Du har all rett å hisse deg opp. Det er helt forkastelig av en kirke å gjøre slike ting.
Jeg mener at dagens statskirke er reduserte til å være kun er en etat i den sekulære rød-grønne staten, hvor Guds Autoritet blir fjernet både fra Skrift og Menighet.
Mange tusen sanne Bibeltro kristne i statkirken, vil nå få sin tro prøvet av Herren Jesus.
Jeg er enig med deg Elisabeth, men husk at dette har blitt tenkt og uttalt av Jørgensen og co i flere år allerede. Det bør derfor ikke komme som noen stor overraskelse på noen av oss… Dessverre…
Jeg har selv gått ut av DNK, men jeg håper jo at de kristne som står igjen tør å framholde Bibelens ord i møte med vantroen og vranglæren. Kan hende må alle kristne rett og slett flykte ut av DNK en dag… Mange har jo allerede dratt…
Homofili er synd. Ved homofili reduseres mannen til objekt for sykelig begjær og han uselvstendiggjøres. Ved homofili spottes Sønnen , som er formålet med henne, kvinnen, ved det inntrykk å gi at meningen med livet er til å manipulere med. Homofili er i henhold til Loven en dødssynd. De dagens lover som legitimerer homofili er en skam for Kongen og vil på sikt føre til Kongens fall. (Enten det, eller så er det endetiden vi er inne i.)
KNA,
Har ikke du ganske nylig uttrykt stor sympati for de “stakkars” homofile?
Hvordan forholdt Jesus seg til syndere? Han var sammen med dem og hadde respekt for dem, samtidig som han var klar på sin mening om synden de levde i. Slik Jesus var skulle vi også være.
Alle som har fulgt litt med i media de siste årene har sikkert fått med seg at de homofile og lesbiske har gjort kirken om til sin kamparena. Og når de sammen med venstreliberale og en homovennelig media er ferdig med kampen sin, ligger kirken i ruiner.
Det er trolig et faktum at homoseksualiteten ikke ville ha vært så utbredt i vårt samfunn uten at mennesker med denne legning hadde vært overrepresentert i øvrigheten og i styrende organer.
De homofiles organisasjoner har vært så dyktig å markedsføre seg for politikere og i media at det er nesten skremmende.
I møte med “filer av alle slag” i samfunnet, er ikke vårt mandat og påpeke deres synd. Tvert imot, vi skal forkynne at Gud allerede har sonet deres skyld. Det er ikke slik at når et menneske tar imot, først da blir synden slettet ut. Nei, den er allerede slettet ut. Jo, det er sant at når et menneske blir frelst, tar vedkommende imot denne gaven. Men sannheten er at alle mennesker “er på innsiden” til det dør. Det har allerede Guds gunst og favør i Kristus.
2 Kor 5,19: “Det var Gud [personlig tilstede] i Kristus, som forsonte og gjenopprettet verden til favær hos Seg Selv, uten å telle opp og holde imot [mennesker] deres overtredelser [men kansellerte dem]…”
Hele verden er allerede forsonet med Gud i Kristus. Dette er evangeliet. Da blir det – heldigvis – ikke masse trøbbel med å fly rundt å finne synder hos folk. Det er opp til Ånden å “nappe i kraven” til folk. Vårt oppdrag er å forkynne en verden forsonet med Gud.
Om kristne gjorde dette, ville vi ikke vært fordømmende. Vi ville blitt oppfattet som forsonlige – noe Gud er. Men da gjenstår det først for kristne å forstå at Gud faktisk allerede har forsonet seg med alle mennesker. Verden har fred med verden i Kristus.
Gud har fred med verden, mente jeg å skrive. He he!
Men det vil selvsagt ikke virke for folk om de ikke tar det imot.
Sannheten er at folk går rundt og tror at de er “på utsiden” hos Gud. Det er fordi de kristne har fortalt dem at det forholder seg slik. Men det er blank løgn – for å ta kraftig i. Vi skal ikke forkynne for verden at den ikke er forsonet med Gud når den faktisk er det! Så blir det opp til hver enkelt å ta dette imot i tro. De som ikke gjør det vil gå fortapt. De som tar imot vil bli frelst.
Kristne må slutte å peke finger mot samfunnet. I realiteten peker kristne fingre på et samfunn som er forsonet med Gud. Om vi forstod dette, ville vårt budskap og holdning bli helt annerledes.
Derfor står det det et sted at Jesus er hele verdens frelser, men mest de som tror. Mest, fordi vi har tatt imot det. Det gjenstår for resten å ta imot.
Det betyr ikke at det ikke begår synder. Det betyr helt enkelt at Gud straffet Jesus for disse syndene som begås enn i dag.
La oss ikke gjøre det vanskelig for folk å bli frelst. Det er vanskelig nok for de allerede siden djevelen prøver å ta vekk evangeliets såkorn. La oss være på parti med alle ufrelste. Gud er nemlig det.
