Hva er et ekteskap fremfor Gud? Og er samboerskap virkelig en synd?
Jeg tror at nesten alle vil være enig med meg om at et "ekteskap" er når man lover hverandre livslang troskap; overfor den andre, overfor Gud og fremfor sine medmennesker. Om det er et dokument inkludert i dette er av helt ubetydelig karakter, for proforma-ekteskap og uekte ekteskap kan inngås med dokument, uten at det blir et "ekte" ekteskap fordet. Så det dreier seg overhodet ikke om hva som er skrevet på et papir. Papiret gir ikke i seg selv ekteskapet noe av det innholdet det skal ha.
Det sies at samboerskap ikke eksisterte på Jesu tid, og før det, og at det derfor ikke er beskrevet i Bibelen.
- Hvordan kan noen da si at samboerskap er synd, og påstå at Gud er imot samboerskap!?
Jeg vil si at det er å spotte Gud å påstå at han sier noe han ikke gjør, og forlede andre mennesker til å tro dette, kun utifra sine egne menneskelige subjektive fortolkninger i nået. Man får holde seg til det som er sant om hva Gud sier og hva som står i Bibelen.
Jeg er overbevist om at Gud synes det er viktigere at man lover hverandre livslang troskap overfor den andre, overfor ham og fremfor sine medmennesker, enn at dette er skrevet på et papir.
Man kan samtidig påstå at ekteskapet inngås kun i Kirken, og at det gjør ikke et like forpliktende samboerskap, men i forhold til å inngå troskap overfor hverandre og troskap overfor Gud, må man da inn i et spesielt bygg? Gud er da tilgjengelig overalt!
Jeg vil mene at Gud anser samboerskap der disse forutsetningene er oppfylt som et like godt "ekteskap" som der man i tillegg har ekteskapet på et dokument; for verken papiret i seg selv eller hvor troskapet avgis, betyr så mye for ham som enkelte vil ha det til når de påstår Gud er imot samboerskap på samme måte som dem selv er det.
Er det noen som med fakta kan beviser at samboerskap konkret er nevnt i Bibelen, eller vise til en definisjon gitt av Gud på hva ekteskapet skal inneholde som ikke kan oppfylles også i et livslangt trygt og godt samboerskap, så imøteses det med glede.
I dag er samboerskap allment akseptert i folket – fra toppen av samfunnstigen og lagt inn i de “kristnes” rekker, men Bibelen omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike. (1Kor 6:9, 1Kor 7:1-40 og 1Tess 4:2-5.)
Gud ville mennesket vel og innstiftet det livslange ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne. (Mark 10:7 og Ef 5:31)
Viktigheten av dette avspeiles også ved at Herren tok dette med i det 6. bud som sier “Du skal ikke bryte ekteskapet”, eller som det også kan oversettes: “Du skal ikke bedrive hor”.
Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud understreker dette når han sier i 1Mos 2:24 “Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød”.
Jesus henviser også til dette når han omtaler ekteskapet i Mat 19:3 ff. Ektefellene skal være ett kjød og i felleskap dele både gleder og sorger som dette medfører.
Bibelen setter ekteskapet inn i en sosial og juridisk sammenheng. I ordet fra 1Mos 2:24 står det at “mannen skal forlate sin far og sin mor”.
Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut.
Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk bindene bekreftelse på at ekteskap er inngått.
Bibelen har ingen oppskrift for hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord. Det som er viktig å understreke er at ekteskapet er en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. For en kristen vil det være naturlig at ekteskapet også inngås under Guds ord og bønn.
Et samboerskap mangler all bibelsk begrunnelse. Det er bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap er manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv.
Andreas:
Dette kan jeg bare si AMEN til.Du har så rett slik jeg og oppfatter det.Det står jo og at sex kun tilhører ekteskapet.Og da må det jo være uaktuelt å leve som samboere om en vil leve etter Guds vilje og all den velsignelsen det fører med seg
Man tar da og på seg en forpliktelse når man gifter seg og det er kanskje den mange er redd for
Ja, amen for det! Det er forøvrig et snodig paradoks at Ola og Kari Nordmann synes det er en for stor forpliktelse å gifte seg, når det er såååå lett å skille seg i våre dager… Hadde det vært vanskelig å skille seg, hadde det vært lettere å forstå argumentasjonen med at forpliktelsen ved å gifte seg er for stor… Argumentet faller altså på sin egen urimelighet.
