg Malta, var som en hel skog av master som beveget seg over sjøen. Aldri før hadde en mer kraftfull armada vært samlet. Med dem kom en tilsynelatende endeløs mengde av sultatens beste Janissaris, regulære soldater og mer enn 4000 Iaylars – religiøse fanatikere som drepte for fote. Denne tyrkiske makten kom for å angripe 540 riddere, tusen fotsoldater og litt mer enn 3000 maltessersoldater. Til forskjell fra Rhodos hvor det bare var et fort og en by, var ridderene på Malta spredd utover mange fort og byer. Militære strateger betraktet dette som en alvorlig mangel, men det presset tyrkerne til og spre troppene også. Og den nye lederen for ordenen var genial. I alle situasjoner kunne han utnytte enhver mulighet. Vi også må lære å forsvare enhver forsamling på hvert sted og i hver by. Vi må se på ethvert angrep mot enhver menighet som et angrep mot oss alle.
St. Elmo”s ild
Ottomanenes general Pasha dirigerte mesteparten av sine styrker for å innta St.Elmo, det lille fortet som voktet over hovedhavna. Ingen forventet at lille St.Elmo skulle holde ut lenge. Den ville skytinga fra tyrkerens tidligere beleiring på Rhodos var nå blitt erstattet med matematisk presisjon og nøyaktighet. I mange dager ble fortet utsatt for dødelig bombardement fra tre sider. En kveld mens La Valette var i rådsmøte på fort St. Angelo ble han forstyrret av en uvelkommen delegasjon. Noen få riddere hadde sluppet ut av St. Elmo for å fortelle han at St. Elmo ikke lenger kunne holde stand. La Valette, som var en helt fra Miodos, hånte disse unge ridderne som uverdige for deres opphav Han sa til delegasjonen at de ikke trengte å vende tilbake til St.Elmo men at han ville sende en delegasjon for å hjelpe dem. Da tigget den lille troppen fra St. Elmo om å få tillatelse til å vende tilbake til sin post, hvilket La Valette tillot. Så snart som de hadde vendt tilbake, sa La Valette til sitt råd at han visste at det lille fortet var dømt til undergang, men de måtte kjøpe mer tid hvis resten skulle ha noen sjanse.
I denne siste konflikten, må vi lære at det ikke kan være noen tilbaketrekning fra et enkelt fort av sannhet. Alle kan være skuffet for en tid, og vi må oppmuntre hverandre til å vandre i kjærlighet og gjøre gode gjerninger. Der vil være offer; men enhver må kjempe for at fienden må betale mest mulig, og kjøpe mer tid for resten. Nå kom det så mye røyk og ild fra St.Elmo at det så ut som en vulkan som spydde ut steiner Selv om det virket umulig at noen fremdeles kunne være i live der, så holdt de unge ridderne stand og slo tilbake angrep etter angrep. Da ankom Dragut med en frisk skvadron av skip og forsterkninger. Draguts nærvær økte moralen til hele den tyrkiske styrken, og han påtok seg personlig kommandoen over styrkene. Han brakte med seg flere batterier for å øse sin dødelige ild over St. Elmo. Dette fortsatte uten stopp i hele tre uker. Da kanonene avsluttet ildgivningen, begynte Janissarene hemmelig å forflytte seg.
De trodde nok at det ikke var noen i live i det lille fortet. Begge sider ble overrasket da angrepet ble slått tilbake. Rasende brakte Dragut fram nesten alle batterier som de hadde og begynte et bombardement så tungt at hele øya ristet som i et jordskjelv. Neste dag sendte Dragut det andre massive angrepet mot det lille fortet med Layalarsene etterfulgt av Janissarene. St. Elmo forsvant under en sky av støv, røyk og ild. Timer senere, da røyken hadde lettet, ble ridderne i de andre fortene og likeledes tyrkerne igjen overrasket over å se korset til St. Johannes igjen svaie over ruinene. La Valette ble så beveget at han sendt en forsterkning av noen av sine beste krigere til det lille fortet, men de styrkene som omringet det, var for sterke, og de måtte vende tilbake.
St.Elmo”s seier
Den følgende dagen fortsatte Dragut bombarmentet av St. Elmo. Det var færre en 100 mann igjen i fortet, og nesten alle var såret. Da bombardementet stoppet, kastet bølge etter bølge av Sultanens beste krigere seg mot det som var igjen av fortet. Mens de gjenværende ridderne tok oppstilling, lot de som var for svake til å stå, seg bære inn i slagsmålet, så de kunne dø mens de konfronterte fienden for siste gang. Da den siste ridderen falt visste ottomanenes generaler at prisen hadde vært for høy. Det lille fortet som ingen hadde trodd kunne holde ut i mer enn noen få dager, hadde suget ut styrken fra den tyrkiske hær og berøvet Sultanen tusenvis av hans beste krigere. Blant dem som han mistet, var hoved-kanonlederen, og aller viktigst, Dragut selv, som falt for et kanonskudd. Slaget om Malta raste i mange måneder. Krise etter krise kom, men ridderne holdt ut. Europa ble til slutt så beveget at det ble sendt hjelp. Da 8000 soldater kom som forsterkninger for å hjelpe ridderne, seilte tvrkerne skuffet bort for aldri mer å vende tilbake. Ottomanenes rike fortsatte å være en verdensmakt inntil første verdenskrig, men Malta var deres høyvannsmerke. Den grense som ble skapt ved noen få tapre riddere, ble aldri igjen krysset. Restene av de skamslotte fortenes murer står enda på Rhodos og Malta til denne dag som minner om disse modige ridderne.
Europa feirer
Tre ganger hadde denne “foreldete levningen fra fortiden” holdt stand mot den største trussel som noensinne hadde reist seg mot Europa. Med et mot og en utholdenhet som verden neppe hadde vært vitne til tidligere, hadde ridderne av S.J.O. seiret. Bare 250 riddere overlevde fra Malta, og nesten alle disse var såret og skadet for livet. I England gjorde dronning Elizabeth det kjent at hvis Malta hadde falt, så ville sannsynligvis England også falt for Islam. Hun ga ordre til erkebiskopen av Canterbury om å lese opp en spesiell takk i alle kirkene i landet hver dag i tre uker. Resten av Europa feiret ved å vise respekt og anerkjennelse for sin gjeld til ordenen som lenge var blitt behandlet på en nedlatende måte. På grunn av deres store bragder, ble flagget til ridderne av St. Johannes nå kalt “Malteserkorset”, hedret i alle nasjoner
Kort utdrag
Sannhet er mer kraftfullt enn noen løgn. Vi må ikke glemme at Herren utfrir ved mange eller få. Han forlanger tro, som blir demonstrert ved trofasthet og lydighet til Hans Ord. Herren kaller igjen på sanne riddere i ånden, som vil nekte å kompromisse på sin overbevisning. De vil stå for ære og sannhet, og nekte å gi etter, endog etter å bli konfrontert ved det største mørke i tiden. Vi må bestemme oss til ikke å gi en centimeter av grunnen til fienden, og også ta tilbake det som er blitt stjålet. Hele verden ligger kanskje i det onde, men vi må huske at “Jorden hører herren til – og alt det som fyller den, jorderike og de som bor der” (Salme 24.1). For så lenge som vi forblir på jorden, må vi ta en avgjørelse om at vi ikke vil overgi et eneste mål av den til sjelefienden.
Profetier om endetidsvekkelsen stemmer med 1.tim.2,4:”han som vil at alle mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse” + alle misjonsbefalingene i markus, matteus, lukas og apostelgjerningene.
ef 4,11 taler ikke bare om pastorer(hyrder), evangelister og lærere, men også om profeter og apostler.
Noen lærer at dette gjaldt kun de første kristne, og forsåvidt kan man være enige om at Paulus, Peter og apostlene står i en særstilling som kanoniserte i Guds Ord.
Likevel tror jeg på moderne apostler – men ikke på dem som bare SIER de er det. Kan de vise til Kristi sårmerker og lidelser, forfølgelser, fengslinger mm. da er man nok på sporet. Dette vil vise seg i åndelig autoritet, og ikke bare noen som “opphøyer seg over flokken, plyndrer dem og slår dem i ansiktet” (som paulus sa).
Det er ikke usannsynlig at menigheten vil reise seg som den modne mann i endens tid – det er jo uansett et verk av Herren selv! Han gjør jo under. Johs. 17,22-23 skal oppfylles av Herrens Ånd.
Dette er temaer som Joyner tar opp. Men han påpeker at kristen enhet må være sann og ikke politisk økumenikk.
Framtidens menighet
Denne visjonen av Rick Joyner handler om hans drøm om framtidens menighet, virker ekte og veldig sannsynlig. Uten visjoner forgår folket, står det i skriften.
Denne visjonen trenger vi å ta til oss i hjertet, og den ligger ikke så langt unna i horisonten etter hvert som Guds menighet modnes til.
I fjor spurte Jack Deere meg om hvordan jeg trodde at framtidens menighet ville se ut. Jeg hadde få svar klare, men dette spørsmålet fortsatte å utfordre meg. Jeg tror at det er godt for alle som er involvert i menighetsplanting å søke denne visjonen og arbeide den igjennom. Selvfølgelig må vi være sikre på at visjonen også er Herrens visjon for sin menighet. Jacks spørsmål presset meg til igjen å spørre om hva Herrens visjon er for «framtidens menighet.» Selvfølgelig har Han hatt denne visjon fra tidens begynnelse, og Han arbeider i oss for å bringe den fram. Hvis vi skal bli «kloke byggemestere» for Ham, trenger vi å se Hans planer, ikke bare følge vår egne idealistiske ideer. 1 Kor. 13:9 sier: «For vi skjønner stykkevis og taler profetisk stykkevis.» Derfor vet jeg at jeg ikke har hele bildet, men jeg ville like å dele med deg den delen som jeg har.
Å forstå såkornet
Å forstå kraften i såkornet er fundamentalt for å forstå Guds planer. Akkurat som et ekorn har hele eiketreet innkjørt i sin genetiske kode, så inneholder menighetens såkorn den åndelige genetiske kode for den modne menigheten som vil være Kristi brud. Det første århundrets menighet var såkornet. Den hadde inni seg den åndelige genetiske kode som trenges for at menigheten skal komme til modenhet. Når Herren bygger noe, gjør Han det rett, og vi kan være sikre på at menigheten har rett fundamentet. Imidlertid vil jeg også minne om at akkurat som ekornet ikke ser ut som et eiketre, så vil ikke den modne menigheten se mye ut som såkornet. Herren kommer ikke til å gjenoppbygge det første århundres menighet, men heller det 21 århundres menighet. De to vil være så ulike og forskjellige som ekornet er fra eiketreet. Likevel, det åndelige mønstret for det 21. århundres menighet finner vi i Apostlenes gjerninger, som er historien om det første århundres menighet.
Menigheten var en kult
Jeg brukte ikke tittelen bare for å få sjokkeffekt – den er meget treffende. Den første bruken av ord «kult» i historien var referanse til de første århundres kristne. På den tiden var dette ikke ment å være nedsettende, men de ble kalt dette fordi ordet «kult» ble utledet fra ordet «kultur.» Kristne var så forskjellige fra andre grupper av mennesker at de ble oppfattet å være en totalt annen kultur, som eksisterte innen nasjonene. De var så forskjellige fra verden. Er vi det?
Selvfølgelig har ordet «kult» i dag en annen betydning, og vi ville ikke like at det anvendes på oss. Likevel burde kristne være helt forskjellige fra alle andre mennesker. Vi skulle være et mye mer forskjellig samfunn, enn andre grupper. Som vi blir fortalt i 1 Peter 2:9-10:
«Men dere er en utvalgt ætt (en utvalgt rase Ampl.f.Bib.), et kongelig presteskap, et hellig folk, et eiendomsfolk, så dere skal forkynne Hans underfulle storverk, Han som kalte dere ut av mørket og inn i Sitt underfulle lys. Dere som før ikke var et folk, men som nå er Guds folk. Dere som ikke hadde funnet barmhjertighet, men som nå har fått barmhjertighet.
«Her blir kristne erklært å være en «utvalgt rase.» Har du noensinne tenkt på deg selv som et medlem av en ny rase, etter din omvendelse? Hvis vi vil tenke på oss selv som Kaukasiere, Afro-amerikanere, eller spansktalende heller enn først og fremst som kristne, så åpenbarer bare det vår menneskelige identitet etter kjødet heller enn hva vi i realiteten ble født på ny til å være.
Det er heller ikke galt å identifisere seg med sin rasemessige bakgrunn, men vi skulle ha mye mer felles med kristne av andre raser, enn med noen som bare er medlem av vår naturlige rase. Når vi blir født på ny blir vi bokstavelig talt evige, felles medlemmer av en ny unik rase på jorden.Som kristne er vi kalt til å være forskjellig fra andre, men man kan ikke se forskjell som en kan på forskjellige raser. Imidlertid skulle vi ikke være forskjellig ut fra noe ansiktstrekk, men ved kraften av vår karakter og livet fra Gud som flyter gjennom oss. Vår karakter skulle være så spesiell og så Kristus-lik, at vi skulle være lette å få øye på som kristne, slik som vi er blitt fortalt i 2 Kor.5:16-17:
“Så fra nå av kjenner vi ingen etter kjødet. Selv om vi har kjent Kristus etter kjødet, kjenner vi Ham ikke lenger på den måten. Så om noen er i Kristus, er han en ny skapning. Det gamle er forbi. Se alt er blitt nytt.”
Når vi er født på ny skulle alt være forandret, spesielt måten som vi betrakter andre på og oss selv. Skal vi skal fortsette å identifisere oss med «det gamle mennesket» som vi var, eller skal vi identifisere oss med «det nye mennesket» som vi nå er? Dette nøkkel punktet kan avgjøre hvordan vi kommer til å fullføre vårt mål i Kristus, fordi det påvirker måten som vi relaterer til denne verden og våre målsettinger der.
En hovedtrekk som jeg ser i den perfekte menigheten, er at den består av mennesker som vil skille seg ut i hvilken som helst annen gruppe, fordi de viser Kristi karakter. Kanskje det største som noensinne kunne vært sagt om oss, er det som ble sagt om Peter og Johannes i Apostlenes gjerninger 4:13: Da de så Peters og Johannes’ frimodighet, og skjønte at de var mennesker uten utdannelse og opplæring, undret de seg. Og de kjente dem igjen, at de hadde vært sammen med Jesus. Når folk begynner å forstå at vi har vært sammen med Jesus, er vi på vei til å bli den perfekte menighet. Herren bedømmer ikke kvaliteten av menigheten etter hvor godt møtet var på søndag morgen, men etter hvor godt folket er på mandag morgen.
Et kongelig presteskap
Den andre identiteten som vi er gitt ifølge 1 Peter 2:9 er at vi «er et kongelig presteskap.» En av de sannhetene som ble løftet opp under reformasjon var at den Nye pakten gjør det klart at alle troende tilhører presteskapet. Men hvor mange kristne tenker ut fra sitt prestelige kall og plikter i dagliglivet eller i det hele tatt? Av dem som kjenner sannheten vedrørende sitt presteskap teologisk, hvor mange av dem fungerer virkelig i dette oppdraget?
Ikke bare er vi prester, vi er «et kongelig presteskap.» Kristne er de sanne konger på jorden, sønner og døtre av Kongenes Konge. Vi skulle oppføre oss med verdighet, nåde og rettskaffenhet ut fra en slik Kongelighet. Hvis du noen sinne har vært sammen med kongelige, vil du se at nåde, verdighet og god oppførsel løfter dem opp. Dette er et resultat av deres oppdragelse og trening fra barnsben av. Er ikke dette noe som alle kristne skulle bli trent opp til ?Denne type av verdighet og edelhet er ikke noen arroganse, men heller at man har gode vaner og god oppførsel av bare nåde. Gode vaner er basert på omtenksomhet og hensynsfullhet overfor andre. Kristne skulle være de beste på dette, og de skulle alltid vise en oppførsel som er verdig det kallet som de har fått.
Vi skulle også forstå at et presteskap skal tjene Herren, men også nasjonene, rasene og kulturene, med forbønn og tjeneste. Hvis vår identitet med Herren virkelig får førsteprioritet, skulle pliktene som prester komme foran alle andre jordiske plikter, yrker eller kall. Vi skulle være prester på våre arbeidsplasser, med endog mer iver enn vi bruker på vårt fysiske arbeid., Men dette burde også gjøres med høyeste standard, slik som det sømmer seg for kongelige. Jeg tror at den perfekte menighet skulle vandre i alle disse tingene, men dette er bare innledningen til de virkelig viktige sakene.
En Hellig Nasjon
Den siste setningen i 1 Peter 2:9, som er for oss troende, sier at vi er en Hellig nasjon(Amplif.). Når vi ser på de diverse nasjoner i verden, er de formet på nesten like mange måter som det er nasjoner. Noen er bygget på rasemessig tilhørighet, andre på religion, noen geografisk, og noen på en felles fiende o.s.v. Dette er også reflektert i hvordan nasjoner gjenkjenner hverandre.
Når det er en forandring i regjeringen i en nasjon, må alle de andre nasjonene avgjøre om de skal akseptere forandringen ved å godta den nye regjeringen. Gjenkjenner nasjonene i verden den «hellige nasjon» som vi er kalt til å være? I øyeblikket ser det ikke ut til det, fordi det ikke er noe som tydelig nok viser dette. Når en nasjon godtar en annen nasjon, utveksler de ambassadører. Det betyr at de kommuniserer og søker gjensidige fordeler i gunstig handel, forsvarspakter o.s.v. Jeg tror at når vi er blitt den menighet som vi er kalt til å være, så vil nasjonene gjenkjenne Kristi legeme på tilsvarende måte? I så fall, hvordan?
Det greske ordet oversatt som «hellig» (denne teksten refererer til oss som en hellig nasjon) hagios, som betyr «hellig, ren, moralsk skyldfri» og også «religiøs, høytidelig, innviet.» Dette indikerer hovedgrunnen til at vi skulle gjenkjennes som en nasjon ved vår moralske renhet og innvielse til vårt nasjonale kall og identitet, som er vår overgivelse til Herrens oppdrag.
Nylige undersøkelser av menigheten i USA indikerer at det ikke lenger er en moralsk forskjell mellom ikke-kristne og de som betrakter seg selv som gjenfødte kristne. Bare for femti år siden var forskjellen slående og iøynefallende, og dette ble reflektert på den måten at kristne ledere ble spurt om råd, til og med av regjeringen. Hva har skjedd? Det er oppfyllelsen av Herrens egen profeti vedrørende de siste dager (Mat:24:12): «Og fordi lovløsheten tar overhånd, skal kjærligheten bli kald hos mange.»
Der er klare bevis for at de fleste kristnes kjærlighet holder på å bli kald. Få kristne kan man skille ut ved deres karakter og kjærlighet til hverandre eller deres overgivelse og lydighet til Herren. Imidlertid holder dette på å forandre seg. Selv om kjærligheten blir kald hos mange («hos de fleste» i Ampl. Bib.), vil dert være en menighet som elsker Herren så høyt at den forbereder seg for Ham, og hele verden vil vitne om dens skjønnhet og herlighet før slutten av denne tidsalder.
Herren advarte menigheten i Efesus om at hvis den ikke omvendte seg og kom tilbake til sin første kjærlighet, ville lysestaken tas bort fra den. Disse lysestakene representerer menigheter som står framfor Herren. Derfor betyr «tap av lysestaken» at Herren ikke lenger vil betrakte den som en menighet. Derfor betyr «å være en menighet» å fortsette å ha vår første kjærlighet
til Herren. Den perfekte menighet vil selvsagt være perfekt i denne hengivenheten.
Dessuten står det ingen steder at kald kjærlighet ikke kan gjenopplives. Dette skjer med mange i disse tider. En av de store vekkelsene som nå er i gang, er gjenopprettelse av frafalne og lunkne kristne. Dette bringer oppmuntring til menigheten, og det er ingen større evangelistisk kraft på jorden enn en oppmuntret menighet.
Menigheten er kalt til å være en adskilt, hellig nasjon blant nasjonene. Vi holder på å erfare en seriøs «nasjonsbygging» i menigheten. Et av fundamentene her vil være sann hellighet, som er et resultat av at Kristi brud blir så lidenskapelig glad i Ham. Å bli hellig er i utgangspunktet å helt være overgitt til Ham. Sann hellighet er ikke en form for legalsime, men et resultat av kjærlighet til Herren. Bruden skal være uten flekk og rynke, ikke fordi hun er redd for at Brudgommen vil slå henne, hvis hun ikke er perfekt, men fordi hun er så glad i Ham, at hun ønsker å være perfekt når Han kommer for å hente henne.