Vårt budskap burde være dette: “Du er like forsonet med Gud som det jeg er. Eneste forskjellen er at jeg har tatt imot – ikke du. Synes du det er vanskelig å ta imot? Bare tro! It’s that easy!”
Innser man ikke dette, går man rundt og tror at Gud straffer folk i dag. Til og med kristne. Men Gud straffer ikke menneskeheten dobbelt. Han straffet Jesus én gang for alle mann og manninner.
Derfor er det skivebom å tilskrive aids, 9/11, og annet som Guds straffedom. Gud straffer ingen. Igjen, fordi han allerede har straffet Jesus én gang for alle.
“Men Gud straffet jo folk i GT!” sier du. Jepp. Men det var før verden var forsonet med Gud i Kristus. Viktig å skille mellom den gamle og den nye pakt. Ellers blir det krøll i bibellesingen og forkynnelsen.
Jeg har ingen problemer med å være på parti med de ufrelste, noe som jeg også skrev i mitt første innlegg. Verre blir det når skalte “kristne” forkynner frimodig at Gud mener at det er ok å være kristen og homofil. Noe som er helt feil. Og den vanlige leksa er at de misbruker ordet “kjærlighet”, men Guds kjærlighet vil selvsagt ikke tillate ting som Gud tydelig tar avstand fra i sitt ord. Alle som tar bibelen alvorlig er vel fullt klar over at det er feil å fortsette å leve i synd etter at en er blitt frelst.
Det er å søke det som er sant og rett hele tiden, også når det koster smerte å forkynne Jesu Ord.
Når noen tar anstøt av “sannheten” i Ordet, så er ikke problemet hos den kristne som formidler det. Det er ikke vedkommende som “dømmer” andre, det er Guds Ord som forkynner for OSS ALLE hva Guds vilje er.
Når Jesus har sonet våre synder på Korset, er det begåtte synder, så vi kan få mulighet å snu om og begynne å leve et annet liv etter Guds vilje, moral og bud. Vi er frelst ut av vår synd, og ikke for å bli værende i den. At vi begår feil og kan falle igjen, betyr ikke at det er vårt ønske. Nå – som frelste – vil vår fornyede ånd som er påvirket av Guds Ånd ville det samme som Gud. Altså å leve rett etter Guds vilje.
Når noen tar anstøt av “sannheten” i Ordet, så er ikke problemet hos den kristne som formidler det. Det er ikke vedkommende som “dømmer” andre, det er Guds Ord som forkynner for OSS ALLE hva Guds vilje er.
——————————————
Det er to måter å reagere på når samvittigheten blir truffet, enten omvendelse:
—
36 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. 39 For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.» 40 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.» 41 De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.
eller forherdelse:
51 Stivnakket er dere, uomskåret både på hjerte og ører! Alltid står dere Den hellige ånd imot, som deres fedre, så også dere. 52 Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som på forhånd forkynte at Den rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham, 53 dere som mottok loven på befaling fra engler, men ikke holdt den.»
54 Da de hørte dette, ble de så forbitret i sitt hjerte at de skar tenner mot ham. 55 Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. 56 Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» 57 Men da skrek de høyt og holdt seg for ørene, og alle som en stormet de mot ham. 58 De drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. Vitnene la av seg kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. 59 Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.»
Tenk,at du og jeg og mange andre som har fått lys fra Ånden har fått NÅDE til å se dette, og likevel kan vi velsigne Israel og det jødiske folk, uten fordømmelse.
Det er nok mange som forbanner og fordømmer Israel, som ikke evner å forstå slike steder i Skriften, uten at fordømmelsen mot Israel etter Erstatningsteologien skaper forvirring i deres syn på Israel.
Men Jesus er Nådig og full av kjærlighet og Tilgivelse mot alle som tar imot Tukt og formaning til omvendelse. Og det er nettopp fordi Herren har VALGT SEG UT en Nasjon å vitne om denne = Israel, at vi som lever etterpå kan forstå Guds rettferdige dommer og vilje.
Så er altså Israels Nasjonale kall, også en “belastning” som Gud har lagt på skuldrene av det jødiske folk, og enda en grunn at vi kristne skal velsigne våre jødiske brødre og søstre som er en del av folket Gud har benyttet for å vise oss konsekvensene av både lydighet = frelsen, og ulydighet = tukt og dom.
Homfilisaken er ikke en del av årets kirkemøte. Homofilisaken er utsatt til neste år, fordi “Alle kan nok trenge litt tid til å fordøye dette”, som Laila Riksaasen Dahl sa på Dagsrevyen i går.
Hele verden er allerede forsonet med Gud i Kristus. Dette er evangeliet.
Du er, Marcus, på villspor. En (svært) liten del av verden er forsonet med Gud, nemlig de som er omvendte og som ved sitt liv og levnet viser at de tror på Sønnen. Gud fordømmer syndere men vil vår omvendelse. Omvendelse er å vende bort fra sin synd. Den som synder står Gud i mot. Og da er der ingen forsoning. Det er nettopp dette som kjennetegner den sanne kristne: Vedkommende synder ikke mer.