Problemet ligger kanskje i hvordan man definerer ordet “samboerskap”. For mange betegner det et uforpliktende forhold av ubestemt varighet, for andre kan det være et livslangt forpliktende forhold, og da er det et ekteskap.
Det står faktisk ikke noe i Bibelen om HVORDAN man “gifter seg”. Det eneste “dokumenter” som finnes beskrevet er det lakenet man brukte “den første gangen”. På det skulle det være en blodflekk som dokumenterte at ekteskapet var inngått. (dvs. at det ikke var inngått tidligere)
I følge Bibelen var dette faktisk en svært vesentlig betingelse for at ekteskapet skulle være “ekte”.
Det er nok mange som sitter i glasshus når man snakker om dette i dag.
Kontorsjefen på et sted jeg jobbet syntes det var så fryktelig moro å si: “først forelsker man seg, så forlover man seg, og så forgifter man seg. Så lo han så det skurret. Han sa jeg aldri måtte gifte meg! Hmmm…
Å ta en kvinne til ekte og gjøre henne til sin hustru, er en avtale som gjøres for livstid i utgangspunktet i GT. Løfter gis i vitners nærvær. Se Ruts bok kap 4.
Dersom en mann fant grunn til det, kunne han skille seg fra henne ved å gi henne skilsmissebrev, se 5Mosebok 24,1.
I vår moderne tid kan det være artig å lese det som står i 5M 24:5;
-Når en mann nylig har tatt seg en hustru, skal han ikke dra ut i krig. Heller ikke skal det legges noen annen byrde på ham. Han skal være fri ett år til beste for sitt hus og til glede for hustruen som han har tatt til ekte.- Og dette var en del av Moseloven for 3500 år siden. Mon tro når vi i Norge får “ekteskaps-permisjon” når vi gifter oss???
Jeg tror nok ikke det er papiret som betyr noe om et ekteskap er inngått i vitners nærvær, noe som gjør det juridisk like bindende, men jeg tror det gjør det mer alvorlig, det kommer en viss “tyngde” over sakene. Gud bygger forhold til sitt folk både i gammel og ny tid, på paktsinngåelser, noe man står inne for med sitt liv. Gud vil ha trygg for oss, og han vil at vi skal ha trygghet i forhold til hverandre.
Faktisk så sier Jesus at Samboerskap er feil. Les joh.4:7-18… Spesielt vers 18. Jesus sier: “for du har hatt fem menn, og den du nå har er ikke din mann”. det betyr at hun er sammen med nå som ikke kan betegnes som hennes mann.
Jeg er i hovedsak enig med både innlegget og kommentarene.
Som kommentarene påpeker så er den bibelske ordningen for samliv monogami, og ikke seriemonogami.
Det er videre riktig at forordningen i GT var ekteskapet, og at dette var en moralsk og juridisk ordning. Det er riktig som Andreas påpeker at dette henger tett sammen i GT.
Jeg er enig med Trygve som skrev innlegget i at ekteskapet er pakten mellom mannen og kvinnen, paret og Gud, og paret og samfunnet rundt.
Siden vi lever i et samfunn som er regulert juridisk på andre måter en GTs samfunn mener jeg vi må være forsiktige med å dra en likhet mellom våre juridiske grenser og GTs juridiske grenser.
En kan tenke seg at et tilfelle der det moderne samfunnet feks setter krav om en ekteskaps-skatt til staten av en slik størrelse at de færreste ville ha råd til å betale dette. En kan tenke seg flere slike eksempler, poenget er at vi må være varsomme med å trekke en sammenheng mellom dagens juridiske ordning og GTs juridiske ordning.
Av denne grunnen er jeg i teorien enig med Trygve i innlegget. I praksis mener jeg de norske ekteskapsreglene er så gode og enkle at dette ikke vil by på noen slags problemer. Og er derfor i praksis enig med alle kommentarene.
En kvinne på over 30 flyttet sammen med sin forlovede ved forlovelsen 6 måneder før ekteskapet. Dette var fordi hun ville bli gravid så raskt som mulig. Hun ønsket å få flere barn, og nærmet seg ufruktbar alder. Hun anså det som problematisk å vente til giftermålet av den grunn.