Større og bedre
Innhøstingen av nye troende inn i menigheten verden over i de siste tolv år er blitt beregnet til å overstige innhøstingen i menigheten siden pinsedag. En årsak til det, er at det for øyeblikket er like mange mennesker jorden, som de som har levd gjennom alle foregående generasjoner. I dag opplever kristenheten den mest dramatiske vekst i historien. Dette berører endog det tradisjonelle fundament i Europa og USA, som har opplevd betydelig nedgang. Imidlertid har både. Både Europa og USA synes å være klar for en stor vekkelse. Hvor fører dette hen? Store bevegelser innen kristenheten har til tider resultert i at man har bygd kirkesamfunn bygninger istedenfor nasjoner. Kirkesamfunn er splittelse. Dette har ikke bare vært negativt, da mange av disse kirkesamfunnene har bidratt til betydelig framgang for kristendommen som helhet. Men det vil komme en bevegelse før slutten på denne tidsalder. Denne bevegelsen, som er svært forskjellig fra de tidligere, vil bringe en samling av de forskjellige «åndelige stammene» inn i en «hellig nasjon.» Jeg tror at dette også er karakteristisk for den menigheten som vi burde søke å bygge. Enhver bevegelse og forsamling skulle ha sin egen visjon og hensikt, sitt eget særpreg, men skulle også flyte sammen med resten av Kristi kropp som medlem av
Når jorden er klar for innhøsting
Herren sa i Matteus 13:39: «…høsten er tidens ende.» Innhøstningen kommer når avlingen er moden. Til tross for alle stridighetene, splittelsen og stygge feil som menigheten har gjort i og fremdeles gjør, så har det vært en merkbar modning av kristenheten som helhet i det siste århundre. Dette ser ut til å ha aksellerert dramatisk i de siste 25 år. Noe av denne modningen er faktisk kommet som et resultat av disse problemene. Mens på mange måter store deler av menigheten har sunket i moralsk standard, så modnes andre deler av menigheten på en bemerkelseverdig måte.
For eksempel har kristne ledere brutt igjennom tradisjonelle vegger og barrierer for å arbeide sammen som aldri før. Dette gjøres mer og mer ut fra et oppriktig ønske om utveksling, felleskap og enhet. Når omvendelse gjenoppretter menighetens struktur, er det et potensiale for en større åndelig framgang i et sant menighetsliv, enn det har vært siden det første århundre.
Jeg bekjenner at jeg er forsiktig med å forsere enheten, særlig enhet som tydelig baserer seg på politiske og økonomiske hensyn. Men jeg blir i sterkt oppmuntret fordi den utveksling og enhet som nå begynner å utvikle seg, er mer gjennomgripende. Jeg har nå et oppriktig håp om å se i min levetid en kristenhet stige fram som skiller seg ut som « en hellig nasjon». Når dette skjer, vil kristne stå fram som stjerner om natten uansett hvilken som helst ramme de er i. Da er vi nær ved ¨å bli den perfekte menighet.
Den Perfekte Forsamling
Jeg vil bli mer konkret når det gjelder min visjon om en moden menighet.. Først burde dens lederskap være et lag. Denne gruppen burde bestå av profeter, evangelister, pastorer og lærere for å utgjøre den bibelske fylde av disse tjenestene. Man burde også nyttiggjøre seg overoppsyn av en ekte apostolisk tjeneste. Disse teamene ville ikke bare ha den bibelske standarden for hver av disse tjenestene, men de ville også ha som oppgave å utruste alle medlemmene i forsamlingen i sine gaver og tjenester, akkurat som Efeserne 4:11-16 sier oss. Dette er en form for mangfold i lederskap. På samme måte som lederstillingen i Jerusalem skiftet fra Peter til Jakob, og lederskapet av hele menigheten så ut til å skifte fra Peter til Paulus til Johannes, så ville den som hadde salvelsen til å lede gjøre det til en hver tid.
For eksempel, kan den grunnlegende leder for en lokal forsamling å være en evangelist for en tid, for å innplante kjærlighet for de fortapte til alle de troende. Så trenger den kanskje å bli ledet av en profet for å innplante visjoner og følsomhet til å høre Herrens røst. Det neste er kanskje at en lærer trengs til å lede for å legge vekt på praktisk undervisning og gå dypere inn i sund doktrine. Menigheten trenger så kanskje å bli ledet av en pastor for en tid for å innplante en visjon for helbredelse, styrke familiene, osv. Ved at lederskapet roterer på denne måten, vil det bli en balanse og utrustning som vil bidra til å bygge en sterk, omfattende tjeneste for Kristus i Hans menighet.
Hjemmegrupper
Mitt konsept for en perfekt menighet vil ha hjemmegrupper som kontinuerlig økte i antall p.g.a. tilstrømning av nye troende. Hver hjemmegruppe ville bli ledet av dem som var utrustet til å lede mennesker til Herren, kaste ut demoner, be for de syke og disippelgjøre nye troende og befeste dem alle i en sund bibelsk lære. Der ville også være utrustende tjenester som fungerte i disse hjemme gruppene, som vil reise opp alle medlemmene til å disippelgjøre andre. På den måten ville lederskapet i menigheten være i kontinuerlig vekst og bli fornyet.
Hjemmegruppene ville være det viktigste stedet hvor Åndens gaver fungerer, så vel som tilbedelse, bønn og det meste av den personlige tjenesten og veiledning. Relasjoner ville bli bygget opp her, slik at hver hjemmegruppe ville bli som en utvidet familie. På denne måten ville den primære pastortjenesten i menigheten bli utført gjennom hjemmegruppene, som er små nok til at virkelige relasjoner blir utviklet, og slik at man effektivt kan beskytte og dekke hverandre i Herren.
I hjemmegruppene ville også dåpen, nattverden o.s.v. bli utført og feiret, for å grunnfeste dette som det virkelige fundamentet i menigheten. Jeg vet at dette er et menighetskonsept som mange menighetsledere vil føle som en trussel, da de vil frykte at de mister kontrollen på folket, men det er ikke hensikten. Det trengs begge deler, en desentralisering av menigheten likeså mye som en voksende enhet med muligheten til å mobilisere et stort antall mennesker. Mange ser dette som motstridende konsepter , men de er begge viktige egenskaper ved den sanne Ny Testamentlige menighet. Hvis noen av hjemmegruppene går over til å bli hele forsamlinger, da har vi kirkevekst. Hvis dette ikke skjer på rett måte, så kan det bli smerte-fulle kirkesplittelser og andre problemer.
Stormøter
Stormøtene ville være for tilbedelse og det høyeste nivå av apostolisk undervisning og profetisk formidling. Disse samlingene ville også være for å motta besøkende apostler, profeter og tjenesteskikkelser som har et budskap eller betjening til hele menigheten, og også for at ledende tjenester i hjemmegruppene kan gi budskap eller tjenester til hele legemet. Menighetens virkelige identitet vil komme fra hjemmegruppene, ikke stormøtene. De troende vil være fri til å tjenestegjøre og forvente å se Herren bevege seg på alle nivåer til enhver tid. Stormøtene vil også være stedet for kollekt for å dekke behovene i menigheten, dens helttidstjeneste, sørge for alle trengende i menigheten, og også for å sende lag på spesielle misjonsoppdrag.I Apostlenes gjerninger ble offeret lagt «ved apostlenes føtter.»(Ap.Gj.4.35) For de representerte den daværende høyeste autoritet. De måtte stå til ansvar for fordelingen av menighetens inntekter og for den økonomiske helsen i menigheten.
Bymenigheten
Hver lokal menighet vil også være en del av et felleskap, som er fellesskapet av alle de lokale menighetene innen byregionen. De vil møtes regelmessig for å være sammen med hverandre og for å være vertskap for spesielle tjenester som kommer for å besøke byen. Det vil være gjennom den store bymenigheten at forsamlingene ville etablere og støtte slike tjenester som skoler for barn, 24 timers tilbedelse og bønn, store misjonsoppdrag til andre menigheter eller større tjenester til fattige land, ungdomsleire, kristne universitet, og likeså større korstog i byen o.s.v. Bymenigheten skulle være lagerbygningen og skattkammeret (the storehouse) for menigheten. Lederne av lokale menigheter som bidrar vesentlig til menighetslivet i byen, vil komme sammen til rådslagning. De som har vist seg å være sanne Guds menn og kvinner og har betydelig innflytelse på det åndelige livet i byen, vil være medlemmer av et eldsteråd, hvor større tjenester kunne føyes sammen og ledes og tvister løses o.s.v.
Den perfekte menighet
Mitt konsept av en perfekt eller moden menighet er et tema som krever betydelig oppmerksomhet. Funksjoner som eldste, diakon, pastor, o.s.v. er meget viktige viktige når det gjelder et sant kristent menighetsliv, slik som det er ment å være, og jeg vil utdype mitt konsept i en framtidig artikkel.
En god del av hva jeg deler, ser kanskje idealistisk ut, og noe av det er kanskje det. Imidlertid tror jeg at Herren gav dette til meg, og at vi kommer til å få se at det skjer. Min erfaring er at det kan ta mange år å forandre måten ting gjøres på, til og med når vi får en klar visjon for noe. Vår lokale lederskapsgruppe har først nå begynt å virkeliggjøre noe som vi har sett i årevis. Det er i orden. Hvis vi beveger for hurtig, kan menneskelig begeistring og idealisme føre til stolthet og undertrykkende loviskhet. På tross av dette, kan ting ofte skje raskt i prosessen, akkurat som vår nasjon ble vekket til dåd og inn i en uventet enhet etter terroristangrepene den 11. september
Hovedsaken er å holde fast på en høyere visjon om hvordan vi møtes og fungerer i Kristi legeme. Den høyeste form for visjon, må alltid være å forme Kristus inn i mennesker, ikke bare for å få dem til å komme på bestemte slags møter. Hvis vi vokser i Ham, vil våre liv og relasjoner snart åpenbare Ham. Imidlertid, hvis vi bare prøver å få folk til å gjøre ting på en bestemt måte, kan vi bli som papegøyer, som sier og gjør de rette tingene, men det er ikke grunnfestet i våre hjerter. Sant menighetsliv er resultatet av ikke mindre enn at Herren selvmanifesterer Seg i vår midte og forandrer oss ved å åpenbare sin herlighet.
Vi blir ført steg for steg mens vi beveger oss mot en visjon av hva vi skal vokse opp til som kristne. Vi er kalt til å være « en utvalgt ætt, et kongelig presteskap, et hellig folk, en nasjon (Amplf). Vi er kalt til å bli en nasjon som er satt til side innen nasjonene. Denne vitner om autoriteten til kongen som regjerer over oss. Kristne skulle skille seg klart ut fra andre mennesker. Vi er faktisk «en fremmend nasjon» innen nasjonene, like mye som vi er en «ny skapning» som er umåtelig forskjellig fra den adamittiske menneskenaturen.
Denne «hellige nasjon» har også en annen slags regjering. Selvfølgelig ærer vi regjeringene til nasjonene som vi lever i, fordi de også har mottatt autoritet fra Gud (se Romerne 13:1-6), og de er vår vert. Men vår hovedhensikt på denne jorden er å forberede veien for kongedømmet som skal komme og til å tjene dets interesser, ikke bare interessene til nasjonene av denne verden. Vi må søke å være en velsignelse for nasjonene som nå er vert for oss, i den grad vi kan, men vi tjener en annen Konge, Jesus. I alle ting må vi prioritere Hans rike først.
Mens vi beveger oss mot slutten av denne tidsalderen, vil «den hellige nasjon» bli tydeligere og tydeligere. Så vil det komme et lys på en bakketopp som vil skinne sterkere og sterkere ut i mørket. Det kristne samfunnet vil bli akkurat som dette lyset, et samfunn med en kraftfull og klar identitet. Med det menes ikke at vi trenger å leve i et isolert miljøer, men at båndene mellom de kristne vil vokse seg så sterke at de i stadig sterkere grad vil identifiseres som et samfunn i samfunnet. Vi vil leve etter andre prinsipper og lover enn de som verden lever med.
The Morning Star nr.2, 2002
Artikkel hentet fra Profetisk Røst
Les her om alt SVINERIET som er forbundet med Rick Joyner og hans venner, og ta advarselen. Nå må dere Rick Joyner-fans slutte å forføre Guds barn. Hold munn! Rick Joyner kan dere IKKE stole på. Begynn å følge etter Jesus istedet og lytt til Ham! (Om Rick Joyners åndelige svineri:)
http://endtimespropheticwords.wordpress.com/
Og hør heller på Ole Børud og dette friske koret her: “He will keep you in perfect peace, if you keep your eyes straight on Him.” Det er dét vi trenger å høre; fred over vår sjel. Kos dere med deres personlige endetidsprofetier og skrekk i fred. Folk trenger trøst nå!
http://www.youtube.com/watch?v=7f6H-VuIin4
Atter en grundig artikkel for den som virkelig vil sette seg inn i den nytestamentlige profetiske tjeneste, f.eks. apg 13. Denne artikkelen er trolig fra 1999:
Profetiske notater
Av Rick Joyner
Over de siste ukene har vi hatt en rundbord konferanse, ved nasjonale og internasjonale tjenester. En profetisk konferanse. Vi har bedt Herren om å tale til oss profetisk. Til hver av oss. Mye kom fram.
Jeg skal åpenbare noen av de tingene som ble delt. Men først må jeg lage en slags grunnvoll. Ved vår rundbordkonferanse var vi samlet diverse grupper av ledere fra nasjonale og internasjonale tjenester og fra mange forskjellige bevegelser og kirkesamfunn. Vi representerte bare en liten del av Kristi kropp. Fordi «vi taler profetisk stykkevis» 1.Kor.13,9 Og vi bare «nå ser vi i et speil, i en gåte» 13,12 Vi tror ikke at en gruppe har den hele komplette åpenbaringen.
For å motta hele åpenbaringen av hva Herren sier å gjør så må vi ta vår del og putte den sammen med det som andre deler av kroppen hører fra Ham. Dette er grunnen for disse rundbordkonferansene, men denne gruppen som vi samlet er bare en liten del av helheten. Hva vi har hørt skulle bli lagt sammen med hva andre deler av kroppen mottar for å få det komplette bilde. Det var en felles alvorstemning som preget alle disse møtene. Jeg tror at vi kan betro dere at vi har kommet til en meget alvorlig tid. Dette har veldig lite med år 2000 problemet å gjøre. Det er noe mye større enn det som er i lufta. Heb.12, er et ord for denne tiden. Der er strategiske hensikter som vi må høre dette året.
Neste år vil det være for sent. Der er begivenheter som kommer til å skje i verden og vi må høre fra Gud for å være forberedt. Tidene kommer til å bli vanskelige. Vi må høre Herrens ord og gi gjensvar på det. Hvis vi ikke gjør det bygger vi husene på sand og stormende som kommer vil blåse dem bort.
Vi må akte på «salme 32,6-11» Det er tre steg for å behandle profetisk åpenbaring. Åpenbaring, tydning og anvendelse. De med profetisk gave ser ut til å gjøre best de to første stegene, men vi tror at det tredje steget er mer for lokale pastorer og menighetsledere til å handle på. Herren har skapt sin kropp slik at vi trenger hverandre.
De fleste profetiske mennesker som jeg kjenner med de største gaver i kunnskapsord har ikke gaven for visdomsord for å bruke den korrekt. Det er derfor at det nye testamente tjeneste er en team tjeneste og krever at apostler, profeter, evangelister, pastorer, og lærer fungere i lag som et team. Det var ikke meningen at vi skulle komme til noe enhet i disse møtene. Da dette ikke var hensikten med dem, de var for fellesskap og utveksling. I framtiden kommer vi kanskje til å søke en overenskomst i hva Ånden sier men personlig tror jeg at slike møter skulle ha representanter fra mange andre deler av kroppen. For å gi mer frihet ved bordet tok vi det ikke opp på lydbånd. Så jeg noterte det ned på min computer. Det kom mer fram enn det jeg kunne skrive ned. Dette er det som jeg tror at Ånden sa på disse møtene.
Kom deg på plass
Herren er på vei til å ta sin plass i menigheten hvilket vil si at noen ledere må vike-plass for Ham. Herren vil ikke fortsette å tolerere at hans ledere går over den autoritet som Han har fastsatt til dem. Vi kan forvente en økende streng disiplin for dette.
Sjokkbehandlinger
et er strategisk for fienden å ta vår mangel på kommunikasjon til det neste nivå som er at man mister kommunikasjon som leder til misforståelser. Akkurat som to hjerteceller som er satt i sammen begynner å slå i enhet når forskjellige medlemmer av Kristi kropp rører hverandre så vil de begynne sammen i enhet. Vi må gjøre en anstrengelse for å komme sammen spesielt med dem som vi har misforståelser med.
Når de forskjellige deler av hjertet begynner å slå ut av rytme så trenges det opplivende sjokkbehandlig for å bringe dem tilbake i rytme. Hjertene av menigheter og tjenestene som har falt ut av rytmen kan forvente sjokk som har til hensikt å bringe dem tilbake i enhet. Der er sjokk som kommer i form av verdslige begivenheter og har som til hensikt å bringe hjerte av hele Kristi kropp inn i rytme.
Vi kan dømme oss selv og ikke bli dømt (1.Kor.11,31) Vi kan ta en lettere vei for å løse våre problemer vedrørende uenighet og splittelse. Men hvis vi ikke vil, så vil Herren gjøre hva som er nødvendig for å bringe hans kropp i enighet.
Ta din autoritet
Demoniske problemer kommer til å bli mer alminnelige og alvorlige. Det er behov for å på nytt legge vekt på utfrielse og den troendes autoritet over demoner.
Mange menigheter vil bli testet på dette området. Djevelske angrep vil komme fra fienden. Men Herren tillater dem for å åpenbare for oss autoriteten som vi har i ham. Hekser og trollmenn vil øke frimodig i sine angrep, men Herrens folk vil allikevel enda mer frimodig gå fram.
Etabler hjemmegrupper
Gjestfrihet er basis for kristendommen. Herren selv vil servere oss ved den store bryllupsfesten. Derfor, gjestfrihet kreves av alle som vil være i lederskap i følge det Nye Testamente.
Det er et nytt nivå av gaver som er forløst i menigheten og det vil forløse et nytt nivå av autoritet. Dette er grunnen til at de første møteplassene i den første menigheten var i hjemmene. Kroppen vil bli bygd opp etter hvert som vi gir oss selv til den store gjestfriheten.. De fleste mennesker som blir ledet til Herren blir ledet til Ham ved en venn eller slektning vanligvis på grunn av gjestfrihet. Vi må altså forberede hjemme-gruppeledere som kan legge sterke grunnvoller i live til de nyomvendte. Ap.gj. 2 ,37-39 forteller oss nøyaktig hva som skjedde med de nyomvendte i den første menighet.
1. De ble overbevist om sin synd.
2. De ble døpt i vann i det de overga seg til korset.
3. De ble fylt med Ånden.
4. De ble helliget gjennom apostlenes undervisning. Akkurat som en nyfødt baby nesten trenger konstant oppmerksomhet for å overleve, så overlever ikke mange nyomvendte i troen, fordi de ikke har fått nok oppmerksomhet. I den første menighet møttes de troende dagelig, disse hjalp til for å få de nyomvendt fast etablert i troen. Menigheter som opplever vekkelse trenger å forberede seg nesten konstant i omsorg for dem inntil de er rotfestet i troen. Menigheter som er sterke i evangelisering trenger å knyttes sammen med de som er sterke i undervisning og pastoral omsorg. For å gjøre dette må vi ha en visjon som er større en å bare bygge vår egen forsamling og ha et hjerte for å bygge kongedømme.
Dataproblemet år 2000
Dette vil bli et år hvor skattene i våre hjerter vil bli testet. De fleste som frykter for dataproblemet år 2000 er mer redd for å miste sin behagelige livsstil, enn de tingene som er sanne og virkelig viktige i disse tider. Denne frykten åpenbarer hvor mye vi er knyttet til denne verdens veier.
Vi skulle se på de åndelige omslagene av de naturlige problemene forårsaket ved dataproblemet år 2000. For eksempel vet vi fra bibelske profetier at det vil bli hungersnød, men den verste sult av alle, er å ikke høre fra Gud. Vi skulle gi oss mer tid til å fylle oss med hans ord i våre hjerter, enn å hamstre mat.
Folk er mer bekymret for deres penger i bankene enn hva de er vedrørende de sanne skattene. Herren advarte at vi skulle «kjøpe gull fra ham» Åp.3,18. Hvis vi virkelig kjenner han som bor i oss hvis kraft skapte alle ting så ville vi ikke bekymre oss for disse tingene. Uansett så er det visdom å forberede seg i det naturlige for innlysende problemer.
Allikevel må vi forberede oss i tro, ikke i frykt uten kjærlighet. Det verste som oppstår av år data 2000 problemet vil ikke så mye oppstå på grunn av at computerne bryter sammen, som fra panikken forårsaket av disse sammenbruddene. Herren ønsker ikke at Hans folk skal være en del av de som sår panikk, men heller fred. Verden og alt med den vil riste før eller senere som vi ser i Heb. 12 kapitel. Men vi har et kongedømme som ikke kan bli rystet. Hvis vi har bygget våre liv på hans kongedømme, så trenger vi ikke å frykte for disse tingene. De er ikke problemer men utfordringer.