I dette og andre helt spesielle tilfeller vil jeg kunne sammenstille samboerskap med ekteskap, uten å kalle det synd.
Det er likevel unntakene vi snakker om. Poenget er at den bibelske ordningen er det livslange monogamiet, og fravik fra dette aksepteres ikke.
Har selv vært i et samboerskap. Det stod ikke på kjærlighet og forpliktelsesfølelse overfor hverandre. Av ulike grunner ble det til sist slutt.
Så vidt jeg har lest, så var det ingen kirkebygning der når Gud føyde Adam og Eva sammen. Det står heller ingenting om at de måtte skrive under på et dokument. Det står heller ingenting om at en prest måtte vie dem. Det står heller ikke noen ting om at de måtte gi hverandre en ring og hånden på et langt ekteskap. Etc…
Kanskje Adam og Eva var de to første samboerne? Er SERIØS når jeg skriver dette! : )
Hva syns folk om to som har forlovet seg og vil være samboere frem til de gifter seg?
I situasjonen vi er i nå er det for det første økonomisk idioti å ikke gjøre det fordi da må han finne seg et nytt sted å leie samtidig som han betaler sammen med meg. For det andre har vi ikke sex, det skal vi ikke ha før ekteskapet heller. Vil gjerne høre hva folk tenker om dette..
Elisia, hvis to som er gift ikke har sex, er de da fremdeles gift ?
Det er ikke seriøst det du nevner i det hele tatt.
Om det lønner seg økenomisk eller ei, spiller ingen rolle hvis det ikke stemmer med Guds ord!
Og jeg kan liste opp noen seksuelle synder.
Gjengifte for to troende er synd.
Samboerskap, pedofili og homoseksuallitet er også synd, ifølge Guds ord.
Tenk hvis du går ut av tiden før Jesus kommer igjen. Da kan du vel si at jeg SKULLE gifte meg, men jeg fikk ikke tid. Tror nok du driver med et sjangsespill!
Skrevet av: 
Turid Holta (10. september 2010 kl. 22:33) under "Den normale kristne":
Har lest mye om emnet, men har desverre ikke fotografisk humkommelse på alle...
Nei, svaret...
I dag er samboerskap allment akseptert i folket – fra toppen av samfunnstigen og lagt inn i de “kristnes” rekker, men Bibelen omtaler samboerskap som hor og sier at de som lever slik ikke skal arve Guds rike. (1Kor 6:9, 1Kor 7:1-40 og 1Tess 4:2-5.)
Gud ville mennesket vel og innstiftet det livslange ekteskapet som ramme om kjærligheten mellom mann og kvinne. (Mark 10:7 og Ef 5:31)
Viktigheten av dette avspeiles også ved at Herren tok dette med i det 6. bud som sier “Du skal ikke bryte ekteskapet”, eller som det også kan oversettes: “Du skal ikke bedrive hor”.
Det finnes noen grunnleggende prinsipper som går igjen i alt som Bibelen taler om ekteskapet. Det er ting som er uforanderlige, de hører til selve skapelsens orden. Gud understreker dette når han sier i 1Mos 2:24 “Derfor skal mannen forlate sin far og sin mor og bli hos sin hustru, og de skal være ett kjød”.
Jesus henviser også til dette når han omtaler ekteskapet i Mat 19:3 ff. Ektefellene skal være ett kjød og i felleskap dele både gleder og sorger som dette medfører.
Bibelen setter ekteskapet inn i en sosial og juridisk sammenheng. I ordet fra 1Mos 2:24 står det at “mannen skal forlate sin far og sin mor”.
Dette betyr at han går fra en juridisk og sosial sammenheng og over i en annen, hvor det blir klart for alle at disse to ved å inngå ekteskap har dannet en ny enhet som skal vare livet ut.
Ut fra Guds ord kommer en ikke utenom en juridisk bindene bekreftelse på at ekteskap er inngått.
Bibelen har ingen oppskrift for hvordan et ekteskap skal inngås. Samfunnets ordninger for ekteskapsinngåelse er gyldige, dersom de ikke bryter med Guds ord. Det som er viktig å understreke er at ekteskapet er en juridisk forandring av livslang sivilstatus som foretas i full åpenhet og bekreftes av ekteparet, deres foreldre og myndighetene. For en kristen vil det være naturlig at ekteskapet også inngås under Guds ord og bønn.