Hvis dataproblemet av 2000 er så ille som noen sier så vil det være en av de største mulighetene for evangeliet som vi har hatt på lang tid. I stedet for å være overfokusert på å hamstre mat så skulle vi mye mer fokusere på å hamstre bibler, bibelstudier og andre åndelige resurser for å ha åndelig mat å gi til dem som kommer til Herren. Vi skulle mobilisere mer for å frelse sjeler enn for å trygge vår egen velstand. Alltid når det er sosialt kaos i verden så er det sjeldent at det ikke forårsaker en forandring hos de som regjerer. Det har aldri vært en bedre tid til å forkynne Guds ord. Hvis menighetene noensinne skulle reise seg opp så er tiden inne nu. I mange slumstrøk i våre byer i vårt land er problemene større enn data år 2000 problemet.
En ny reformasjon
For at menigheten skal bli det som den er kallet til å være så må det bli en ny reformasjon. I dag så har menigheten bevisst seg å være irrelevant til denne tiden. I det den mangler den profetiske stemme til å proklamere evangeliet.
Det er opplagt at der må komme dype forandringer hvis vi skal fullføre vårt mandat til å tjene Herren fullt og helt i vår generasjon. Korrupsjon øker i verden. Hvor er lyset? Hvor er saltet? Dette vil ikke si at det ikke er store menigheter og tjenester som gjør store ting. Men totalt er menigheten ikke justert med tiden og forandringer kommer. Det er en ny reformasjon som vil medføre menighets smerte og «menighets vrak» hvis vi ikke er forberedt for det. «Men dersom vi dømte oss selv ble vi ikke dømt» (1,Kor.11,31)
Vi ville gjøre det mye lettere for oss selv hvis vi ydmyket oss og vendte om, for reformasjonen kommer, den er uunngåelig. Dette er ikke bare en ny vekkelse eller fornyelse bevegelse; det vil bli en revolusjon; og der vil være (symbolsk) blod i gatene. Det vil se ut som en sivil krig i menigheten. Herren sa at dommen ville begynne i hans hus, så vi kan forvente den først der.
Av Rick Joyner
Artikkel hentet fra Profetisk Røst
Saaland: Dette er en blogg, ikke et forum for laaange innlegg. Det blir nærmest som spam eller virus (ikke H5N1 men A4s1-9).
Rick Joynes og likesinnede bør du befri deg fra. Det ubibelske er dokumentert i innleggene over.
En orientering, seriøs oversikt og bibelsk vurdering av trosbevegelsen får du her av pastor Jan Bygstad (ca 45 min, 2008)
http://www.bbif.no/bbif/bbifinfo/bbifinfofolder/Taler/BBIF-029A__Trosbevegelsen_mp3_46kb.mp3
Men fokuser nå i påsken (og ellers også!) ditt hjerte og tanker først og fremst på Herren Jesus Kristus, hans lidelse, død og oppstandelse for oss. Les evangeliene om dette!
Nå er det blitt servert ganske mange lange innlegg her tidligere, apologeten, uten at du har reagert, så det der kan du spare deg for. Synes forøvrig artikelen til Rick Joyner var interessant.
Les her om John Arnott. Det er mye mer interessant. Folk kan skrive så langt de vil, men ikke kom her og forfør Guds barn i Norge! John Arnott betjener mennesker med sataniske krefter.
http://www.bible.ca/tongues-encyclopedia-pentecostal-preachers.htm#Arnott
Og her kan dere også lese om Rick Joyner:
http://www.deceptioninthechurch.com/page3.html
I stedet for å skremme vettet av folk om pest, bør man huske på at Jesus gjør under; Gud beskytter Sitt folk, og det har vi ansvar for å gjøre også ved å advare mot folk som Rick Joyner, John Arnott og Howard Browne, kjære Ice, uansett hvor interessant det måtte være. (“Miracle Worker”):
http://www.youtube.com:80/watch?v=9u3V-WKw_SU&feature=related
Det må du gjerne mene, reformatoren, men ikke tro at alle her inne er enig i det.
At det kommer pest, ulykker, økonomisk kolaps mm, er det vel ingen tvil om. Det er jo bare å lese johannes åpenbaring så har en nok bakgrunnsstoff. Ellers så er jo det som Rick Joyner har kommet med bare småting i forhold til det som David Wilkersons har forkynt opp gjennom årene.
Ice
Som kristen, føler ikke du også et ansvar å beskytte andre kristne fra mennesker som både sier og gjør vanvittige ting, som går helt imot Bibelen? Særlig barn og unge som er lettpåvirkelige? Det kan være vanskelig kanskje, siden det står på engelsk, men nå har Apologeten gitt deg gode linker, og linkene jeg gav deg, f.eks. til Bible.ca ovenfor, der kan du t.o.m. se videoene og få nøyaktig dato/kassettnr. på når de sa det. Det er bevis! Om Benny Hinn, f.eks. Du kan be andre om å oversette deg for deg. Om du ikke er villig til å sette deg inn i det andre enn “morningstar”-glansbildet ovenfor, lurer jeg på om du ville gått rett på Hitler-propagandaen under andre verdenskrig også? For den var jammen fin! Men Hitler sa og gjorde så mangt… Og noen hørte det, og advarte, men få hørte. Som sagt, det er MYE som er interessant, men vis at du bryr deg om Guds barn ved at du leser det og lytter, vær så snill, før du “godkjenner” Rick Joyner. Du har et ansvar, du også! Overfor Gud.
Rick Joyner snakker også med de avdøde! Er det ikke “fantastisk”, Ice? Skal du dra på møte med ham og John Arnott. Kanskje du kan besøke Jan Aage Torp etterpå, for hjelp…?
Rick Joyner
(1) Rick Joyner’s False Teachings by Joseph R. Chambers, D.D., 1998
“The first time I picked up material written by Rick Joyner I immediately sensed the spirit of darkness and deception. Reading his material is similar to reading New Age materials. His approach is to take anything in Scripture and make it mean anything that suits his theological aims. There is no faithfulness to established facts of interpretation. It’s a smorgasbord of ideas loosely connected with the generous use of out-of-text Scripture to prove his point.”
(2) Rick Joyner: Christian Gnostic by Vanguard Magazine, 1998
“Joyner is associated with the Kansas City Prophets (Paul Cain, Bob Jones, Mike Bickle et al) who have been discredited for a number of reasons …” Read Part 1 – Civil War and then Part 2 – Gnosticism.
(3) Rick Joyner’s Book, “The Final Quest” Should Be Called “The Big Lie”! by Joseph R. Chambers, 1999
“The book by Rick Joyner, entitled The Final Quest, should be labeled “The Final Lie.” It is absolutely the biggest pack of “ultimate lies” from demons and devils that I have ever reviewed.”
(4) The Call By Rick Joyner – A Reviewby Kevin Reeves, 5/01
“In my opinion, there are great problems with both of Joyner’s books concerning this “vision”. He would have us accept that Jesus took him to the 3rd heaven, that he spoke face-to- face with Christ, that spirits of great Christian reformers and even people from his own time who had died spoke with him and revealed their hidden earthly lives, and that he was being guided by and having wisdom imparted to him from angels, and all this taking place in what he calls the highest level of revelation, and then he tells us in “The Call” that we have to sort through all this and decide which portions he is relating are true and which are not! When you say, “The Lord said,” (as Joyner did repeatedly in both books), you are giving the weight of heaven to your testimony. But if in the next breath you deny the certainty of the revelations, you effectively dismantle your own testimony.”
(5) The Final Question – A Review Of “The Final Quest” By Rick Joyner by Kevin Reeves, 7/01
“Only one thing remains, a “final question”, if you will–If we would not believe an unpopular leader’s testimony because his revelation of “Jesus” contradicts the very Word of God, should we then lend credence to Rick Joyner’s little volume, when the testimony in his book does not match the Scriptural record?”
(6) Climbing Joyner’s Gnostic Mountain by Orrel Steinkamp, The Plumbline, Volume 7, NO. 3, July/August
Rick Joyner is the most obvious Gnostic in the church today.
Jeg tviler på at flere av dere virkelig har lest hva Joyner skriver. Istedet stoler dere på deres ledere. Dette er jo lovlig, men ikke særlig utviklende. Den som har et åpent sinn vil selv lese og tygge før man konkluderer.
Her er en HEL artikkel til. Det er noe annet enn klippe-og-lime-teknikken som Joseph Chambers og likesinnede tyter over av.
Her tar Joyner nettopp opp falske profeter og det er MEGET GODT SKREVET!
Dra fra en ren kilde
Denne artikkelen er tatt fra første del av boken “Den profetiske tjeneste”av Rick Joyner. Han har en klar og edel åpenbaring av denne tjeneste, og boken burde leses av alle som har et kall for det profetiske. Hele boken er spekket med visdom og åpenbaring fra himmelen.
Arne K. Thuv
Å dra fra en ren brønn
Rene motiver er avgjørende hvis vi skal fungere i sanne tjenester. Levende vann renner fram fra “fra hans indre” (Joh.7:38), eller hjertet. Våre motivers treffsikkerhet åpenbarer hva som er i våre hjerter. Jo renere hjerte, jo renere vil vannet være som kommer fra det. Et dårlig tre kan ikke bære fram god frukt. Alle som tjenestegjør, må “bevare sitt hjerte framfor alt som bevares, for livet utgår fra det” (Ordspr.4:23). Fordi vi tjener Guds egne barn, må vi kunne gi dem det reneste vann. Derfor sa Herren Jesus: “For deres skyld helliger Jeg Meg, for at også de skal være helliget i sannheten” (Joh.17:19).
Apostelen Paulus formaner oss, “Ransak dere selv om dere er i troen! Prøv dere selv!” (2 Kor.13:5). Denne testen er først og fremst en ransakelse og renselse av våre motiver. Testen er ikke komplisert, men vi må ivrig anvende den på oss selv, hvis vi skal fortsette i renhet av vår karakter og tjeneste for Herren.
Et av målene for dette studiet er å belyse denne testen så vi kan granske oss selv og vår tjeneste for å være sikre på at vi er i lydighet. Mens vi studerer åndelige gaver og tjenester, er det rett at vi tar i betraktning viktigheten av integritet og rette motiver. Noen av disse leksjonene og innsikten vil med hensikt bli gjentatt i denne boken. Å repetere hjelper hukommelsen (se 2 Peter 1:12-13). Hver gang et prinsipp blir gjentatt og lest med ydmykhet er der en større potensiale av det som blir overført fra en mere intellektuell sanksjon til sann forståelse og lydighet i hjertet.
Å tro i vårt sinn er ikke det som resulterer i rettferdighet, men å tro i våre hjerter
(Rom.10:10). “Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde”(Jakob 4:6). “Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten oppbygger”(! Kor.8:1). Vi søker ikke mere kunnskap, men elsker sannheten. Når vi hører noe som vi alt vet og ydmykt lytter til hva Herren sier, så blir det forløst nåde som overfører kunnskap fra vårt sinn til våre hjerter. Målet er ikke å vite, men å være.
Nærmere Gud
En nærmere vandring med Herren må være hovedmotivet for alle som søker profetiske gaver eller tjenester. Amos 3:7 erklærer, “For Herren Gud gjør ingen ting uten at Han åpenbarer Sitt hemmelige råd for Sine tjenere, profetene.” Ingen steder i Bibelen står det at Herren må gjøre det. Det er ikke en sak om en lovbestemt forpliktelse. Heller er det snakk om at Herren ikke ønsker å gjøre noe uten å dele det med sine profeter, fordi profetene er Hans venner. Den sanne tilværelse i en profetisk tjeneste er å være nær Herren, så Han ikke ønsker å gjøre noe uten å dele det med deg. Det er spesielle gaver og kall som kreves i den profetiske tjeneste, men mer enn noe annet er forutsetningen for den profetiske tjeneste å være en spesiell venn og fortrolig av Herren.
Derfor må vennskap og intimitet med Ham alltid være vårt primære og endelige mål. Det populære utsagnet om at vi burde “søke Giveren og ikke gavene” er ikke bibelsk. Faktisk er det motstridende til formaningen i fra skriften som sier, “Jag etter kjærligheten og søk med iver etter de åndelige gaver, slik at dere i større grad kan tale profetisk” (1 Kor.14:1). Vi må jage etter kjærlighet først hvis vårt begjær etter åndeligegaver skal bli rene, men denne vektlegingen reduserer ikke nødvendigheten av å søke åndelige gaver.
Paulus utsagn om at vi skulle jage etter åndelige gaver, er ikke bare et forslag—det er en apostolisk kommando. Vi må aldri tillate gavene å fortrenge Herren selv som vårt primære fokus, men det er umulig å komme nær til vår endelige Giver uten å motta gaver. Der er ingen gaver i universet som er så dyrbare som Hans åndelige gaver, og å motta dem er bevis på at Gud har behag i oss.
Noen mennesker har bestemt seg for å jage etter kjærlighet og så bare stå åpen for Herren til å bruke dem i åndelige gaver hvis Han ønsker det–men disse menneskene blir sjelden brukt! Vi må “oppriktig begjære” åndelige gaver hvis vi skal motta dem. Men den eneste rette grunn til å begjære de åndelige gavene er p.g.a. kjærligheten– for å fullføre Herrens hensikter og røre ved behovene hos Hans folk.
Hvis vi søker å være nær Herren bare for å vite hva Han gjør, bruker vi vårt forhold til Ham på en manipulerende måte. Vi må søke Ham fordi vi ønsker å være nær Ham, ikke p.g.a. hva vi kan få fra Ham. Hvilken ektemann ville være tilfredsstilt hvis han viste at den eneste grunnen til at hans kone ønsket å være hos ham, var å få informasjon? Åpenbaringen om Guds hensikter vil komme hvis vi vil være nær Ham, men det må ikke være vårt primære motiv for å gjøre det.
Polemikkens virveldans
Den profetiske tjeneste og gavene har vært gjenstand for oppmerksomhet i menigheten i over ti år nå. Det har vært betydelige demonstrasjoner av disse gavene, og det har hatt en positive effekt på tusener av mennesker. Det har også vært en kraftig polemikk p.g.a. noen få velpubliserte feil fra de som har profetiske gaver. Endog når de profetiske gaver har vært brukt rett, har det vært misforståelser. Den strenge standard som forlanges av den profetiske tjeneste, forlanges sjelden av andre tjenester. Skulle vi kaste ut pastorens tjeneste p.g.a. at noen har gjort feil.? Skulle vi avsette evangelistens eller lærerens tjeneste fordi noen har vært uærlige eller har hatt mangelfulle læresetninger? Selvfølgelig ikke. På samme måte er det hvis vi ønsker å opprettholde den profetiske tjenestes helhet. Vi må lære av våre feil uten å kaste babyen ut med badevannet.
Gjennom slutten av 1980 årene fikk den profetiske tjeneste oppmerksomhet fra menigheten på en nesten uhørt måte. På den tiden var det mange profetiske tjenester som forkynte at stor motstand ville komme for “å rense rekkene”, bringe modenhet til det profetiske folk, og legge grunnlaget for mer effektivt framskritt som ville komme senere. Det som er blitt kalt “Den Profetiske bevegelse” har gjort noen viktige framskritt, men der er åpenbart mye større bevegelser i vente. Den profetiske tjeneste og gavene er forventet å kunne brukes i viktige problemer som menigheten står overfor verden over.
Herrens hensikter
Gjenopprettelsen av den profetiske tjenesten til dens bibelske standard og integritet, er viktig for nå Guds mål, men den er ikke selv noe endelig formål for Herren. Den er en del av forberedelsen for en mye større bevegelse som kommer. Selv om menigheten enda ikke er utrustet for sitt mandat i endetiden, er denne tjenesten allerede et virksomt middel, men ikke noe mål i seg selv. For å unngå å bli blåst bort av en annen “vind av læresetninger” eller den siste kristne motebølge må vi forstå Herrens viktigste hensikter. Som en venn av meg sa:”Hvis vi ikke holder vår oppmerksomhet fokusert på Herrens viktigste mål, vil vi stadig bli distrahert av mindre viktige ting.”Hvis menigheten skal utføre tjenesten sin i endetiden, må den ha med den profetiske tjenesten med en presisjon som man kan stole på, og en ulastelig integritet.
Vi må kjenne Herrens planer før de blir realisert, slik at vi kan sette oss selv i rette posisjon til å fullføre dem. Noen få profeter forutsa for noen år siden at murene skulle falle rundt de tidligere kommunistiske landene, slik at evangeliet kunne bli forkynt der for en tids. Dessverre gjorde ikke de som visste om disse profetiene, mye for virkelig å forberede seg for det som skulle skje. Menigheten ble grundig tatt på senga,mens noen av de mest grunnleggende begivenheter i menneskehetens historie utfoldet seg og forandret det politiske kartet i hele verden.
Tragisk nok var mange okkulte og åndelige yttergrupper mer forberedt for forandringene i de tidligere kommunistlandene enn menigheten. De fylte raskt det åndelige vakumet i disse landene på en mønstergyldig måte. Vil det samme skje når Kina og de islamske nasjonene åpner seg for evangeliet? Og vil menigheten fortsette å bli overrasket av natur- katastrofene og krigene, som skaper andre store åndelige tomrom? Nesten et år før orkanen “Hugo” traff min hjemby Charlotte i Nord Carolina ble jeg personlig fortalt av en profet at “en sterk vind ville komme mot min hjemby og at regnet ville blåse horisontalt.” Noen få måneder senere fortalte denne personen meg at han så i en visjon “en stor demon som reiste seg opp av sjøen og kom mot oss i Charlotte.” Han sa at denne demonen omskapte seg til å en orkan.
Aldri i historien hadde en orkan vært i stand til å komme så langt inn i landet som Charlotte (200 miles). Tvilte jeg på at det var en “åndelig orkan”? Ikke lang tid etterpå mottok jeg et personlig ord fra Herren om å kjøpe camping utstyr. Jeg hadde i sinne å gjøre sdet, men jeg utsatte det. Noen få måneder senere slo orkanen “Hugo” inn i Charlotte med full kraft. Mens jeg den kvelden så ut gjennom vinduet på regnet som blåste horisontalt, visste jeg hvor dum jeg hadde vært som ikke hadde søkt Herren for mer klarhet om denne åpenbaringen. Deler av byen var ute av funksjon i en hel måned, og jeg angret veldig på at jeg ikke kjøpte campingutstyret. Senere fortalte den samme profeten oss at det ville komme et jordskjelv til Nord California om høsten kommende år. Han sa at sentret i jordskjelvet ville bli lokalisert like sør for San Francisco, og understreket spesielt at Oakland- brua ikke ville være trygg.
Han profeterte at jordskjelvet ville registreres på omkring “7″ på Richers skala, som ville reflektere det nivået av rystelse, også åndelig, politisk og økonomisk, som ville komme over verden. Han kom også med et rart utsagn om at jordskjelvet ville bli verdenskjent. Ingen av oss som hørte på hans profeti, kunne forestille oss hvordan en slik hendelse kunne bli “verdenskjent.” Men jordskjelvet kom akkurat som vi ble fortalt. Det skjedde gjennom de første kampene i verdens seriene på Candlestick Park i San Francisco og ble sendt på direkten rundt hele verden. Uker før det skjedde, fortalte en profetisk venn av meg om en snøstorm i 1993 som kom til Carolina og Nordøstkysten. Han la til at den ville komme til våren, på en dato senere enn noe lignende tidligere.
I et annet tilfelle fortalte han oss om oversvømmelsene som kom til Mississippi og Midtøsten noen uker før snøstormen. Jeg har aldri sett at denne broderen har tatt feil i noe av det som han har mottatt i drømmer eller åpne visjoner. Vi lærer fra mange som mottar særegne og nøyaktige åpenbaringer om kommende åndelige, politiske, økonomiske og fysiske hendelser. Hvis menigheten skal bevege seg med den type strategi og visjon som forventes, må vi vite hvordan vi skal motta, tolke og bedømme profetisk åpenbaring.
Hva Med Feil?
Feil er uunngåelig når vi graver i det profetiske. Vi må være åpne for at feil skjer, med håp om at mange vil lære av våre feilsteg og unngå å gjøre det samme. De fleste profetiske menn og kvinner som jeg sammenligner meg med, proklamerer ikke at de er “profeter,” og ikke bryr de seg om slike titler. De forsøker bare ganske enkelt å lære å høre nøyaktig fra Gud og har hengitt seg til dette arbeidet for å få se hele menigheten komme dit hen hvor alle kan gjøre det samme. Noen troende holder på den undervisning at en sann profet ikke kan gjøre feil, og blir støtt når jeg nevner feil som det profetiske folk har gjort. Jeg håper at det endelig vil bli reist opp en profetisk tjeneste i menigheten med 100 % nøyaktighet.
De som jeg kjenner som påberoper seg å ha 100% nøyaktighet, har etter dette aldri gjort en så nøyaktig forutsigelse at det skulle gjør dem verdig til å være en profet. Selv om jeg kanskje ikke personlig når et mål av 100% nøyaktighet, detaljerte forutsigelser- og derfor ikke fortjener tittelen “profet” i noens øyne, så vil jeg gjøre alt jeg kan for å gjøre veien lettere for at andre kan oppnå det nivået.Vårt mål skulle alltid være 100% nøyaktighet i å ta imot, tolke og anvende profetisk åpenbaring. Mens vi fritt vedgår at vi ikke er der ennå, må vi jage etter dette målet uten å gi opp inntil vi er der. Dette vil kreve at vi er ærlige og rett på sak når det gjelder våre feil og ydmyke med vår framgang. Gud gir sin nåde til de ydmyke (Jakob4:6). Vi trenger å være mye mer opptatt av å vandre i Hans nåde, enn å motta anerkjennelse for å være profetisk.
Ugraset og hveten
Samtidig som at den ekstraordinære profetiske tjeneste nå blir forløst i menigheten, er der også en gruppe av uekte profeter som sirkulerer. Dette er noe som vi kunne forvente. Herren selv advarte oss om at hver gang Han sår hvete, så vil fienden prøve å så ugras i den samme åkeren. Han advarte også om at det ville være mange falske profeter i de siste dager: “mange falske profeter skal da stå fram og forføre mange” (Matt.24:11). Denne advarselen at det vil være mange falske profeter, forteller oss at det også er ekte profeter. Hvis ikke ville Jesus ha sagt at alle profeter i de siste dager ville være falske. Den eneste grunn til at der er falske penger, er at der også er ekte penger.
Der finnes ikke falske tre dollars sedler fordi der ikke finnes ekte tre dollarsedler. Ettersom vi blir etablert i skriftene, ser vi at den profetiske tjeneste er gitt for oppbyggelse i menigheten og er inkludert i menighetens tjeneste inntil den er fullkommen. Å proklamere at vi ikke lenger trenger profetene er å proklamere at vi allerede er perfekte, noe som selv den mest overfladiske observatør ville gjenkjenne som en stor illusjon. Men vi vet at det er falske profeter og til og med mange av dem! Dette inkluderer både falske profeter som er i menigheten, og de som ikke er der. Falske profeter utenfor menigheten, slik som okkulte ledere, og de som er voldsomt antikristlige, er i alminnelighet lett å gjennomskue.
Fienden har en etterligning av de sanne profetiske gavene, og de har en god del kraft. Den åndelige kraften som blir forløst gjennom New Age bevegelsen og andre praktiserende kulter er virkelig, men den overnaturlige kraft er fra den onde. Det er også falske profeter og falske åndelige gaver i menigheten. Hvordan kan vi vite forskjellen mellom de ekte og de falske? Mange har av frykt for å bli forført trukket seg bort fra alt profetisk og andre åndelige gaver. Men hvis vi lar frykten for forførelse kontrollere oss, har vi allerede blitt forført, og fienden har fått utført sine hensikter.
Menigheten og den ondes kraft beveger seg nå raskt mot de siste dagers konfrontasjon sett av mange av profetene og apostlene i skriften. Hvis vi ikke hadde modnet i vår viten og bruk av de sanne gaver, ville vi møte denne konfrontasjon tragisk uforberedt. Meget snart vil det ikke være mulig å være nøytral vedrørende åndelige gaver og kraft. De som ikke har modnet i bruk av sanne åndelige gaver, vil bli offer for de falske. Det ville være umulig for fienden å komme og så ugras i Herrens åker, hvis Herren ikke tillot det. Fra dette må vi konkludere at Herren har hensikter med ugraset. En hensikt er at Han tillater fienden å så ugraset i Sin åker fordi ved å lære å stå sammen med ugraset, så hjelper det oss til å forberede oss for den endelige konfrontasjon i endetiden.
Herren kjenner menneskenes hjerter. Han visste at Judas var en forræder da Han utvalgte ham første gangen. Han viste også at Judas var en tyv,men likevel fikk han pengepungen. Åpenbart var det noe mer viktig for Herren enn bare å beskytte pengene, ellers ville Han ikke med hensikt gitt dem til den som var mest tilbøyelig til å naske fra den. Midt i Hans innerste sirkel tillot Herren folk og situasjoner som ville bringe fram konfrontasjoner med djevelen. Treningen ved dette var mye viktigere enn stadig harmoni eller tryggheten ved materielt gods. Et av Herrens primære strategier for å forberede Sine disipler var å tillate at de ble konfrontert med fienden inne i leiren, så vel som utenfor.
Forhastet utryddelse av ugraset
Mange menigheter og tjenester ofrer mye tid for å forsøke å holde ugraset borte fra sin åker. Dette er ufruktbart, fordi Herren ønsker at noe av ugraset skal komme inn, og Han kommer til å la Satan fortsette å så det. Hva var Herrens hensikt med å la ugraset vokse? (“La begge begge vokse sammen inntil høsten” (Mat.13:30).) Han sa at hvis vi prøvde å skille dem fra hverandre før høsten, ville vi ødelegge (noe av) hveten samtidig. Ved å bomme på forståelsen av denne visdommen, har mange menigheter ødelagt unge profeter som dukker opp og også andre tjenester ved å prøve å rykke opp ugraset med rot.
Før “høsten” eller tiden for modenhet, er det virkelig ikke mulig å skille hveten fra ugraset, som ser ut som hveten. Men hveten er nærende og ugraset er skadelig. Moden hvete bøyer seg, mens ugraset blir stående rett opp.
Med modenhet gjør de sanne gavene en mer ydmyk. Uekte gaver vil gjøre en mere stolt.En sann profet som er umoden vil være like fruktesløs som en falsk profet.Til og med en av de største profetene som har levd, Samuel, hadde en tendens til å dømme ut fra det utvortes mennesket, utseende heller enn ved hjertet (se Samuel 16). Noen av de mest åndlige profeter som jeg har møt, har fremdeles den samme tendensen. Faktisk har jeg aldri møtt noen som var fullstendig fri fra dette problemet, inkludert meg selv.
Det er ikke mulig for oss å kjenne for sikkert en persons hjerte uten ved åpenbaring fra Herren, men det er den åpenbaringen som vi søker. Vi må lære å gjenkjenne hverandre etter ånden og ikke etter kjødet (2 Korint.5:16) Da Jakob og Esau var unge, ville de fleste av oss valgt å være ettergivende og adlyde Esau framfor den uærlige, utspekulerte Jacob. Men Esau hadde så liten aktelse for den evige arven i Kristus, at han var villig til å selge sin førstefødselsrett for umiddelbart å få tilfredstilt kjødet. Jakob var en løgner, bedrager og en tyv., men han elsket arven så høyt at han var villig til å våge sitt eget liv for å få den. Jakob var til og med villig til å kjempe med en engel for velsignelsen. Han gjenkjente den uvurderlige verdien av Herrens velbehag og var villig til å hva som helst for å få den. Dette behaget Gud mye mer enn bare å være ettergivende.
De fleste sanne profeter, lærere, pastorer, evangelister eller apostler vil ha en “Jakob” natur inntil de har hatt sammenstøt med Gud, slik som Jakob opplevde da han kjempet med Ham. Mange pastorer og menighetsledere setter pris på fred og harmoni i sine forsamlinger fremfor at Guds vilje skjer. De ville aldri si dette, men deres handlinger avslører det. Selvfølgelig skulle vi verdsette fred og enhet, men ikke på bekostning av Guds plan og vilje. De eneste troende som er i perfekt orden og harmoni, er i graven nå. Som James Ryle en gang sa: “Alle sunne ting gror; alt som gror forandreer seg; og forandringer bringer utfordringer.” På grunn av vår tendens til å legge vekt på sikkerhet i vårt område i stedenfor Herren, så er de fleste mennesker, inklusive de fleste kristne, meget motstandsdyktige mot forandringer.
Forandringer er usikre hvis vi setter vår lit til våre omgivelser. Dette er faktisk et av de sterkeste menneskelige åk, og er den første faktor som gjør at vi blir gamle skinnsekker, som ikke er i stand til å motta ny vin. Dette åket kan kalles “familietyraniet.” Prøvelser og trengsler er ofte ment å hjelpe oss fri fra dette åket, så vi vil presse oss lengere inn i guds rike. Vi trenger ofte prøvelser forat vi skal bevege oss i riktig retning. Konflikter er ikke et tegn på at vi mister grunn, men at grunn blir inntatt. Hvem av oss ville ha valgt de disiplene som Herren valgte? De så ut til å gi Ham like mange problemer som Hans fiender, og når Han trengte dem mest, så sviktet de Ham alle sammen! Det er åpenbart at vi har mye å lære om dette med ugraset og hveten.
Fordeler ved motstand
Menigheten har opplevd stor motstand ved gjennopprettelsen av bibelske sannheter og utrustningstjenestene som er nevnt i Efeserbrevet 4 kapitel. Kristendommen ble rystet da Martin Luther erklærte at alle troende hadde en prestefunksjon, men han satte menigheten på rett kurs da han gjennopprettet den pastorale tjenesten. Wesley, Whitefield, Edwards og de andre som hjalp til å gjenopprette den evangeliske tjenesten i menigheten, ble alle beskyldt for falsk lære og den største forførelse, umoral og korrupsjon. Deres anklagere har lenge vært glemt, men tjenesten som de hjalp til med å gjennopprette i menigheten lever fortsatt.
Det samme vil gjelde den profetiske og apostoliske tjeneste. Herren tillater motstand fordi det hjelper til med å rense tjenestene som Han reiser opp. For det første bidrar motstand til å korrigere feil og ytterligheter som uunngåelig kommer når sannheter og tjenester blir gjenopprettet.Det skiller også ut de som søker å identifisere seg med de nye bevegelsene ut fra selviske ambisjoner. Motstand hjelper på samme måte til å bringe renhet ved at feigingene forsvinner. Herren nevnte feighet på linje med vantro, styggedom, mordere, umoralske, trollmenn, avgudsdyrkelse og løgnere, som vil få sin straff i ildsjøen (Åpenb.21:8). Feighet har ingen plass i Guds rike, for sann tro er kjennetegnet ved mot. Herren bruker motstand og forfølgelse som et middel for å skille ut den fryktsomme og vantro fra Sitt arbeid.
Sann kristendom i Bibelens tid og gjennom menighetens historie, har normalt eksistert midt i dette. Det er et profetisk prinsipp at ofte reflekterer det naturlige åndelige realiteter. Olje representerer kraft. Vi salver folk med olje fordi den representerer kraften fra Den Hellige Ånd. Det er ikke noen tilfeldighet at Midt-Østen er den del av verden med de største oljereservene, og som også er det området hvor det er størst motstand mot Guds planer. Dette er en refleksjon av et prinsipp i det åndelige. Det stedet som har størst salvelse, vil også være det stedet som har mest konflikter og motstand. Hvis vi ikke er villige til å kjempe for oljen i Midt-Østen, vil vi enten miste de største resurser av brennstoff i vår sivilisasjon, eller bli slaver av kanskje historiens grusomeste tyranni. Slik er det også med sannheten om salvelsen. Herren har ofte spesielle planer med steder hvor det er konflikter og motstand.
Vi vil aldri vandre fullt og helt i en sann tjeneste før vi er villige til å ofre alt for vår kjærlighet til sannheten og Guds vilje. Å tjenestgjøre i Hans tjeneste er det mest hellige og ærefulle oppdrag som en person kan ha på denne jorden. Gud vil ikke tillate sanne tjenester å bli lettkjøpt. Da vil de som er motivert ved personlige ambisjoner bli skilt ut.
Det ser ut som om ingen andre tjenester bærer potensialet for enten velsignelse eller ødeleggelse som den profetiske. Men hvis vi forventer å ha hveten av en sann profetisk tjeneste reist opp i menigheten uten noe ugras, vil hveten alltid unngå oss. Det å lære å omgås med ugraset er en del av pensumet.
Som Aleksander Solzhenitsyn observerte: “Endog naturen lærer oss at å bestandig ha det godt ikke er godt for noe levende (living thing). De som ikke ønsker noen problemer, vil ikke motta noen velsignelser heller. Hvis vi stoler på at Herren skal lede oss inn i all sannhet, mere enn vi stoler på at Satan skal lede oss inn i forførelse, vil vi bli velsignet med klar profetisk visjon. Denne klarhet vil være nødvendig hvis vi skal utføre vårt oppdrag i denne tiden, og i noen tilfelle vil det være nødvendig for å overleve. Den profetiske tjeneste ble gitt for å utruste menigheten, og den vil ikke være tilstrekkelig forberedt uten den. Menigheter som ikke “(mottar) en profet fordi han er en profet” vil ikke motta en profets belønning, eller fordelen ved den profetiske tjeneste.
Ansvaret å Tale For Gud
Akkurat som menigheten har ansvar for å åpne seg for Guds hensikter, så har de som er kalt til den profetiske tjeneste, et ansvar for å gjenopprette intgriteten i denne tjenesten. Med den økende autoritet og salvelse som nå blir gitt til den profetiske tjeneste, så kommer det også et voksende ansvar. Betydningen av de forskjellige greske og hebraiske ordene som er oversatt med “profet” i det Gamle og Det Nye Testamentet, viser at tjenesten taler for Gud, har umiddelbar forbindelse med Gud, tolker Guds hemmeligheter og forkynner Guds vilje og planer. Dette er alle indikasjoner på en mektig seriøs profetisk tjeneste.
Å tale for Gud og tolke eller forkynne Hans planer er et enormt ansvar som er betrodd mennesket.Herren har opphøyd sitt ord over endog sitt navn (Salm.138:2). I gamle bibelske tider, var ens navn ensbetydende med identiteten. Det samme gjelder enda, for vi vil bli dømt ut fra våre ord, ikke våre titler eller rykte. Å tale Herrens ord på Hans vegne må bli betraktet som noe av det største ansvar som en person kan ha, og må bli behandlet med største forsiktighet og integritet. Når vi begynner å bli respektert for våre tjenester og får økende påvirkning i våre menigheter, vil våre seire gi større frukt og våre feil vil gjøre større skade. Selv om det er rett og ærlig å begjære åndelige gaver, er det ikke bare galt, men det vil vanligvis være tragisk, når vi først og fremst søker synlighet og innflytelse.
De som virkelig forstår åndlig autoritet, søker automatisk de laveste plassene, om ikke annet for å beskytte seg selv. I funksjon i det ærefulle kall å tale i navnet Jesus, må vi være tilstrekkelig forberedt; ellers vil vi kanskje ende opp med å ødelegge mer enn vi bygger opp. Hvis vi er vise, vil vi søke åndelige gaver, men ikke posisjon og innflytelse. Enhver del av inflytelse som vi vinner fra selvhevdelse eller for å opphøye oss selv vil ende opp som en snublesten for oss. Vi vil falle ned fra enhver plattform som vi bygger opp for oss selv, og jo høyere vi har bygget den, jo høyere blir fallet. Ingen kan stå i presset av sann autoritet uten å stå på en plattform som Gud har bygget. Jo høyere plattformen er som vi står på, jo mer blir alt forsterket, kraften og presset, frukten og skaden.Det er ikke galt å begjære en høyere platform hvis vi ønsker den av riktige grunner, å herligjøre Herrens navn og utføre Hans vilje.
Men det er galt av oss å bygge plattformen for å ære oss selv. Som forfatteren av Hebreerbrevet erklærte vedrørende den prestelige tjeneste: “Og ingen tiltar seg selv den ære, men den som kalles av Gud liksom Aron. Således tillot da heller ikke Kristus seg den ære å bli yppersteprest.”(Hebr.5:4-5). Hvis dette er Herrens sannhet, hvor mye mer skulle det være sant for oss? Ugraset ser kanskje ut til å være over alt, i hveteåkeren og i menigheten, i den profetiske tjeneste og i oss som individer. Men selv om Herren befaler oss å la hveten og ugraset vokse sammen, så må ugraset fjernes fra hveten før brødet kan bakes. Dette er ofte en meget ubehaglig prosess, og kan bare gjøres til rette tid. Det ble til og med sagt av Jesus:”og således lærte han, skjønt han var Sønn, lydighet av det Han led,” (Hebr.5:8). hvor meget mer skulle vi være villig til å lide i prøvelser og trengsler som vil bringe oss inn i modenhet og gi sann åndelig autoritet?
Rick Joyner
Artikkel hentet fra Profetisk Røst
Det er nok heller du som bør prøve å lytte til noen andre enn folk som lytter til avdøde! Og ikke ta dem med deg til Norge! Reis heller til dem, så berger du oss!
“I’m just a nobody trying to tell everybody about somebody who can save anybody”
http://www.youtube.com/watch?v=l_-juQdiC54
Klem til deg også Saaland (du bør nok gå å skaffe deg noen bedre såkorn å så med, vi liker ikke avdøde ånder)Gå heller å se på “Haunted” på TV. Folk som Rick Joyner går rett til helvetet fordi de lytter til avdøde ånder og påstår at de tjener Jesus! Skam deg, Saaland! Omvend deg! Vær så snill! FGå opp øynene!
Er du full, reformator? Eller spiller du bare dum? Det er lenge siden jeg har sett så syke innlegg som du kommer med. Fortsett heller å høre på ole børud du og hold deg langt unna det profetiske for det har du hveken du eller de adventistene som mikser sammen ting på nett greie på.
Er bare en med erfaring, som har fått høre at jeg mangler åndelig gangsyn, er blind, fra en av Norges mest kjente åndelige leder her i landet, da jeg påpekte at en kristen profet som har vært her i landet har tatt imot beskjed fra sin avdøde bestemor, og det var det Hanvold som inviterte. Personen fikk bevitne profetens uttalse selv, men jeg blir kalt blind og dum og full. Hvem er blind? Her får du svart på hvitt fra andre vitner som har satt seg inn i Rick Joyners materiale, men du og Saaland stoler bare på dere selv. Ja, jeg vil helle kose meg med Børud. Du har forresten en veldig aggressiv, ekkel holdning til adventister, selv om ikke jeg er det. Her kan du lese mer og folk som har vært borti Rick Joyner, Todd Bentley. Når har du tenkt å begynne å stille deg selv spørsmålet om du virkelig kan stole på disse Oasen-lederne som inviterte Todd Bentley og deres dømmekraft? Jeg får prise Gud, så får bare du fortsette å prise djevelen, hvis det er det du vil. Bli full med Skjøgevin! Her er vitnesbyrdene fra folk som har erfaring med de du beundrer, les hvis du i det hele tatt gidder.
http://endtimespropheticwords.wordpress.com/category/john-arnott-tav/
Jeg tviler sterkt på at du er en person med erfaring, på meg virker du umoden. Jeg har vært frelst i nesten 30 år og har sett litt av hvert opp gjennom årene, jeg gjenner lett jyplinger, du burde ikke gå inn på et område hvor du er helt grønn og kun stoler på det som klippes og limes sammen på nett. Ved å lese tinge som står på nett kan en uten problemer få fram et hvilket syn som helst. Disse personene som du henter din informasjon fra er sånne personer som hater det profetiske, under, helbredlelser, drømmer, visjoner og vekkelser.
Djevelen vil kopiere det som er fra Gud. Tungetale er for kristne, men også okkultister og andre religiøse kan tale i tunger visstnok.
Det er et uholdbart argument at fordi hedninger og okkultister holder på med åndelige øvelser f.eks. profetier, så er dermed kristne diskvalifisert. Nei, vi må lese Bibelen – og der står det at vi kristne kan profetere og tale i fremmede språk(tunger er “gammalnorsk”).
Etter 1. kor. 14 er tunger gitt til egen oppbyggelse/oppladning(gresk). Jeg og tusenvis av andre kristne praktiserer denne gaven, og man går fra det Hellige til det Aller Helligste! Prøv selv, Gud vil svare deg.
Grunnen til at jeg “spammer” med Joyner-artikler er at det gir muligheter for alle som vil å skjønne det han sier på NORSK. Det er alvorlig å anklage en broder for falsk profet/lærer, og hvis det stemmer skal det virkelig TESTES! Etter 1.johs skal vi elske hverandre som salvede (kristne betyr faktisk dette), og minimum er å ta hverandre på alvor.
Jeg leser Jan Bygstad i avisen innimellom, og anklager ikke ham selv om jeg misliker kritikken hans mot andre imellom. Jo, han har nok gave til å skjelne åndelig, Bentley ble jo tatt i hor. Men faren er å kaste ut barnet med badevannet. Miraklene fra både Branham og Bentley kom fra Himmelen, selv om begge har falt i hver sin grøft. Det er jo alvorlig, og mange kan av den grunn føres vill.
Jeg hørte forresten et utsagn av Joyner på God Tv i år som jeg uroer meg over: Dyrets merke trenger ikke være problemet – det er hva det symboliserer som er faren (fritt etter hukommelsen). Vi må hele tiden nøye lese Skriften!
Men disse artiklene fra noen år tilbake synes jeg er meget selvransakende og gode. Jeg kjenner meg absolutt hjemme i min bibel (som jeg har kjent siden unge år).