Et samboerskap mangler all bibelsk begrunnelse. Det er bygget på subjektive følelser og private avgjørelser. Samboerskap er manglende vilje til å ta en avgjørelse av livslang karakter og et ønske om å leve seksuelt sammen uten å ta på seg den forpliktelse Bibelen knytter til slikt samliv.
Jeg anbefaler forøvrig Svein-Magne Pedersens artikkel om dette.
Andreas:
Dette kan jeg bare si AMEN til.Du har så rett slik jeg og oppfatter det.Det står jo og at sex kun tilhører ekteskapet.Og da må det jo være uaktuelt å leve som samboere om en vil leve etter Guds vilje og all den velsignelsen det fører med seg
Man tar da og på seg en forpliktelse når man gifter seg og det er kanskje den mange er redd for
Ja, amen for det! Det er forøvrig et snodig paradoks at Ola og Kari Nordmann synes det er en for stor forpliktelse å gifte seg, når det er såååå lett å skille seg i våre dager… Hadde det vært vanskelig å skille seg, hadde det vært lettere å forstå argumentasjonen med at forpliktelsen ved å gifte seg er for stor… Argumentet faller altså på sin egen urimelighet.
Så sant som det er sagt, Andreas.
Problemet ligger kanskje i hvordan man definerer ordet “samboerskap”. For mange betegner det et uforpliktende forhold av ubestemt varighet, for andre kan det være et livslangt forpliktende forhold, og da er det et ekteskap.
Det står faktisk ikke noe i Bibelen om HVORDAN man “gifter seg”. Det eneste “dokumenter” som finnes beskrevet er det lakenet man brukte “den første gangen”. På det skulle det være en blodflekk som dokumenterte at ekteskapet var inngått. (dvs. at det ikke var inngått tidligere)
I følge Bibelen var dette faktisk en svært vesentlig betingelse for at ekteskapet skulle være “ekte”.
Det er nok mange som sitter i glasshus når man snakker om dette i dag.
Kontorsjefen på et sted jeg jobbet syntes det var så fryktelig moro å si: “først forelsker man seg, så forlover man seg, og så forgifter man seg. Så lo han så det skurret. Han sa jeg aldri måtte gifte meg! Hmmm…
Å ta en kvinne til ekte og gjøre henne til sin hustru, er en avtale som gjøres for livstid i utgangspunktet i GT. Løfter gis i vitners nærvær. Se Ruts bok kap 4.
Dersom en mann fant grunn til det, kunne han skille seg fra henne ved å gi henne skilsmissebrev, se 5Mosebok 24,1.
I vår moderne tid kan det være artig å lese det som står i 5M 24:5;
-Når en mann nylig har tatt seg en hustru, skal han ikke dra ut i krig. Heller ikke skal det legges noen annen byrde på ham. Han skal være fri ett år til beste for sitt hus og til glede for hustruen som han har tatt til ekte.- Og dette var en del av Moseloven for 3500 år siden. Mon tro når vi i Norge får “ekteskaps-permisjon” når vi gifter oss???
Jeg tror nok ikke det er papiret som betyr noe om et ekteskap er inngått i vitners nærvær, noe som gjør det juridisk like bindende, men jeg tror det gjør det mer alvorlig, det kommer en viss “tyngde” over sakene. Gud bygger forhold til sitt folk både i gammel og ny tid, på paktsinngåelser, noe man står inne for med sitt liv. Gud vil ha trygg for oss, og han vil at vi skal ha trygghet i forhold til hverandre.
Faktisk så sier Jesus at Samboerskap er feil. Les joh.4:7-18… Spesielt vers 18. Jesus sier: “for du har hatt fem menn, og den du nå har er ikke din mann”. det betyr at hun er sammen med nå som ikke kan betegnes som hennes mann.
Jeg er i hovedsak enig med både innlegget og kommentarene.
Som kommentarene påpeker så er den bibelske ordningen for samliv monogami, og ikke seriemonogami.
Det er videre riktig at forordningen i GT var ekteskapet, og at dette var en moralsk og juridisk ordning. Det er riktig som Andreas påpeker at dette henger tett sammen i GT.