Selvsagt må Joyner selv underkaste seg sin egen prøvning av falske profeter – kanskje Gud tillater ham å gå feil for å ydmyke hans kjente navn?
Den nytestamentlige menighet er et fellesskap, og det er en forskjell på GTs suverene ledere og profeter. Derfor er det tillitsvekkende at Joyner lærer profetspirer å være ydmyke, slik at andre kan prøve det som blir sagt!
Etterligning av åndelig autoritet
Av Rick Joyner
Etterligning av sann åndelig autoritet er hva Bibelen kaller trolldom (wichcraft). Det er mange former for trolldom, fra manipulering brukt i salgsteknikk til svart magi praktisert av kulter og demon-tilbedere.
De som er kalt til åndelig autoritet, er ofte fristet til eller manipulert til å bruke denne djevelske kraften. En slik praksis kan bli begynnelsen fall, og man havner i noen av de sterkeste former for trelldom og åndelig forførelse.
Fordi jeg har dekket dette i dybden i min bok «Å overvinne trolldom», vil vi her bare nevne de mest grunnleggende sider ved forførelse av åndelig autoritet.
Selvforfremmelse leder til spådom
Overdrivelse av ens gave er et sikkert tegn på at de muligens er andre destruktive problemer i denne personens tjeneste, selv om gaven er reell. En profet som fremmer seg selv, vil vanligvis ende opp med å krysse over linjen mellom åpenbaring fra Gud og fra Djevelen.
Profetiske erfaringer er ikke nødvendigvis indikasjoner på ens modenhet eller betydning. Modne mennesker søker en intim kontakt med Gud, ikke anerkjennelse av mennesker. Vi er oppmuntret til å «søke oppriktig etter de åndelige gavene,» så det er ikke galt å søke åndelige erfaringer, hvis vi gjør det ut fra rette motiver. Men hvis vi søker slike erfaringer ut fra selviske motiver, kan vi åpne oss for å motta fra gale kilder.
Dette vil ikke si at våre motiver må være perfekte før vi kan bli brukt av Gud. Tegn på at vi søker åndelige gaver ut fra selviske motiver er at det blir et strev. Hvis en har et sant kall som profet, vil åpenbaring komme uten strev. Et epletre vil ikke bekymre seg over hvor mange epler det vil bære. Hvis en har et sant kall som profet, hvis det er et virkelig epletre, vil epler komme uten anstrengelse. Som Herren advarte: «Den som taler ut fra seg selv, vil selv ta æren. Men den som vil gi æren til Ham som har sendt ham; han er sannferdig, og i ham er det ingen urettferdighet» (Joh.7:18). Ingenting vil ødelegge en profetisk tjeneste eller en annen tjeneste raskere enn å søke seg selv, løfte opp seg selv eller verne seg selv.
Det er derfor det bør være obligatorisk å gjøre opp med forkastelse hvis vi skal vandre i en ekte tjeneste. Dette gir en mulighet til å vokse i nåde og dø litt mere i våre ambisjoner, stolthet og andre motiver, som så raskt vil farge våre åpenbaringer. Hvis vi innser vår forkastelse og tar oppgjør med den, lar vi oss disiplinere av Herren, og vi vil vokse i nåde og kjærlighet. Hvis vi ikke vil underkaste oss denne disiplinen, vil vi faktisk stå i fare for å falle inn i trolldom.
Alt som vi vinner gjennom selvopphøyelse, vil en dag bli en snare for oss. Alle penger eller andre ressurser som vi får gjennom selvopphøyelse, vil faktisk bli en snublesten for vår mulighet til å vandre i den tjenesten som vi er kalt til. Alt som er vunnet gjennom strev og selvopphøyelse må holdes oppe på samme måte. Det vil holde oss borte fra å vandre i den sanne autoritet som Gud har for oss. Manipulering er en dødelig fiende, ikke bare for den profetiske tjeneste, men for enhver tjeneste. De som forstår den sanne tjeneste og den sanne åndelige autoritet, vil ikke ha noen påvirkning som Gud ikke har gitt dem.
Sann autoritet eller trolldom
De som mottar sin autoritet og anerkjennelse eller tilfredsstillelse fra mennesker vil som kong Saul ende opp i heksekraft. Paulus nevner trolldom som kjødets gjerninger (Galat.5:20), og det er der det begynner, men det vil ende opp med å bli demonisk, hvis vi ikke omvender oss.
Det er derfor Samuel advarte Saul om at «gjenstridighet er som spådomssynd» (1 Samuel 15:23). Når en som er i åndelig autoritet, er i opprør mot Den Hellige Ånd, vil tomrommet bli fylt med etterligning av åndelig autoritet, det vil si trolldom.
Dette kan begynne med at man stoler på sjelisk kraft og søker å manipulere og kontrollere mennesker. Uten omvendelse kan det ende opp i den mest djevelske form for opprør, slik vi så i kong Sauls liv. Da Saul drepte de sanne Herrens tjenere i slutten av sitt liv og kontaktet et spiritistisk medium for å få en seanse hos henne, var det en naturlig følge av et liv med en utflytende karakter som og gale avgjørelser. Det er farlig å forsøke å bemektige seg Åndelig autoritet. Hvis vi er vise, vil vi følge Davids eksempel: å ikke søke en posisjon av åndelig autoritet og ikke engang ta imot en autoritet som blir tilbudt, før vi er sikre på at det er Gud som gir oss den. Noe som flere ganger sies om David er at han «spurte Herren» (se 1 Samuel 30:8) I noen få tilfelle når David tok viktige avgjørelser uten å spøre Herren, ble konsekvensene ødeleggende.
Å ta viktige avgjørelser som påvirker Guds folk, uten å spørre Herren er en av de høyeste former for dumdristighet og stolthet. Jo høyere posisjonen av autoritet er, jo farligere er det, og jo flere mennesker blir påvirket av avgjørelsene. Sann åndelig autoritet er ikke en ære å søke, men en byrde å bære. De som søker åndelig autoritet, vet vanligvis ikke hva de ber om. David hadde innsikt i nåden like mye som oss som lever i dag, selv om han levde tusen år før «nådetiden». Allikevel gjorde han feil som kostet tusenvis av liv. Det var muligens fordi Salomon hadde observert visdom hos sin far, at han søkte visdom for å kunne regjere over Guds folk (1 Kong.3). Enhver som er kalt til lederskap i menigheten, må ha den samme holdningen: absolutt avhengighet av Guds visdom.
Selv om vi ikke har en spesiell åndelig autoritet, kan stolthet og uforsiktighet drepe oss. Og hvis vi er i en posisjon av autoritet, så kan det også skade mange andre. Kunnskapsord kan gi stor begeistring, men de som er kalt til å vandre i åndelig autoritet ville være kloke hvis de søkte visdomsord mer enn kunnskapsord som nådegave.
Ydmykhet er et sikkerhetsnett
De som søker posisjon framfor ydmykhet, vil falle. «Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde.» Hvis vi har visdom, vil vi søke ydmykhet fremfor posisjon. Sann autoritet er basert på nåde fra Gud, og jo høyere autoritet vi vandrer i, jo mere nåde trenger vi.
Sann åndelig autoritet er egenlig ikke posisjon, men nåde. Etterligning av åndelig autoritet tviholder på sin posisjon og lever ikke i nåden. Den høyeste åndelige autoritet, Jesus, brukte sin posisjon til å legge ned hele sitt liv. Han befalte dem som kom etter Ham, til å ta opp sitt kors og gjøre det samme.
Det er en enkel faktor som skiller falske profeter fra de ekte. Falske profeter bruker sine gaver for sine egne formål og påvirke andre mennesker eller tjenester. Sanne profeter bruker sine gaver på en uselvisk måte, for Kristi kjærlighet skyld og til gagn for Hans folk. Å søke seg selv, å søke forfremmelse og å beskytte seg selv i egen kraft, er det mest destruktive i tjenesten.
Selv om vi er salvet av Gud som kong Saul, vil vi falle i trolldom hvis disse kreftene får tak i oss. Ikke bare må de som sitter i lederskap, være vare, så de ikke bruker trolldom, de må også være vare på at de kan bli mål for dem som gjør det. Trolldom er en fiende som vi må vokte oss for, både innenfra og utenfra, den er meget lumsk. Vi kaller dette sjelden for «svart trolldom». Det kunne mer treffende kalles for «hvit trolldom.» Dette inkluderer alle velmenende mennesker som bruker en spissfindig form for å manipulere og påvirke, fordi de ikke har mot til å være rett fram.
En prominent form for «hvit trolldom», som ofte opererer i «full gospel-sammenhenger», er ofte referert til som «karismatisk trolldom». Dette er ikke ment å referere til den karismatiske bevegelsen, men heller på den menneskelige karisma som kilde. Dette har muligens påvirket «full gospel-bevegelsen» mer enn noen annen negativ faktor.
Det er falske åndelige forsøk for å få innflytelse eller kontrollere ved å vise en super-åndelig maske. Dette er en kilde til mange falske profetier, drømmer og visjoner, som til og med kan ødelegge eller nøytralisere en menighet, eller få lederne til å overreagere og forkaste alt som heter profeti. De folkene som bruker denne formen for trolldom, vil nesten alltid tro at de har Herrens sinn og at lederskapet er i opprør.
Oppsummering
Jeg tror oppriktig at jeg ikke har møtt noen person i tjenesten, inkludert den profetiske tjeneste, som ikke har vært skyldig i noen form for manipulering. Personlig brukte jeg mange år på å prøve å kaste ut «Jesabels ånder» ved å bruke en kontroll ånd på dem! Apostelen Paulus nevnte trolldom som et arbeid i kjødet, fordi den henger i kjødet til den falne naturen i mennesket.
Tendensen til å ta etter en åndelig autoritet, er noe som vi må overvinne. Begynnelsen til vår rensing er ganske enkelt å gjenkjenne hva disse formene for manipulering virkelig er – synd. Hvis vi skal ha en ekte tjeneste og vandre i sann åndelig autoritet, må vi være utfridd fra denne forurensningen. Graden av frihet fra tendensen til å manipulere avhenger av hvor sterkt vi er overgitt sann kraft og gaver av Herren. Hvis vi ønsker pålitelig kraft fra Herren, må vi bli kvitt all annen bagasje og bare lene oss til vår elskede Jesus.
Øynene må være i funksjon
I Esaija 29:10 kalles profetene for «øynene.» Det er profetenes funksjon – å være øyene i Kristi kropp. De skal sørge for visjoner så menigheten kan gå framover uten å snuble og fortsette på den veien som den er blitt kalt til å gå på. Selv om det er mulig for en blind person å gå på veien, så vil reisen bli adskillig mer vanskelig og farlig, for ikke å snakke om sen.
Mange blinde mennesker har gjort en fantastisk jobb sett i forhold til deres blindhet. De lærer å stole på sine andre sanser, og kan ofte leve veldige produktive liv. Imidlertid vil du muligens ikke kunne finne en blind person noe sted i verden som ikke ville foretrekke å ha sitt syn. Mange menigheter har vent seg til ikke å ha noen profetisk tjeneste gående, og er allikevel meget produktive. Men hvor mye mer produktive ville de ha vært hvis de hadde hatt fordelene av en fungerende profetisk tjeneste? Ville de ikke mye bedre komme seg over uforutsette hindringer eller ut av fiendens snarer? Ville de ikke med mye mer fasthet og fart bevege seg mot de utvalgte mål? Uten tvil er det slik at nesten alt vi gjør blir mye lettere når vi er i stand til å se.
Å famle og snuble
Inntil profetene har tatt sin rette plass i tjenesten, så vil menigheten fortsette å famle og snuble og bli offer for unødvendige vanskeligheter og farer. Som Herren sa i Lukas 11:34: «Legemets lampe er øyet. Så når ditt øye er godt, da er også legemet ditt fullt av lys. Vi skulle ikke ha som mål noe annet enn at hele kroppen ble full av lys.
Vi må også forstå at dette forutsetter at øyet er godt. Jesaja 52:8 forteller om den kommende enhet:»Dine vektere løfter sin røst, de jubler alle sammen. For like for sine øyne skal de se (NKJV) skal de se når Herren vender tilbake til Sion.» Selv om mange profetiske røster i dag ofte er i konflikt med hverandre, så kan vi stole på Jesajas ord at det ikke alltid vil være på den måten. Den profetiske tjeneste modnes raskt og ser ut til å komme mye raskere i enhet enn menigheten i sin helhet. Profetene samles på forskjellige steder og lærer å vandre sammen. Dette er oppmuntrende, men grunnarbeidet for må bli lagt på individuell basis. Vi må alle ta oppgjør med det som kan sette plett på eller formørke vår visjon.
En pakt med våre øyne
Hvis vi skal fungere som øyene for kroppen må vi først være varsomme med hvordan vi bruker våre øyne. Job viste stor visdom i dette:»Jeg har sluttet en pakt med mine øyne, at jeg ikke skulle se med begjær på en jomfru» (Job.31:1). Job gjorde en pakt med sine øyne at han ikke skulle se på noe som skulle få ham til å snuble. Hvis våre øyne er friske, fokusert på Herren, så vil hele vår kropp være full av lys.
Enten kan vi slippe lys eller mørke inn i vår sjel gjennom våre øyne. Hvis vi skal fungere som øyne for Herrens kropp, må vi gi våre øyne til Ham og bli brukt i Hans planer. Vi må ikke la mørke komme inn i vår sjel gjennom hva vi tillater oss å se på. Begjær er en av de primære kilder til å ødelegge profetiske visjoner. Begjær er selviskhet i sin grunnleggende form, nøyaktig motsatt av Herrens natur, Ham som vi søker å ligne.
I Efeserne 1:18-19 sier Paulus:»Jeg ber om at deres hjertes øyne blir opplyst, slik at dere kan forstå hvilket håp dere fikk ved Hans kall, og hvor rik på herlighet Hans arv er blant de hellige og forstå hvor overveldende stor Hans makt er hos oss som tror, etter virkningen av Hans mektige kraft.» For å være profetisk må vårt hjertes øye være åpent, ikke sinnets øyne. Den primære måten som dette skjer på, er å fokusere på Herren. Det betyr å beholde Hans kall, ikke bare vårt eget, herligheten av Hans arv, ikke bare vår egen arv, og arbeide i Hans kraft, ikke bare vår egen. Vi vil bare ha sanne profetiske visjoner i den grad vi ser gjennom Hans øyne.
Øynene i vårt hjerte
Vi må også se klarere med vårt hjertes øyne enn vi ser med våre fysiske øyne. Hva vi ser i det åndelige nivå må være mer virkelig for oss enn det vi ser i det naturlige. Abraham var en profet og et godt eksempel på en som hadde en mer kraftfull visjon i sitt hjerte enn det han kunne se med sine naturlige øyne. Han forlot jorden fordi han så etter byen som Gud bygde. Han så inn i framtiden og levde med den visjonen akkurat som den var nuets realitet.
Akkurat som Jesus stadfester: «Deres far Abraham frydet seg over å se Min dag, og han så den og gledet seg»(Joh.8:56).
Fordi Abraham hadde sett Herrens dag og Hans oppstandelse, nølte han ikke da Herren ba ham om å ofre sin sønn Isak. Han visste at hans sønn var et forbilde på den kommende Messias og at, som Messias, ville Isak bli reist opp fra de døde hvis nødvendig. Dette ble stadfestet i Hebreerne 11:19″ For han regnet med at Gud også var mektig til å reise ham opp fra de døde.» Abraham levde ikke for det midlertidige, men for evigheten. Dette er kallelsen for alle troende, men det er et viktig fundament for alle som vil tale profetisk.
For å være profetisk må vi leve på et annet åndelig nivå. Vi må se på folk ikke bare som de er, men hva de er kalt til å være. Vi kan ikke bare se på menigheten i dens nuværende tilstand, men se på den slik som den er kalt til å være. Vi må ofte se på tingene som ikke er, som om de er (Rom. 4:17), og profetere Guds framtidige plan og hensikter.
De «tørre bens» test
Enhver sann profet må passere testen i Ezekiel 37. Hva ser vi i øyeblikket i dalen med de tørre bena? De som ikke har visjoner vil bare se død. En sann profet vil kunne se til og med i de tørreste ben en overmåte stor arme og vil profetere liv inn i de bena.
Å komme i sann enhet vil ikke skje bare ved at vi kommer sammen, men ved at vi alle iakttar Ham som holder alle ting sammen «ved kraften av Hans ord»(Hebr.1:3) Alle kan se Babylon, men hvem kan se den majestetiske byen som Gud bygger? Da behøves det profetisk visjon, som ser forbi tingene som de er, til Han som alt i himmel og på jord vil summeres opp ved.
Av Rick Joyner
Artikkel hentet fra Profetisk Røst
Jeg gidder ikke å lese slikt som “beviser” at de mest bibeltroende er fra djevelen.
Det meste slikt er jo søppel fremskaffet for å sjokkere, og det er stappfult av halvsannheter og løgner.
Disse overmenneskene som skaffer det frem ligger altså på et høyere plan enn oss andre, som forsøker bruke Bibelen, og som ber om ledelse, og som er villige til å om nødvendig dø for vår tro. Vi gir våre liv til Gud, og har – i følge disse overmenneskene – Djevelen som leder.
Hvorfor overlater Gud oss til helvete når vi vil følge han? Eller er kanskje ikke Gud slik?
Man bør være veldig forsiktige med omgangen med mennesker som kjemper for splittelse, partier, selvhevdelse og annet brevene advarer mot.
Kampen mot den religiøse ånd
Av Rick Joyner
En religiøs ånd er en demon som søker å få oss til å forveksle religiøs aktivitet med den Hellige Ånds kraft i våre liv. Dens primære hensikt er å få menigheten til å ”ha et skinn av gudsfrykt, men fornekte dens kraft.” (2.Tim.3,5) Apostelen Paulus sa: ”Unngå slike mennesker”.
Å elske Gud er det høyeste budet, og den største gaven vi kan eie. Det neste største budet er å elske vår neste som oss selv. Herren understreket at hele loven blir oppfylt ved å holde disse budene. Det vil si: Hvis vi holder disse to budene, vil vi holde hele loven (se Matt. 22:34-40, Rom. 13:8). Hvis vi elsker Herren, vil vi ikke tilbe avguder. Hvis vi elsker vår neste vil vi ikke misunne dem, stjele fra dem, myrde dem, etc. Derfor vil vi, ved å holde disse to positive budene om å elske, oppfylle alle de negative “du skal ikke- budene” i loven. Enkel kjærlighet til Gud vil beseire det meste av ondskap i våre hjerter, og er det mest effektive våpen mot ondskapen i verden. Fordi å elske Gud er vårt høyeste mål, må det være hoved- fokus i våre liv. Derfor er fiendens mest forføreriske og dødelige angrep på menigheten ment å avlede oss fra dette som er det høyeste oppdraget.
Det er hans strategi å holde oss fokusert på det onde i livene våre, fordi han vet at vi vil bli likedannet med det vi fokuserer på, ser på og har våre øyne på ( se 2. Kor. 3:18 ). Så lenge vi fortsetter å se på det onde, vil det fortsette å ha makt over oss. Når vi ser på Herren og får se Hans herlighet, da blir vi likedannet med Han. Vi blir forandret til Jesu bilde. Dette betyr ikke at vi skal ignorere synden, feilene og manglene i våre liv. Faktisk så sier skriften at vi skal granske oss selv og teste oss selv for å se om vi fortsatt er i troen. (se 2.Kor 13:5). Poenget er hva vi gjør etter at vi har funnet en synd . Vender vi oss til Kunnskapens tre, treet om kunnskap til godt og ondt, eller vender vi oss til Livets tre? Prøver vi å gjøre oss selv bedre, slik at vi kan være mer til behag for Gud, eller vender vi oss til Jesu kors for å finne både tilgivelse og den kraften vi trenger for å overvinne synd? En hovedstrategi fienden har, er å holde oss fokusert på det onde, slik at vi får del i Kunnskapens tre og blir holdt borte fra Herrens herlighet og korset. Denne taktikken settes i verk av en religiøs ånd, en ond ånd som er en etterligning av den ekte kjærligheten til Gud og sann tilbedelse. Dette angrepet er noe som sannsynligvis har gjort mer skade på menigheten enn New Age og alle andre okkulte grupper tilsammen.
En religiøs ånds natur
En religiøs ånd er en demon som søker å få oss til å forveksle religiøs aktivitet med Den Hellige Ånds Kraft i våre liv. Dens primære hensikt er å få menigheten til å “ha et skinn av gudsfrykt, men fornekte dens kraft.” (2. Tim 3:5). Apostelen Paulus sa:”Unngå slike mennesker.” Denne religiøse ånden er “de skriftlærdes og fariseernes surdeig” (Matteus 16:6) som Herren advarte sine disipler mot. Herren brukte ofte metaforer for å beskrive det han underviste. Den religiøse ånd fungerer som surdeig i brød. Den legger ikke til substans eller noe næringsrikt til brødet, men blåser det bare opp. Slik er biproduktet av en religiøs ånd. Den legger ikke til livet eller kraften i menigheten, men føder kun den samme stoltheten i mennesket som førte til det først fallet, og nesten hvert eneste fall siden. Satan forstår enda bedre enn menigheten at : “Gud står den stolte imot, men den ydmyke gir Han nåde” (Jak 4:6).
Han vet veldig godt at Gud ikke vil ta bolig i noen gjerninger som er oppblåst av stolthet, og at Gud selv, til og med vil stå imot slikt. Så Satans strategi er å gjøre oss stolte – til og med stolte av bra ting, som hvor mye vi leser i bibelen, hvor mye vi vitner, eller gir mat til de fattige. Han vet at hvis vi gjør Guds vilje i stolthet vil våre gjerninger bli det motsatte av framgangsrike og kan til syvende og sist føre oss til fall. Satan vet også at så fort surdeig kommer inn i brøddeigen, er det ekstremt vanskelig å få det ut igjen. Stolthet er etter sin natur det vanskligste festningsverket å fjerne. En religiøs ånd hindrer oss fra å høre Guds stemme ved å oppmuntre oss til å anta at vi allerede vet Guds mening, hva Han sier, og hva som er til behag for Han.
Denne luftspeilingen er et resultat av at vi tror Gud er slik som oss. Dette vil til og med føre til en rasjonalisering av skriften, at man tviholder på enkelte ting og neglisjerer andre, slik at man tror at formaninger, tilrettevisninger og korrigerende ord er for andre men ikke for en selv. Hvis en religiøs ånd er et problem i ditt liv, har du sannsynligvis allerede begynt å tenke på hvor mye noen andre trenger å lese dette. Det vil kanskje ikke streife deg engang at Gud satte dette i hånden din fordi du trenger det. Faktum er at vi alle trenger det. Dette er en fiende som vi alle sliter med på en eller annen måte. Det er viktig at vi alle blir fri fra denne sjebnesvangre forførelsen og forblir fri. Vi vil ikke være i stand til å tilbe Herren i ånd og Sannhet før vi blir det. I den grad vi er blitt frigjort fra denne sterke førførelsen, vi vil være i stand til å forkynne det sanne evangeliet i ånd og kraft.
Menighetens konfrontasjon med den religiøse ånd vil være en av de store kamper i den siste tid. Alle vi kjemper i dette slaget. Det eneste må klarlegges hvilken side vi vil være på. Vi vil ikke ha autoritet til å befri andre fra mørke om vi ikke er fri selv. For å begynne å ta land fra denne enorme fienden må vi be Herren om å la sitt lys skinne på oss først, for å vise oss hvordan dette gjør seg gjeldende hos oss selv. Som illustrert av Herrens kontinuerlige konfrontasjoner med fariseerne, har menighetens mest desperate kamp helt fra begynnelsen vært mot den åndsmakten. Fariseernes primære egenskap var å fokusere på hva som var galt med andre, mens de var blinde på sine egne feil. Slik vil den religiøse ånd prøve å få oss til å gjøre det samme.
Den store forførelsen
Et av de viktigste kjennetegn ved den religiøse ånd er at den er etablert på nidkjærhet for Gud. Vi har lett for å tenke at nidkjærhet for Gud ikke kan være feil, men det avhenger av hvorfor vi er nidkjære for Han. Paulus skrev om sine Jødiske brødere i Rom. 10:2 “For det vitnesbyrd gir jeg dem at de har nidkjærhet for Gud, men uten den rette forstand.” Ingen på jorden ba mere, fastet mere, leste skriftene mere, hadde større håp om Messias komme, eller hadde mer nidkjærhet for Guds saker enn fariseerne. Allikevel var de de største motstanderne av Gud og Hans Messias når Han kom. Den unge Saul fra Tarsus var motivert av nidkjærhet for Gud mens han forfulgte kirken. Nidkjærhet for Gud er noe av det vi trenger mest i menigheten i dag, som i stor grad er bundet av den forferdelige Laodikeanske lunkenheten. Herren befalte den Laodikeanske menigheten: ” Vær derfor nidkjære og omvend dere” (eng. oversettelse. Åp.3:19) De som er virkelig nidkjære, er de vanskligste å stoppe. Og fiendens strategi er å dytte dem for langt, slik at de går over streken. Hans første skritt er å få dem til å finne egen identitet og stolthet i sin egen nidkjærhet. Det er viktig at vi har gaver og egenskaper.
Men hvis fienden kan få oss til å finne stolthet i dem, vil han ha oss i en snare og vil bruke gavene til det onde. Herren hadde lite problemer med demoner da Han gikk på jorden. De gjenkjente fort Hans autoritet og ba om nåde. Det var de konservative, nidkjære, religiøse grupperingene som med en gang ble Hans størst fiender. De som var de mest nidkjære for Guds Ord, korsfestet Ordet selv da det ble kjøtt og blod og vandret sammen med dem. Det samme gjelder fortsatt. Alle kultene og de falske religionene tilsammen har ikke gjort så mye skade mot det Gud har reist opp gjennom tidene, som infiltrasjonen av den religiøse ånd i menigheten. Kulter og falske religioner er lette å kjenne igjen. Men den religiøse ånd har slukket og dyttet ut av kurs muligens hver eneste vekkelse opp til dags dato. Og den sitter fortsatt på et sete av ære over det meste av den synlige menighet og kirke. Det er en manifestasjon av den religiøse ånd som vil sette seg i Guds tempel og utgi seg selv for å være Gud. (2.Tes 2:4). Guds tempel er ikke lenger bygd av menneskehender, og dette ordet gjelder ikke bare (»bare» er red.s tilføyelse) en bygning i Jerusalem. Denne »fortapelsens sønn» ønsker å ta sete i menigheten og kirken. Uheldigvis vil menigheten og kirken tillate han å gjøre det.
De to fundamentene
Som de fleste av fiendens festningsverker, bygger den relgiøse ånden sine gjerninger på to enkle fundamenter: Frykt og stolthet. Den religiøse ånden vil ha oss til å tjene Herren for å få Hans anerkjennelse, i stedenfor å være på et sted der vi har tatt imot Guds anerkjennelse igjennom Jesu kors. Derfor baserer den religiøse ånd forholdet til Gud på personlig disiplin istedenfor det som er nok for oss: Jesu offer. Motivasjonen for å gjøre dette kan være enten frykt eller stolthet, eller en kombinasjon av begge. Frykt og stolthet er de to mest grunnleggende resultatene av Fallet, og vår befrielse fra dem er som regel en lang prosess. Derfor gav Herren til og med Jesabel “tid til å omvende seg” (se Åp 2:20).
Den bibelske Jesabel, kong Akabs kone, var en meget religiøs person, men var overgitt til falsk relgion. Herren gav henne tid til å omvende seg, fordi røttene av denne ånden går så dypt at det trengs tid for helt å omvende seg og bli befridd fra den. Men selv om Herren gav Jesabel tid til å omvende seg, irettesatte han menigheten i Thyatria for å ha tolerert henne. (vers 20) Vi kan være tålmodige med mennesker som har en religiøs ånd, men vi må ikke tolerere deres tjeneste i vår midte mens vi venter! Hvis denne ånden ikke blir konfrontert raskt, vil den med stor sannsynlighet gjøre mer skade på menigheten, våre tjenester, våre familier, og våre liv enn noe annet angrep vi kan komme til å få.
Fundamentet av skyld
Eli, presten som oppdro Samuel er et bibelsk eksempel på noen som tjente Gud i en religiøs ånd basert på skyld. Eli hadde så mye nidkjærhet for Gud at når han hørte at Arken hadde blitt tatt av Filisterne, falt han over ende og døde. Han hadde brukt mye av livet sitt på å prøve å tjene Gud som en Yppersteprest, men det første profetiske ordet fra Samuel ble en av de mest skremmende formaningene i skriften og den var direkte til Eli.:»For jeg har kunngjort han at jeg vil dømme han og hans hus for alltid for den misgjernings skyld som han kjente til.Hans sønner førte forbannelse over seg, men likevel formante han dem ikke. Derfor har jeg sverget denne ed om Elis ætt: Aldri i evighet skal Eli-ættens misgjerninger kunne sones med slaktoffer eller med offergaver. (1 Samuel 3:13-14) »
Eli’s nidkjærhet for Herren var basert på offerhandlinger som skulle kompensere for hans uansvarlighet som far. Skyld kan trekke oss opp med stor nidkjærhet for Herren, og våre offerhandlinger og gjerninger blir et forsøk på å dekke over vår skyld og våre feil. Dette er en styggedom mot Korset, som alene kan dekke over vår skyld. Slik nidkjærhet kan aldri bli akseptert av Herren, selv om vi hadde gjort våre offer-gjerninger til evig tid. Vi må legge merke til her at Herren ikke sa at Eli’s synd aldri kunne bli tilgitt.
Han sa ganske enkelt det at Eli’s forsøk på å dekke over sin synd ved sine offer-handlinger og gjerninger aldri ville lykkes. Det finnes store mengder menn og kvinner hvis nidkjærhet er basert på et forsøk på å dekke over synd, feil eller ansvarsløshet i områder av sine liv. Men alle offer-handlinger og gjerninger i verden vil ikke dekke over selv den minste feil. Bare å prøve på dette er en fornærmelse mot Jesu Kors, som er det eneste syndofferet Faderen vil godkjenne. Å prøve å få Guds aksept ved våre egne offergjerninger åpner døren vidt åpen for en religiøs ånd, fordi en slik tjeneste ikke er basert på Jesu Blod, men på et forsøk på å dekke over og forsone vår egen synd.
Dette betyr ikke at vi ikke skal gjøre ting som er Gud til behag, men vårt motiv må være å gjøre Herren glad ikke at Han skal akseptere oss. Det ene er Guds-sentrert, det andre er selv-sentrert. Og dette er den mest ødeleggende selvsentrerthet – et forsøk på å erstatte korset. Det er også verdt å legge merke til at en av syndene til Eli’s sønner var at de “ringaktet Herrens offer” (1 Samuel 2:17). De tok og brukte for sine egne egoistiske motiver det offeret som ble brakt fram for Herren. De som er grepet av denne form for en religiøs ånd, vil ofte være de som er mest nidkjære etter å forkynne korset, men i dette vil det ligge noe sykt: Noe som vektlegger deres kors mer enn Jesu kors. De har mer glede i selv-opphøyelse og selv- anerkjennelse enn i Jesu Kors, som alene gjør oss rettferdige og akseptable for Gud.
Stolthetens fundament
Idealisme er en av de mest forføreriske og destruktive forkledningene til den religiøse ånd. Idealisme er noe som kommer fra menneskets natur, det en form for humanisme. Selv om den gir inntrykk av å søke bare de høyeste standarder som de bibelske og å bevare Guds herlighet, er idealisme sannsynligvis den mest dødelige fienden av ekte åpenbaring og sann nåde. Den er dødelig fordi den ikke tillater noen å vokse opp og inn i nåden og visdommen, men angriper og ødelegger fundamentet til de som jager etter Guds herlighet, men ikke er kommet dit ennå. Idealisme får oss til å prøve å lesse på andre standarder som er over det Gud forventer eller har gitt nåde for på det tidspunktet.
For eksempel, mennesker som er kontrollert av denne typen religiøs ånd kan fordømme de som ikke ber to timer om dagen slik som de gjør. Sannheten er den at det kan være Guds vilje for oss å be så mye men hvordan vi kommer dit er forferdelig viktig. Guds nåde kan først kalle oss til å be kun ti minutter hver dag. Så, når vi blir så velsignet av Hans nærvær, vil vi ønske å bruke mer og mer tid med Han. Således vil vi ikke ønske å slutte etter ti minutter. Når vi omsider ber to timer om dagen , vil det være på grunn av vår kjærlighet til bønn og Guds nærvær, ikke på grunn av frykt og stolthet.
En person med en religiøs ånd basert på idealisme vil vanligvis lete etter den perfekte menigheten, og vil nekte å være del av noe mindre. De som er ledet av Den Hellige Ånd, kan også ha høye forventninger til en menighet, men vil fortsatt være i stand til å gi seg selv til å tjene selv i det vanskeligste arbeid, for å hjelpe arbeidet til å vokse i visjon og modenhet. Den Hellige Ånd er kalt “hjelperen,” og de som er virkelig ledet av Ånden, vil alltid lete etter måter å hjelpe til på, ikke bare sette seg selv over og kritisere. Når en religiøs ånd har lagt et fundament av stolthet, vil perfeksjonismen bli tydelig. En perfeksjonist ser alt som svart eller hvitt. Dette utvikler seg til ekstremitet, hvor det blir forlangt at enhver person og enhver lære blir dømt som enten 100% riktig eller 100% feil. Dette er en standard som bare Jesus kunne være i; det vil lede til seriøs forførelse når vi legger dette på oss selv eller andre. Sann nåde gir en sannhet som setter mennesker fri, noe som viser dem en vei ut av synd, og løfter dem til et høyere nivå av åndelig modenhet.
En med en religiøs ånd kan vanligvis peke på problemer med bra nøyaktighet, men har sjelden noen løsninger , bortsett fra å rive ned det som er blitt bygd opp. Dette er fiendens strategi for å nullstille det som er blitt gjort av framgang, og så en skuffelse som vil begrense fremtidig bedring. Dette skaper den mentaliteten som sier at hvis vi ikke kan gå rett til toppen av fjellet, skulle vi ikke klatre idet hele tatt, men bare “dø ifra selvet”. Dette er en død som Gud ikke forlanger, og den er en perversjon av befalingen om å ta opp våre kors daglig. Perfeksjonisten både legger på andre og prøver selv å leve etter regler som feier under teppet, og ødelegger for sann modenhet og vekst. Guds nåde vil lede oss opp på fjellet steg for steg. Herren fordømmer oss ikke fordi vi kanskje faller noen ganger mens vi prøver å klatre. Han løfter oss nådefullt opp igjen og oppmuntrer oss til å klare det.
Vi må ha en visjon om å klare å nå til toppen, og burde aldri fordømme oss selv for ikke å være der enda, så lenge vi fortsatt klatrer. Jakob sa:”Vi snubler alle på mange måter” (Jakob 3:2) Hvis vi måtte vente til vi var perfekte før vi kunne bli brukt av Herren i tjeneste, ville ingen noensinne vært kvalifisert for tjeneste. Selv om perfekt lydighet og forståelse alltid bør være vårt mål, vil vi aldri finne dette i oss selv, men kun når vi er fullkomment i Han som er Den Perfekte. Fordi vi nå ser “som i et speil, i en gåte” (1 kor. 13:12), eller stykkevis og delt, må vi alltid være åpen for en større nøyaktighet i troen og læren. En av de største forførelsens av alle er at vi tror vi allerede vet alt, eller at vi er 100% nøyaktige i våre oppfatninger og handlinger. De med en religiøs ånd vil vanligvis hevde å være åpne for mer forståelse, men mesteparten av tiden blir dette gjort for at andre skal være åpne til hva de underviser, mens de selv forblir standhaftig stengt for andre. Jesus velsignet Peter og gav himmelrikets nøkler til han like før Han måtte refse han med å kalle han “Satan” (se Matt 16:23).
Rett etter den største av velsignelser forførte fienden han, men Herren tok allikevel ikke tilbake nøklene fra Peter! Faktisk så viste Jesus når han gav nøklene til Peter at han snart ville fornekte at han kjente Han. Mange år senere, etter at Peter hadde brukt nøklene for å åpne troens dør både for jødene og hedningene, måtte “den minste av apostlene”, Paulus, refse han offentlig på grunn av hans hykleri (se 1.kor 15:9, Galaterne 2:11-14) Men allikevel, var Peter lovet å sitte på en av de tolv tronene for å dømme de tolv Israels stammer (Matt 19-.28) Herren har bevist at han vil kalle og bruke mennesker lenge før de fleste av oss ville gjort det, og når han kaller oss, vet Han allerede alle de feilene vi vil gjøre.
Det virker som om Herrens lederskaps-stil var å gjøre i stand et sted hvor Hans etterfølgere kunne gjøre feil og lær av dem. Hvis vi forlangte at våre barn skulle være perfekt modne mens de enda var barn, ville det bidra til å ødelegge deres naturlige vekst og modningsprosess. Det samme gjelder menigheten. Vi må korrigere feil fordi det er slik vi lærer, men det må være en korrigering som oppmuntrer og setter fri, ikke en som fordømmer og knuser initiativ.
Den dødelige kombinasjonen
En av de mest kraftfulle og forførende former for religiøs ånd er bygd på et fundament av både frykt og stolthet. De som er bundet på denne måten går igjennom perioder med dyp anger og sorg over sine feil, men denne falske omvendelsen fører bare til mer selv-opphøyelse, og enda flere forsøk på å gjøre offerhandlinger som skal “tilfredsstille Herren”. De som er bundet av en religiøs ånd, hopper så over i den motsatte ytterlighet, hvor de er så overbevist om at de er bedre enn andre kristne eller andre grupper at de blir ute av stand til å lære og til å ta imot tilrettevisning.
Fundamentet de står på, vil til enhver tid være mer diktert av ytre press enn av sann syndserkjennelse. En slik religiøs ånd er så glatt og slimete at den vil vrikke seg ut av ethvert forsøk på å konfrontere den. Hvis du peker på stolthet vil frykt og usikkerhet komme til overflaten for å tiltrekke seg sympati. Hvis du konfronterer frykten vil den forandre seg til en religiøs stolthet som vil vise fram troen sin. Denne typen ånd vil drive individer eller forsamlinger til slike ytterligheter at de til slutt vil gå i oppløsning.
Den forvrengte og forfalskede gaven til å skjelne ånder
En religiøs ånd vil vanligvis gi en forfalsket versjon av gaven til å skjelne ånder. Denne forfalskede gaven drives av å se hva som er galt med andre og finner tilfredsstillelse i dette, istedenfor å se hva Gud gjør, så vi kan hjelpe dem videre. Det er slik den religiøse ånd gjør noe av sin største skade i menigheten. Dens virke vil nesten alltid skape mer skade og splittelse enn legedom og forsoning. Dens visdom har røtter i Treet til kunnskap om godt og ondt, og selv om sannheten kan være nøyaktig, blir den gitt i en ånd som dreper.
Denne forfalskede versjonen av gaven til å skjelne er motivert av mistenkelighet og frykt. Mistenkeligheten har røtter i ting som forkastelse, territoriell beskyttelse, eller generell usikkerhet. Den sanne gaven til å skjelne kan bare virke igjennom kjærlighet. Ethvert annet motiv enn kjærligheten vil forvrenge en åndelig dømmekraft. Alltid når noen kommer med en dom eller kritikk mot en annen person eller gruppe, burde vi kaste det fra oss om ikke vi vet at personen som kommer med det virkelig elsker den personen eller gruppen, og ønsker å tjene vedkommende.
Lysetes engler
Når Paulus advarte Korinterne mot de som tjente og virket i en religiøs ånd,og som prøvde å legge åk av loviskhet over den unge urkirken, forklarte han følgende: »For disse er falske apostler, bedrageriske arbeidere, som omskaper seg til Kristi apostler. Og det er ikke noe å undre seg over. For Satan selv omskaper seg til en lysets engel. Derfor er det ikke noe merkelig om tjenerne hans også omskaper seg til rettferdighetens tjenere (2. Kor.11.13-15). Denne frasen ” lysets engler” kan også uttrykkes som “en som bringer sannheten. “Satan’s mest forføreriske og dødelige forkledning er å komme som en rettferdighetens tjener, som bruker forskjellige sannheter for å ødelegge. Han er ganske dyktig i å referere til og å si ting fra skriften ved å bruke visdom, men det er visdommen fra Treet til Kunnskap om Godt og Ondt, Kunnskapens Tre – visdom som dreper.
Satan kan helt nøyaktig peke på det som er galt med noen andre, men han gjør det alltid på en slik måte at det river ned, uten å komme med noen løsning som gir befrielse og liv. “Lysets engler,” som får kraft fra en religiøs ånd , vil først lete etter hva som er galt og feil med noen istedenfor hva som er rett og bra. Selv om denne ånden vanligvis kommer i forkledning av å beskytte fårene, sannheten, eller Herrens herlighet, er det et ond, kritisk ånd som alltid vil ende opp med å skape splid og ødeleggelse.