Jeg er enig med Trygve som skrev innlegget i at ekteskapet er pakten mellom mannen og kvinnen, paret og Gud, og paret og samfunnet rundt.
Siden vi lever i et samfunn som er regulert juridisk på andre måter en GTs samfunn mener jeg vi må være forsiktige med å dra en likhet mellom våre juridiske grenser og GTs juridiske grenser.
En kan tenke seg at et tilfelle der det moderne samfunnet feks setter krav om en ekteskaps-skatt til staten av en slik størrelse at de færreste ville ha råd til å betale dette. En kan tenke seg flere slike eksempler, poenget er at vi må være varsomme med å trekke en sammenheng mellom dagens juridiske ordning og GTs juridiske ordning.
Av denne grunnen er jeg i teorien enig med Trygve i innlegget. I praksis mener jeg de norske ekteskapsreglene er så gode og enkle at dette ikke vil by på noen slags problemer. Og er derfor i praksis enig med alle kommentarene.
En kvinne på over 30 flyttet sammen med sin forlovede ved forlovelsen 6 måneder før ekteskapet. Dette var fordi hun ville bli gravid så raskt som mulig. Hun ønsket å få flere barn, og nærmet seg ufruktbar alder. Hun anså det som problematisk å vente til giftermålet av den grunn.
I dette og andre helt spesielle tilfeller vil jeg kunne sammenstille samboerskap med ekteskap, uten å kalle det synd.
Det er likevel unntakene vi snakker om. Poenget er at den bibelske ordningen er det livslange monogamiet, og fravik fra dette aksepteres ikke.
Enig med Trygve og ugift eneboer!
Har selv vært i et samboerskap. Det stod ikke på kjærlighet og forpliktelsesfølelse overfor hverandre. Av ulike grunner ble det til sist slutt.
Så vidt jeg har lest, så var det ingen kirkebygning der når Gud føyde Adam og Eva sammen. Det står heller ingenting om at de måtte skrive under på et dokument. Det står heller ingenting om at en prest måtte vie dem. Det står heller ikke noen ting om at de måtte gi hverandre en ring og hånden på et langt ekteskap. Etc…
Kanskje Adam og Eva var de to første samboerne? Er SERIØS når jeg skriver dette! : )
Hva syns folk om to som har forlovet seg og vil være samboere frem til de gifter seg?
I situasjonen vi er i nå er det for det første økonomisk idioti å ikke gjøre det fordi da må han finne seg et nytt sted å leie samtidig som han betaler sammen med meg. For det andre har vi ikke sex, det skal vi ikke ha før ekteskapet heller. Vil gjerne høre hva folk tenker om dette..
Elisia, hvis to som er gift ikke har sex, er de da fremdeles gift ?
Det er ikke seriøst det du nevner i det hele tatt.
Om det lønner seg økenomisk eller ei, spiller ingen rolle hvis det ikke stemmer med Guds ord!
Og jeg kan liste opp noen seksuelle synder.
Gjengifte for to troende er synd.
Samboerskap, pedofili og homoseksuallitet er også synd, ifølge Guds ord.
Tenk hvis du går ut av tiden før Jesus kommer igjen. Da kan du vel si at jeg SKULLE gifte meg, men jeg fikk ikke tid. Tror nok du driver med et sjangsespill!
“Elisia, hvis to som er gift ikke har sex, er de da fremdeles gift?”
Se her får teologene våre en ny nøtt. Gift, men ikke gift…
Ikke rart noen hevder at ekteskapet er Den Store Trengsel.
Ekteskapet har ikke først og fremst å gjøre med vårt sexliv. Men hvem vi bor under samme tak med.
Paulus taler om i 1. Kor. 7 også å leve i sølibat for en tid, til å leve i bønn.
Når noen vil vrenge og vri på alt, så blir det demmes undergang til slutt!
Guds ord er meget klart, selv en dåre skal ikke fare vill!
Det er ekteskapet mellom mann og kvinne som er Guds samlivsform for oss mennesker.
Hva er da så synd?
Å leve ut som som homoseksuell, pedofil, gjengift og samboer.
“Ekteskapet har ikke først og fremst å gjøre med vårt sexliv. Men hvem vi bor under samme tak med.”
He he – så to søstre som bor under samme tak er alstå gift? Kanskje den nye ekteskapsloven ikke er så borte i veggene allikevel?