Kritikk gir et inntrykk av visdom, men det er stolthet i en av sine mest grunnleggende former. Når vi kritiserer noen, erklærer vi i virkeligheten oss selv som bedre enn dem. Det kan godt hende vi er bedre enn andre på noen områder, men hvis vi er det, er det en gave Gud har gitt oss bare av nåde. Troende som gjenkjenner Guds sanne nåde ser aldri etter måter å dytte andre ned på , men heller etter måter å bygge dem opp på. Som et gammelt ordspråk sier: “Enhver ugangskråke kan sparke og rive ned en låve, men det trengs en dyktig snekker for å bygge en. “
Den religiøse ånd og mord
Når Adam og Eva valgte å leve ved Kunnskapen til Godt og Ondt, åpnet de seg for den religiøse ånd. Det første resultatet av dette var selv-sentrerthet – de begynte å se på seg selv. Det første barnet som ble født dem, etter at de spiste av frukten, var Kain, som er den første bibelske modell på en mann som var kontrollert av den religiøse ånd. Kain var “en jordbruker” (1.Mos 4:2), i overført betydning en som har tankene på det som har med jorden å gjøre, det jordiske. Den religiøse ånden prøver alltid å få oss til å fokusere på det jordiske isteden for det himmelske. Dette “Kains frø” dømmer etter hva det ser, og kan ikke forstå »han som holdt ut som om han så Den Usynlige” (Heb 11:27). I Åpenbaringen 13:11, ser vi det andre dyret “som kommer opp av jorden.” Dette er fordi det åndelige avkommet til Kain er jordbunden. Den jordbundne tankegangen skaper et av de verste udyr verden noen gang kommer til å kjenne. Kain prøvde også å ofre til Herren med sitt eget arbeid.
Gud forkastet dette offeret, men mottok Abel’s offer av blod. Frukten av våre gjerninger vil aldri bli et akseptabelt offer for Herren. Dette var en understreking fra begynnelsen at Gud bare ville akseptere Offerlammets Blod. Istedenfor å ta imot denne korreksjonen og omvende seg, ble Kain sjalu på sin bror og slo han i hjel. De som prøver å leve ved sine egne gjerninger, vil ofte bli rasende på de som står på Lammets blods rettferdiggjørelse. Det var derfor Saulus fra Tarsus, Fariseren av Fariseere, var så full av sinne over de kristne. De representerte den største trussel mot det som Fariseerne hadde bygget sine liv på.
På grunn av dette kunne ikke Fariseerne utholde at de kristne i det hele tatt eksisterte. Religioner som er basert på gjerninger vil lett bli voldelige. Dette inkluderer “kristne” sekter hvor doktriner av gjerninger har stjålet plassen til Jesu Kors. Herren sa at hvis en mann hater sin bror, er han skyldig i mord (Matt. 5:21-22). De som er drevet av en religiøs ånd, vil gjerne prøve å ødelegge for mennesker også på andre måter. Mye sladderslakten av menigheter og tjenester er raseriet til den samme religiøse ånd som fikk Kain til å drepe sin bror.
Å prøve en sann budbringer
I Esekiel 37 ble profeten tatt til en dal full av tørre ben, og han ble spurt om de kunne leve. Herren kommanderte han å “profetere til bena.” Som han profeterte, kom de sammen, ble levende, og ble så en stor hær. Dette er en viktig test som enhver sann tjeneste må passere. Den sanne profet kan se en stor hær i til og med de tørreste bena. Han vil profetere liv til de bena helt til de blir levende og så blir en hær. En falsk profet med en religiøs ånd vil bare fortelle bena hvor tørre de er, for å fylle på med skuffelse , mismot og fordømmelse i dem, men ikke gi noe liv eller kraft til å overkomme sine problemer. Apostler og Profeter er gitt autoritet til å bygge opp og å rive ned, men vi har ingen rett til å rive ned om vi ikke har bygget opp først.
Vi burde ikke gi noen autoritet til å bringe korreksjon til folk som vi har ansvar for uten at de har en fortid hvor de har gitt åndelig næring og vekst og bygget mennesker opp. Noen sier kanskje at en slik linje vil eliminere fullstendig hele den profetiske tjenesten, men jeg sier at såkalte “profeter” som ikke har hjerte til å bygge mennesker opp, burde elimineres fra tjenesten. Som Judas sa om dem, “De er slike som knurrer og finner feil”, og som er ” skjulte skjær ved deres kjærlighetsmåltider” (se Judas 11-16). Men allikevel, som vi kan se av Eli’s tragiske eksempel, ve til hyrdene som før og tar seg av fårene, men ikke korrigerer dem. Guds nåde finnes mellom ytterlighetene av nådeløs korreksjon og uhellig nåde (å være for det Gud er imot). Begge ytterlighetene kan være resultatet av en religiøs ånd.
Den Religiøse ånds masker
Jesabels ånd
Jesabels ånd er en form for religiøs ånd. Slik som Jesabel var den ambisiøse og manipulerende konen til Kong Akab – en svak leder som tillot henne å diktere hva som skulle skje i hans kongerike – vil Jesabels ånd ofte være der hvor svakt lederskap trenger noe å støtte seg på. Jesabels ånd finner vei for sin maktutøvelse ved å gjøre politiske allianser, og den bruker ofte en forførende falsk ydmyk og underleggende framferd for å manipulere. Men når en slik ånd får fotfeste og autoritet, vil den vanligvis manifestere en sterk kontrollånd og skamløst ta seg til rette. Til tross for sitt navn, er dette åndelige problemet selvsagt ikke begrenset til kvinner. Jesabel “kaller seg selv en profetinne” (Åpenbaringen 2:20).
Dette er ofte et tegn “rett fra læreboka”, tegn på at det er en falsk profet som opererer i en religiøs ånd – man er meget opptatt av sin egen anerkjennelse. I den grad vi er selviske og har behov for å bli anerkjent, vil vår tjeneste bli forurenset. De som lett blir såret fordi de ikke får en viktig tittel eller posisjon, burde aldri få denne tittelen eller posisjonen! Forskjellen mellom de som er motivert av et ønske om å bli anerkjent, og de som er motivert av kjærlighet til Herren, er forskjellen mellom en falsk profet og en sann. Herren selv tilkjennegav: Han som taler om seg selv, søker sin egen ære [egentlig: "anerkjennelse"]. Men den som søker hans ære som har sendt ham, er sannferdig, og det er ikke urettferdighet i ham (Joh. 7:18).
Ved å forlange anerkjennelse for seg selv er Jesabel en fiende av sann profetisk tjeneste. Jesabel var den verste fienden til en av Det gamle testamentets mest kraftfulle profeter, Elias, som på en spesiell måte definerte det å gjøre veien klar for Herrens komme. Jesabels ånd er en av de mest handlekraftige former for en religiøs ånd, som prøver å hindre menigheten og verden i å klargjøre veien for Jesu gjenkomst. Jesabels ånd angriper spesielt den profetiske tjeneste, fordi denne tjenesten har en viktig rolle i å forberede veien for Herrens komme. Det var derfor Johannes døperen ble forfulgt av en Jesabels ånd personifisert i Herodes’ kone. Den profetiske tjenesten er hovedredskapet som Herren bruker til å gi tidskorrekte, strategiske retningslinjer til sitt folk. Jesabel vet at når hun fjerner de sanne profetene, vil folket være sårbart for hennes falske profeter, noe som alltid resulterer i avgudsdyrkelse og åndelig hor. Når Herrens stemme ikke når fram, vil folket være mye mer åpne for fiendens forførelser.
Derfor kalte Jesus de religiøse lederne på den tid “blinde veiledere” (Mat 23:36). Disse menneskene som kjente de messianske profetiene bedre enn noen andre i verden, så inn i ansiktet på Han som var en fullkommen oppfyllelse av profetiene og trodde han var sendt av Beelzebub. Jesabel’s Baalsprofeter gav seg også til å ofre, til og med til det punktet at de skar og pisket seg selv mens de prøvde å få sin gud til å manifestere seg. En primær strategi for den religiøse ånd er å få menigheten overgitt til å “ofre” på en måte som perverterer budet til oss om daglig å ta våre kors opp. Denne perversjonen vil ha oss til å sette mer lit til våre egne ofre enn til Herren’s offer. Dette vil også være gjerninger og ofre som skal presse Gud til å manifestere seg. Dette er del av den forferdelige villfarelsen at vi på en eller annen måte kan kjøpe Guds nåde og nærvær med våre gode gjerninger.
Roten til selv-rettferdighet
Vi korsfester ikke oss selv for å få rettferdighet, renselse eller åndelig modenhet, eller for å få Herren til å manifestere seg; dette vil da ikke være noe annet enn en forkledd løgn. Vi er “korsfestet med Kristus” (Galaterne 2:20). Hvis vi “korsfester oss selv” på denne måten, vil det bare resultere i selv-rettferdighet – som er stolthet i en av sine mest grunnleggende former. Denne stoltheten er forførende fordi den utgir seg for å være visdom og rettferdighet, men apostelen Paulus advarte:
”La ingen røve seiersprisen fra dere, om noen prøver på det ved ydmykhet og engeldyrkelse, idet han gir seg av med syner, blir oppblåst uten grunn av sitt kjødelige sinn, og ikke holder fast på ham som er hodet. Fra ham er det jo legemet vokser Guds vekst, hjulpet og holdt sammen av alle bånd og ledd. Når dere er døde med Kristus fra verdens barnelærdom, hvordan kan dere da – som om dere fortsatt levde i verden – la dem legge slike bud på dere: Ta ikke! Smak ikke! Rør ikke! Dette er bare menneskers bud og lærdommer. For disse ting er bestemt til å bli brukt og fortært. Slikt har nok ord på seg for å være visdom, med selvvalgt gudsdyrkelse og ydmykhet og mishandling av legemet. Men det er ingen ære verd, og tjener bare til tilfredsstillelse for kjødet” (Kol.2:18-23).
Den religiøse ånd vil få oss til å føle oss i god åndelig form så lenge vi er selv-sentrert og selv- søkende. Stolthet føles godt. Den kan til og med være virke kraftgivende. Men den holder all vår oppmerksomhet på hvor bra vi gjør det, og hvor vi står i forhold til andre – ikke på Guds herlighet. Dette får oss til å sette lit til disiplin og personlig offer istedenfor Herren og Hans offer.
Selvfølgelig er disiplin, og overgivelse til å ofre seg grunnleggende egenskaper for enhver troende. Men det er motivasjonen bak dem som avgjør om vi blir drevet av en religiøs ånd eller av den Hellige Ånd. En religiøs ånd motiverer gjennom frykt og skyld, eller igjennom stolthet og ambisjon. Motivasjonen til Den Hellige Ånd er kjærlighet til Guds Sønn. Å ha sin lyst i selvopphøyelse er et klart tegn på den religiøse ånd. Dette betyr ikke at vi kan neglisjere å disiplinere oss selv, faste eller holde kroppen i sjakk slik som Paulus gjorde. Men problemet oppstår når vi får en pervertert glede i dette, istedenfor å ha vår lyst i Guds Sønn.
Forførende åpenbaringer
Kolosserne 2:18-19 indikerer at personer med en religiøs ånd vil glede seg over selv-opphøyelse og ofte gi seg over til å tilbe engler eller ta feilaktig standpunkt på bakgrunn av visjoner man har sett. En religiøs ånd vil ha oss til å tilbe alt annet og alle andre enn Jesus. Den samme ånden som får folk til å tilbe engler, vil også få mennesker til å opphøye andre mennesker. Vi må se opp for mennesker som opphøyer engler eller Guds menn eller kvinner, eller noen som bruker de visjonene man har fått for å få en feilaktig innflytelse i menigheten. Gud gir oss ikke åpenbaringer for at mennesker skal respektere oss mer eller for å bevise “vår” tjeneste. Frukten av sann åpenbaring vil være ydmykhet, ikke stolthet.
Selvfølgelig lærer skriftene oss at kristne har slike profetiske opplevelser, og vi blir fortalt i Apg. 2:17 at dette vil øke på i den siste tid. Jesus advarte også, og sa at i den siste tid vil det være mange falske profeter (Mat 24:11). Profetisk åpenbaring som i sannhet er fra Gud, er utrolig viktig for Jesu legeme. Fienden vet dette veldig godt, og det er derfor han vil reise opp mange falske profeter. Men de kan lett bli gjenkjent. Som Paulus advarte Kolosserne, faren kommer ikke fra de som har profetiske åpenbaringer, men fra de som er oppblåst av dem. Der hvor en religiøs ånd alltid vil øke vår frykt eller stolthet, vil en genuin åndelig modenhet lede til en økende ydmykhet.
Martyr-syndromet
Når det er kombinert med den religiøse ånd, er martyrsyndromet en av de store og mest dødelige forførelsene. Å være en sann martyr for troen og bokstavlig talt miste sitt liv for Kristi skyld er en av de største æresbevisninger vi kan motta i dette livet. Men når dette blir pervertert, er det en dypt tragisk form for forførelse. Når en religiøs ånd blir kombinert med martyr-syndromet, er det nesten umulig for vedkommende person å bli satt fri fra forførelsen om at han “lider for evangeliets skyld”. På dette punktet blir enhver avvisning eller korreksjon mottatt fra andre sett på som prisen han må betale for “å stå for sannheten.” Dette forvrengte perspektivet vil drive personen lengre og lengre fra sannheten og fra enhver mulig korreksjon. Martyr- syndromet kan også være manifestasjonen av en selvmordsånd. Det er noe ganger lettere å “dø for Herren” enn å leve for Han. De som har en pervertert forståelse av korset, gleder seg mer over døden enn over livet. De ser ikke at poenget at korset var oppstandelsen, ikke graven.
Selv hjelp psykologi
Det finnes en “selv-hjelp psykologi” som prøver å bytte ut korsets kraft i menigheten. Humanistisk basert psykologi er “et annet evangelium” (2 Kor 11:4); det er en korsets fiende, og er en annen form av den religiøse ånden. Paulus advarte oss:
Liksom dere altså tok imot Kristus Jesus som Herre, så vandre i Ham, rotfestet og oppbygget i Ham, grunnfestet i troen slik dere har lært, rike på takk. Se til at ingen får fanget dere med visdoms-lære og tomt bedrag, menneskers tradisjoner, etter verdens barnelærdom… (Kolosserne 2:6-8). Vi trenger alle “indre helbredelse” til en viss grad, men mye av det som kalles indre helbredelse er ikke noe annet enn å grave opp det “gamle mennesket” og prøve å få han helbredet.
Svaret for slike dype sår er ingen oppskrift eller formel men enkel tilgivelse. Når vi går til korset og finner tilgivelse og sann akseptasjon basert på Jesu Blod, vil vi finne en fullkommen kjærlighet, som er i stand til å kaste ut all frykt og vaske bort all bitterhet og forknytthet. Dette virker for enkelt, men det er derfor Paulus sa: “Men jeg frykter at liksom slangen dåret Eva med sin list, slik skal også deres tanker bli fordervet og vendt bort fra den enkle og rene troskap mot Kristus” (2 Kor. 11: 3). Frelsen er enkel. Befrielse er enkelt. Det er en stor strategi fra fienden å blande ut kraften i evangeliet ved å ha oss til å legge mer til det. Det var slik Eva ble forført. Noen ganger legger vi noe til fordi vi mangler tro.
Vi gjør det mer akseptabelt ved å gjøre det enten mer avansert eller mer abstrakt. Nettopp derfor må vi bli som barn for å komme inn i Guds Rike. Herren befalte mannen og kvinnen ikke å ete av Treet til Kunnskap om Godt og Ondt fordi de ville dø. Når slangen spurte angående denne befalingen, svarte Eva at de ikke kunne spise fra treet “eller røre ved det” (1 Mos. 3:3). Men Herren hadde ikke sagt noe om det å ikke røre ved treet. Det å legge noe til Guds bud er like destruktivt som å ta noe bort fra dem. Enhver som tror han uten videre bare kan legge noe til Guds ord, respekterer det ikke nok til å bevare det når stormen kommer. Hvis Satan kan få oss til å enten legge til eller ta noe bort fra Guds ord, vet han at vårt fall vil komme, akkurat som det var for Eva.
Selv om det er mange “kristne” filosofier og terapier som virker vise, er faktisk de fleste bare et forsøk på å ta Den Hellige Ånds plass i våre liv. Noen mennesker trenger sjelesorg, og det finnes ildsjeler av kristne sjelesørgere som leder mennesker til korset. Men andre leder mennesker bare inn i sorte hull av selv-sentrering, som vil oppsluke dem og prøve å suge inn alle rundt dem også. Uansett kristen terminologi er denne filosofien en fiende av Jesu Kors.
Sammenfatning
Faresignal i forbindelse med religiøse åndsmakter
Følgende er en liste på de mer klare tegn på en religiøs ånd. Som sagt, nesten alle sliter med en religiøse ånd i en eller annen form, og de forskjelliges kamp kan være forskjellig. En kan ha problemer med mange symptomer, men i en forholdsvis mindre grad, slik at man er mer fri fra den religiøse ånds åk enn en som har store problemer med bare et par symptomer. Vårt mål må være å bli fullstendig fri fra den religiøse ånds innflytelse ved å være fullstendig overgitt til Den Hellige Ånd. Uten denne fulle og hele overgivelsen til Herren finnes det ingen måte å bli fri fra den religiøse ånd på. Folk med en religiøs ånd:
1. Vil ofte se sitt viktigste oppdrag som å rive ned hva de tror er feil. En slik persons tjeneste vil resultere mer i splittelse og ødeleggelse enn i gjerninger som varer og bærer himmelrikets frukt.
2. Vil ikke være i stand til å ta imot korreksjon, spesielt fra noen som de tror er mindre »åndelig» enn seg selv. Tenk tilbake på hvordan du har reagert de siste gangene noen prøvde å korrigere deg.
3. Vil ha en filosofi som sier: ” Jeg vil ikke høre på mennesker med på Gud.” Siden Gud ofte taler gjennom mennesker, er dette en åpenbar forført tilstand som viser en alvorlig stolthet.
4. Vil være fastlåst til å se mer hva som er galt med andre mennesker, menigheter, etc., enn hva som er rett ved dem. Fra dalen så Johannes Babylon, men når han ble løftet til et høyt fjell så han det nye Jerusalem (Åpenbaringen 21:10). Hvis vi bare ser Babylon, er det på grunn av vårt perspektiv. De som vandrer i sann visjon, vil ha sin oppmerksomhet på hva Gud gjør, ikke det som mennesker gjør.
5. Vil være offer for en overveldende følelse av skyld og har en forestilling om at de kan aldri komme opp til Herrens standard.
Dette er en av røttene til den religiøse ånd som får oss til å basere vårt forhold til Han på hva vi gjør og oppnår istedenfor på korset. Jesus har allerede nådd opp til målet for oss; Han er det fullbrakte verket Faderen ønsker å gjøre i stand inne i oss. Hele vårt mål i livet burde ganske enkelt være å Leve, Være og Gjøre alt i Han og i Hans ånd.
6. Vil holde et slags regnskap på sitt åndelige liv. Dette inkluderer å føle bedre om oss selv fordi vi går på flere møter, leser mer i bibelen, gjør mer ting for Herren osv. Dette er alle noble formål, men det sanne målet på åndelig modenhet er å komme nærmere Herren.
7: Vil tro at de er blitt utvalgt til å ordne med alle andre. Disse personene blir de selvutnevnte vokterne, vekterne eller sheriffene i Guds rike. De er skjeden involvert i å bygge, men tjener kun til å holde menigheten i en tilstand av irritasjon og provokasjon, hvis ikke setter de i gang med seriøse splittelser.
8. Vil ha en lederskapstype som er sjefete, nedlatende og intolerante overfor andres svakheter eller feil. Jakob sa: “Men den visdom som er ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig, rimelig, ettergivende, full av barmhjertighet og gode frukter, uten tvil og hykleri. Men rettferds frukt såes i fred for dem som holder fred” (Jakob 3:17-18).
9. Vil ha en følelse av at de er nærmere Gud enn andre mennesker, eller at deres liv eller tjenester er mer til behag for Han. Dette er et symptom på en merkverdig forførelse av at vi kommer nærmere Gud på grunn av hvem vi er, istedenfor igjennom Jesus.
10. Vil ha stolthet i sin egen åndelige modenhet og disiplin, spesielt sammenlignet med andre. Sann åndelig modenhet betyr å vokse opp til Kristus. Når vi begynner å sammenligne oss selv med andre, er det tydelig at vi har mistet fokuseringen på det sanne målet som er Jesus.
11. Vil tro at de er “det store” som Gud gjør. Dette inkluderer å tro at vi er involvert i det viktigste som Gud gjør.
12. Vil ha et mekanisk bønneliv. Når vi begynner å føle lettelse når vår bønne tid er over eller når vi har bedt igjennom vår bønneliste, bør vi tenke over vår egen situasjon. Vi vil aldri føle lettelse når vår samtale er over med den vi elsker.
13. Vil gjøre ting for å bli lagt merke til av mennesker. Dette er et symptom på avgudsdyrkelsen av å frykte mennesker mer enn vi frykter Gud, som fører til en religion som tjener mennesker istedenfor Gud.
14. Vil bli provosert av sterke følelser. Når mennesker som er under en religiøs ånd møter Guds sanne liv, vil det vanligvis virke for dem som oppjaget, følelsesbetont og kjødelig. Sann kjærlighet for Gud er ofte følelsesladet og aktivt demonstrativ, slik som med David da han brakte Guds ark inn i Jerusalem. (se 2.Samuel 6:14-16).
15. Vil bruke sterke følelser som en erstatning for den Hellige Ånd. Dette kan virke som en selvmotsigelse til det forrige punktet, men den religiøse ånd vil ofte bruke motsatte ytterligheter i sine bestrebelser for å bevare seg selv og opphøye seg selv. Denne bruken av føleri inkluderer slike ting som å forlange gråting og klaging som bevis på omvendelse, eller “å falle i ånden” som bevis på at en er blitt berørt av Gud.Begge disse ting kan være bevis for et sant verk av Den HelligeÅnd;det er når vi krever disse manifestasjonene,at vi begynner å bevege oss i en annen ånd. Under den første »Great Awakening», ville ofte folk under Jonathan Edvards møter noen av de tøffeste og mest opprørske menneskene falle til bakken og bli liggende opptil 24 timer. De sto opp helt forandret. Men allikevel understreket Edwards at mennesker som etterlignet, og kopierte og lagde falske manifestasjoner gjorde mer for å ødelegge og få stoppet »The Great Awakening» enn vekkelsens fiender!
16. Vil bli oppmuntret når deres tjeneste ser bedre ut enn andres. Vi kan inkludere i dette å bli skuffet når det virker som andre ser bedre ut eller vokser fortere enn vi.
17. Vil glede seg mer over hva Gud gjorde i fortiden enn hva Han gjør idag. Gud har ikke forandret seg; men er i går og idag den samme, ja til evig tid. Dekket er blitt tatt bort, så vi kan være så nær Gud i dag som man noensinne har vært i fortiden. En religiøs ånd vil alltid prøve å få vår fokusering på gjerninger og sammenligne, istedenfor å ganske enkelt komme nærmere til Herren.
18. Vil være mistenkelig overfor eller i opposisjon til nye bevegelser, menigheter etc. Dette er et tydelig symptom på sjalusi, en primær frukt av den religiøse ånd eller stoltheten som tilkjennegir at Gud aldri ville ha gjort noe nytt uten å gjøre det gjennom oss. Selvfølgelig blir de som har en slik mentalitet sjelden brukt av Gud til å føde fram nye ting.
19. Vil forakte åndelige ting de ikke forstår. Dette er et symptom på en stolthet og arroganse som tror at vår mening er den samme som Gud’s. Sann ydmykhet gjør at vi, før vi dømmer, er åpne for å lære nye ting, mens vi tålmodig venter på fruktene. Sann evne til å skjelne gjør oss i stand til å se etter og håpe på det beste, ikke det verste. Av denne grunn blir vi fortalt: “men prøv alt, hold fast på det gode (ikke det onde)” (1Tes 5:21).
20. Vil overreagere i forhold til at det er for mye kjødlighet i menigheten. Sannheten er at det er sannsynligvis mye mer kjødlighet i menigheten, og mye mindre av den Hellige Ånd, enn selv den mest kritiske person hadde gjettet på. Det er viktig at vi lærer å kjenne forskjell, slik at vi kan bli befridd fra kjødlighet og vokse i vår overgivelse til Den Hellige Ånd. Men en kritisk person vil se stygt på en som fortsatt er 60% kjødelig, men som var 95% kjødelig for et år siden. Isteden trenger vi å kjenne igjen når folk gjør framskritt, og gjøre hva vi kan for å hjelpe dem på veien.
21. Vil overreagere ovenfor umodenhet i menigheten. Det finnes en umodenhet som er akseptabel for Herren. Mitt to år gamle barn er umodent når jeg sammenligner med mitt 9 år gamle barn. Den religiøse ånd ser bare umodenhet uten å ta i betraktning andre viktige faktorer.
22. Vil være for opptatt av overnaturlige åpenbaringer som bevis på Gud’s anerkjennelse. Dette er bare en annen måte å holde regnskap med det åndelige livet og sammenligne oss selv med andre. Noen av Jesu største mirakler, slik som å gå på vannet, ble sett bare av en håndfull personer. Han gjorde sine gjerninger for å Herliggjøre Faderen, ikke seg selv. De som bruker mirakler for å bygge opp sine egne tjenester og sin anseelse har seriøst veket av fra livets vei.
23. Vil ikke være i stand til å slutte seg til noe de ikke ser er helt, eller nesten perfekt. Herren sluttet seg til, og gav til og med sitt liv for alle fortapte mennesker på hele jorden. Slik er også naturen til de som lever i Han.
24. Vil være paranoid for den religiøse ånd. Vi blir ikke fri fra noe ved å frykte det, men ved å komme igjennom og seire over det i tro på Jesus Kristus.
25. Vil ha en tendens til å glede seg over alt annet enn Jesu Kors, det Han har fullført, og den Han er. Hvis vi bygger livene våre, tjenestene våre, menighetene eller kirkene våre på noe annet enn dette vil vi bygge det på et vaklende fundament som ikke kan bli stående.
Å kjenne igjen punktene
Vi er sannsynligvis alle under den religiøse ånd til en viss grad. Paulus sa: “Ransak dere selv om dere er i troen; prøv dere selv! (2 Kor. 13:5) ” Først sa han ikke: “test din nabo” eller “test din pastor,” men “test deg selv.” Å bruke denne testen for å måle andre kan være et tegn på at vi har et meget stort problem. Hvis dette kapitlet har opplyst deg angående et problem ved en annen person eller tjeneste, vær sikker på at du responderer i Den Hellige Ånd, og tar imot Paulus advarsel til Galaterne:
Brødre! Om også et menneske skulle bli overrumplet av en eller annen synd, da hjelp han til rette, dere åndelige, med saktmodighets ånd. Men ta deg i vare, så ikke du også blir fristet. (Gal 6:1)
10 ting vi kan gjøre for å bli fri fra den religiøse ånd
Jeg har vært ganske motvillig med å formulere denne listen av den logiske grunn at de som er bundet av en religiøs ånd vil tolke det som en liste som skal utføres for å fremme enda mer religiøs aktivitet og gjerninger, istedenfor en sann intimitet med Herren. Men jeg stoler på at hvis du har ydmykhet nok til å lese dette, vil Herren gi deg Sin nåde til å bruke denne listen riktig, som et forslag til retningslinjer til å hjelpe oss å komme nærmere Han.
1) Utvikle et hemmelig kjærlighetsforhold med Herren. Herren advarte disiplene å ikke være som fariseerne som gjorde sine gjerninger for å bli sett av mennesker, men å gjøre sine gjerninger i lønndom og hemmelighet framfor Faderen. På denne måten begynner vi å sette vårt håp og tro til vårt forhold til Han, ikke til mennesker. Det finnes ingen større trygget enn å vite at vi er kjent av Gud. Som Herren advarte, “Hvordan kan dere tro, dere som tar ære av hverandre? Og det som er av den eneste Gud, det søker dere ikke” (Joh.5:44). Å søke ære og anerkjennelse fra mennesker er sannsynligvis en av de mest destruktive ting vi kan gjøre mot sann tro.
2) Be at den samme kjærligheten som Faderen elsket Sønnen med, skal være i oss. Herren Jesus selv bad om at den samme kjærligheten som Faderen elsket Han med skulle være i oss (Joh. 17). Vi vet at denne bønnen til Guds Sønn, som var i perfekt harmoni med Faderen, vil bli besvart, men vi har ikke fordi vi ikke ber. Når denne kjærligheten erstatter religiøs plikt, vil våre gode gjerninger på en enorm måte overgå hva de ellers ville være.
3)Legg vinn på å kunne framstille deg for Gud [ikke mennesker] som en som holder prøve [test, eksamen]” (2 Tim. 2:15). Når vi studerer Guds ord for å demonstrere vår kunnskap for mennesker, har vi gått bort fra Sannhetens Ånd som leder til den hele sannheten. Sannhetens Ånd kom for å åpenbare Jesus, ikke oss. Vi må studere Hans ord for å komme nær til Han, og for å gjøre det som Han skriver under på, ikke mennesker. Som Herren advarte Fariseerne: “Dere er de som rettferdiggjør dere selv framfor menneskers øyne, men Gud ser til hjertet, for det som er høyt aktet av mennesker er en styggedom i Guds øyne”. Hvis vi blir motivert til å gjøre ting som er høyt aktet av mennesker, eller å rettferdiggjøre oss selv for menneskers øyne, vil vi gjøre det som er en styggedom for Guds øyne.
4) Ha kvalitetstid alene sammen med Herren hver dag. Hold deg i dette så mye som mulig, for å forøke dette til det punkt hvor du bruker mer tid alene med Herren enn med noen andre mennesker. Når vi bruker tid med Han kontinuerlig, vil vi ikke være så belastet av den skylden som driver oss til å måle våre åndelige liv ved våre gjerninger.
5) Søk å høre Herrens stemme hver dag. Herrens får kjenner Hans stemme (se Joh.10:27). De kjenner Hans stemme fordi de bruker tid med Han. Hvis gode jordiske foreldre ønsker å bruke kvalitetstid med barna hver dag, hvor mye mer ønsker ikke Herren å bruke kvalitetstid med oss. Kvaliteten av tiden kan måles i kvaliteten av kommunikasjonen. Herren ønsker virkelig å tale til oss hver dag. Hvis vi ville nekte legge oss før vi hadde hørt fra Han på en meningsfylt måte, ville våre liv raskt bli forandret. Den mest meningsfulle ting vi kan gjøre hver dag ,er å bruke tid med Han og høre fra Han. Men søk ikke bare å høre Hans ord, men Ordet selv.
6) Be Herren gi oss den kjærligheten til våre medmennesker/vår neste som Han har for dem. Bare da vil vårt vitnesbyrd og vår tjeneste til dem være ren. Men vi må alltid være i den tanken å elske Herren først og mest. Hvis vi elsker Herren mer enn vi elsker barna våre og våre medmennesker, vil vi elske dem mer enn vi vanligvis ville ha gjort.
7) Søk å vende din kritikk til forbønn. La din første respons av å se noe galt med noen andre være å be for dem, be om nåde for dem. Hvis noen spesielt irriterer deg, hold deg i det å be for dem enda mer. Gjør en investering i dem i form av bønn, “hvor din skatt er vil også ditt hjerte være,” og du vil begynne å være oppriktig glad i dem. Sann åndelig autoritet er grunnfestet på kjærlighet, så hvis du elsker dem nok, vil Herren være i stand til å tiltro deg en sannhetstjeneste som kan sette dem fri. Noen av de største åndelige seierherrene i Himmelen er de som vender fiender til å bli venner, og som gjør dem som lever i mørket, til lysets barn. Dette må alltid være vårt mål.
8) Be Herren kontinuerlig om å få se Hans Herlighet. Det er ved å se Hans Herlighet med et utildekket ansikt at vi blir forandret til Hans eget bilde (2.Kor 3:17). Å forstå en doktrine er viktig, men før vi får se Hans herlighet forblir det bare doktrine. Når vi får se Hans herlighet, blir doktrinen til vår natur. Det er ikke ved å tro i våre hoder, men i våre hjerter, som gir oss rettferdighet.
9)Å holde det som vårt høyeste mål å manifestere velduften av kunnskapen om Gud på ethvert sted. Som Moses, be Herren ikke å la deg komme noen steder hvor Hans manifesterte nærvær ikke går med deg. Vi burde bare ønske å være der Han er. Og vi burde alltid oppføre oss som det sømmer seg i Kongens Nærvær.
10) Når du har glemt å gjøre noe av dette ordentlig, be om tilgivelse, og “Jeg glemmer det som ligger bak og strekker meg ut etter det som er foran, og jager mot målet, til den seierspris som Gud har kalt oss til der ovenfra i Kristus Jesus (Filipperne 3:14).
Konklusjon
Hovedsaklig prøver den religiøse ånden å erstatte Den Hellige Ånd som kilden til Åndelig Liv. Den gjør dette ved å prøve å erstatte rett omvendelse, som fører til nåde, med en omvendelse som er basert på våre offergjerninger. Effekten av dette er å erstatte sann ydmykhet med stolthet. Sann religion er basert på å elske Herren og så elske vår neste som oss selv. Sann religion vil fremme disiplin og lydighet, men disse vil være bygget på kjærlighet til Herren istedenfor et behov og begjær etter gjenkjennelse og akseptasjon. Konen som holder seg i form fordi hun elsker mannen sin, vil lett bli gjenkjent i forhold til den som gjør det kun for sitt eget ego. Den første vil bære sin skjønnhet med yndighet, ydmykhet og sann verdighet; den andre kan kanskje være fysisk tiltrekkende, men det vil være en forførende tiltrekkende kraft som bare kan gi en perversjon av ekte kjærlighet.
Den religiøse ånd er hovedsaklig en manifestasjon av “den gode” siden av Treet til Kunnskap om Godt og Ondt. Når Adam og Eva spiste av treet i Hagen, ble det første resultatet at de så på seg selv. Selv-sentrerthet er giften som gjorde denne frukten dødelig, og det er fortsatt den mest dødelige giften slangen prøver å gi oss. I motsetning til den religiøse ånd – som får oss til å fokusere vår oppmerksomhet på oss selv, og basere vårt kristne liv på vårt egos offer gjerninger – vil Den Hellige Ånd alltid lede oss inn i et liv som er Kristus-sentrert. Den Hellige Ånd gir frukt ved å binde oss til Herren, og igjennom oss ta i bruk det verket Jesus gjorde klart på korset: “For ordet om korset er en dårskap for de som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft” (1.kor 1:18).
Men vi må forstå at dette er Jesu kors, ikke vårt eget kors. Vi er kalt til å fornekte oss selv og ta opp våre kors daglig, men vi skal ikke glede oss over å opphøye oss selv eller prøve å leve vedhjelp av våre egne offer. Isteden skal glede oss over det Jesus gjorde ferdig og det offeret Han Gjorde (se Filip 3:3). Vi har vårt ståsted foran Gud kun på grunn av Jesu Kors. Vår mulighet til å komme frimodig fram for Guds trone har ingen ting med om vi har hatt en god eller dårlig dag, eller hvor ordentlig vi har gjort alle våre religiøse plikter. Guds akseptasjon av oss og vår evne til å komme inn i Hans nærvær, er basert kun på en ting: det offeret som Jesus gjorde for vår rettferdiggjørelse.
Dette tar ikke bort behovet for personlig hellighet, for som Jakob påpekte, “Tro uten gjerninger er en død tro” (Jak 2:17). Hvis vi er forenet med Kristus, vil vi ikke fortsette å leve i synd. Men vi blir ikke fri fra synd for å forbli i Han, men ved å forbli i Han. Jesus er Veien, Sannheten og Livet. Hvis ikke Han er vårt Liv, da kjenner vi virkelig ikke Veien eller Sannheten heller. Det er den religiøse ånd som prøver å holde Kristenheten i en forestilling av Veien og Sannheten, mens å holde oss borte fra den essensielle enhet, hvor Jesus blir vårt Liv. Sann Kristendom er ikke bare hva vi tror, men hvem vi tror på. Sann tilbedelse har ikke som sin hensikt at vi gjør det for å få se Herren heller kommer sann tilbedelse når vi allerede har sett Han. Når vi ser Han, vil vi tilbe Han.
Når vi ser Hans herlighet vil vi ikke lenger være opptatt av våre egne positive og negative kvaliteter – våre sjeler vil bli tatt til fange av Hans skjønnhet. Når Lammet stiger inn, vil til og med de 24 eldste kaste av sine kroner ved Hans føtter (Åp 4:10). Det er målet ved sann tro – å se Han, og forbli i Han og å åpenbare Han. Verden hater religion mer og mer. Men, når Jesus blir løftet opp, vil Han dra alle mennesker til seg (Joh 12:32). Fordi hele verden ble skapt ved Han og for Han, har vi alle et nøkkelhull i vår sjel, hvor Jesus er den eneste nøkkelen som passer. Ingenting annet vil noensinne tilfredsstille lengselen i et menneskehjerte eller gi oss fred, uten et genuint kjærlighetsforhold til Jesus Kristus. Når vi i sannhet blir forenet med Jesus, begynner ustoppelig levende vann å flyte ut av vårt aller innerste. Ettersom flere og flere mennesker blir forløst, og dette vannet begynner å flyte i dem, vil det bli en fantastisk elv av liv midt i jordens hjerte. De som drikker fra elven vil aldri tørste igjen. De vil ha funnet tilfredsstillelse for det dypeste behovet i menneskesjelen. Jo mer vi blir fri fra den religiøse ånd, jo renere og klarere vil dette vannet være.
Artikkel hentet fra Profetisk Røst
Rick Joyners lære er gnostisk. Han har snakket med de avdøde! (se ovenfor) Det er meg en stor glede hvis jeg er den barnsligste her! “Du må bli som et barn for å komme til himmelen.” Det er vel derfor dere jager bort alle yngre mennesker her fra bloggen? Er så glad for at jeg har advart dere, så får dere bare “kjøra på”. Er SÅ glad for at Gud er hevnens Gud. Kos dere med kristen-spiritistene.
Tenk hvilket satanisk oppgave dere har påtatt dere. Forføre hele kristen-Norge! Helt utrolig.
Er det ikke lov til å advare mot falske profeter og å nevne dem med navn?
Tenk bare om det var et farlig medikament ute på markedet og det var ulovlig å nevne det ved navn. Ville dere godta det?
Er det da ikke mye alvorligere å tie om falske profeter som kommer med et “annet evangelium” og gift inn i Guds menighet.
Dere kan jo alltids teste budskapet selv for å se om advarselen stemmer.
Til Aril Holta: Er det Joyner du sikter til? Isåfall har du ikke lest noe av disse artiklene jeg har “spammet” idet siste…
Joyner anklages heller for å ville samle enn splitte – alstå “falsk” samling av kristenheten.
Religiøse ånder = fariseisme… Dette er jo et studium verdt i både evangeliene og i oss selv! Hvem er vel fri? Det er grader her fra 1-10 antar jeg…
Disse anklaget Jesus for å være besatt – man skal altså vokte seg vel før man hyler ut tabloide slagord mot brødre!
Jada, Jesus snakket også med avdøde, Moses og Elia, Matteus 17,3, so what?
“reformator”:
Jeg tror du ikke konkluderer med “gnostisk” hvis du leser siste artikkel. Her henvises det til kolosserne, som nettopp tar oppgjør med gnostisisme.
Les grundig og tenk! Hvis Joyner er fra Gud, da er kanskje mye av den aggresive kritikken fra den RELIGIØSE ÅND. Den tåler som kjent ikke friheten i Jesu blod (jfr. Abels blodoffer vs. Kain)
Manifestasjonene på møtene til Joyner, Howard-Browne, John Arnott, Randy Clark, B.Hinn mfl skyldes den antikristlige ånden som er til stede, som formidles av disse forførerne under dekke av “Salvelse” “Ild” osv.
Dette er altså IKKE Guds Hellge, rene Sannhets Ånd, men demonisk ånd, antikrists ånd.
Samme ånd som i Hinduisme og New Age, som fyller og besetter menneskene.
Dette ser du tydelig her:
http://www.youtube.com/watch?v=jtVGxJU-j2I
Mike Oppenheimer er en evangelisk jødisk kristen. Han var i 15 år bundet under New age. Nå arbeider han for å advare kristne mot villfarelse og New-age innflytelsen i kristne sammenhenger – som linken over viser.
http://www.letusreason.org/testim.htm
Klippet m/kommentarer vedr. Rick Joyner sier også sitt.
http://www.dagenmagazinet.no/Meninger/Kristenbloggno/tabid/253/language/nb-NO/Default.aspx
I Norge kommer disse forførerne med denne antikristens ånd inn til bl a Kristkirken og Forum Kino i Bergen, Salem misjonsmenighet i Kr.sand, Fildelfia Vennesla og OASE +++
Man kan gråte over dette….og advare…
og holde seg selv åndelig våkne, sindige og edrue (1.Pet.4.7) nær til Bibelen, Jesus og Golgata kors.
Så, mens disse som til stadighet kritiserers her, når tusener på tusener (på tusener) med evangeliet hvert år, er det nok sikkert noen her som må svare for hvorfor de ikke bidro med annet enn … kritikk. Det er hva man burde gråte (og gremmes) over.
Linda
Med “hvilket” evangelium nås disse tusener på tusener med? Er det det samme evangeliet som vi finner i Bibelen?
Det er viktig å stille seg disse spørsmål. For det finnes et “annet evangelium”.Og i endetiden kommer det til å være mange som kommer med et “annet evangelium”. Det kan se veldig likt det ekte evangeliet. Derfor er det viktig å kunne Guds ord og å teste alt mot det.
Hildegunn: Det “verste” evangeliet er vel det som avviser kraften i evangeliet. “Gjør det selv-evangeliet”. Jeg har sett flere møter med (f.eks) Rodney H. Browne (ikke på youTube), og jeg har sjelden hørt en pastor som forkynner Guds ord klarere enn det han gjør.
Hvorfor er folk så opptatt av det ytre, egentlig? Sier manifestasjoner noe om det som skjer i et menneskes hjerte?
Hvis en narkoman går helt av skaftet i et av disse møtene (som dere er så i mot) blir satt fri, er dere fortsatt like kritiske? Eller hva om noen blir helbredet, i det de ruller rundt på gulvet… Fortsatt “feil ånd”?