Israels barn har utspilt sin rolle som kvinne for Gud og i dag er det alle verdens menigheter som har det formål å gi liv til Menneskesønnen. Israels barn er fratatt Guds rike, som er Sønnen levende, og Guds rike vil bli gitt til et folk som bærer rikets frukt. Israels barn er selv, som folk, i dag forent på en annen måte enn de var før Kristus.
Saken er at Gud har gjort dette på forhånd, Anders. Gud har forsonet seg med verden. Det gjenstår for hver enkelt å omvende seg til Gud, som du så riktig skriver. Men fra Guds side er saken i orden.
Gud har gitt verden en gave – Jesus. Om de vil pakke opp gaven som allerede er gitt, blir opp til hver enkelt.
Når elsket Gud verden? Før den omvendte seg. Når lot Gud sin vrede og straff ramme Jesus? Før verden omvendte seg. Og når Jesus ropte på korset at det er fullbrakt – ja, da er det fullbrakt.
Minner igjen om at det må tas imot. Det virker ikke for de som ikke tror. De som tror går til himmelen. De som ikke tror går fortapt. Men forsoningen er et faktum. Gud forsoner seg ikke med verden én gang til – det er allerede skjedd i og med Jesu død på korset.
Forhenget revnet. Det sys ikke igjen. Døren er åpen. Alle som vil kan komme inn. “Se, jeg står for hjertedøren og banker.” De som slipper Jesus inn vil få holde måltid med ham.
“Israels barn har utspilt sin rolle som kvinne for Gud og i dag er det alle verdens menigheter som har det formål å gi liv til Menneskesønnen. Israels barn er fratatt Guds rike, som er Sønnen levende, og Guds rike vil bli gitt til et folk som bærer rikets frukt. Israels barn er selv, som folk, i dag forent på en annen måte enn de var før Kristus.”
Svar:
Jeg mener slik som du nå forstår, at Bibelen underviser oss om noe annet enn hva du forkynner her.
Hadde jeg vært det minste i tvil om Israel, ville jeg selvfølgelig straks ha rettet meg etter Guds vilje.
Israel KAN IKKE miste sin utlgte rolle, fordi de tjener Guds rolle både i TRO og i VANTRO. Nasjonen Israel er IKKE det samme som Guds rike av frelste hedninger (fra kirken/menigheten) og frelste jøder fra Nasjonen Israel.
Både i Nasjonen Israel og i Kirken/Menigheten er kun “en del” frelste og personlig troende, idet de har tatt imot Messias – Jesus Kristus som sin personlige frelser.
Det er ikke dette som avgjør at Nasjonen Israel er Utvalgt av Gud, like lite som at kirken er utvalgt av Gud. Begge skal de tjene utbredelsen av Evangeliet som skal lede hele verden fram til Guds rike.
Nasjonen Israel blir nå brakt tilbake til løftelandet, samtidig som Gud lar kirken/Menigheten fullføre sin MISJON ute i nasjonene. Og til slutt vil FRELSTE JØDER OG HEDNINGER smeltes sammen til ETT FOLK = GUDS FOLK = GUDS EVIGE ÅNDELIGE RIKE.
Bare som en liten kommentar til dette angående statskirkas tilstand. Det er isolert sett riktig som Marcus sier at det finnes feil og mangler også utenfor DNK, og videre at det finnes mye godt og riktig innenfor DNK. Problemet er likevel at Marcus ikke virker å se de store systematiske sykdomstrekkene ved DNK. Det er en kirke som styres av ikkekristne (Stortinget), og mange av biskopene og prestene har forlatt et klassisk bibelsyn. Videre hersker det anarki innenfor DNK, siden både biskoper og prester åpent bryter med DNKs ordinasjon og regelverk uten at det får betydning.
Jeg mener at du Marcus som riktignok peker på noen gode sider ved deler av DNK, ikke kan overse de strukturelle problemene i DNK og de katastrofale følgene som allerede har kommet pga. dette.
Eneste grunn til at jeg er medlem av statskirken er fordi jeg er fadder. Ellers har jeg alltid vært medlem av pinsemenigheter etc. Men de siste årene har jeg åpnet meg mer og mer for det som er positivt i statskirken. Da jeg var pinsevenn etc. uffet og huffet jeg meg over statskirken. Ikke nå lenger.
Klart det er problemer slik du skriver, når det gjelder politisk påvirkning fra Stortinget. Men når det gjelder ledermodell, så er ikke menigheter utenfor statskirken enige i dette spørsmålet heller.
Hva mener du er en sann bibelsk ledermodell?
Tror ikke dette vil bli helt på plass før alle fem tjenestegaver fungerer som de skal i menigheten. Det betyr at vi fortsatt har en vei å gå, ikke minst med tanke på profetens og apostelens tjeneste. Det er altså ikke “nok” med en pastor/forstander, skal man tro Paulus’ undervisning.
Når vi ser tilbake på statskirka sin historie, så har jeg store problember å se at den skulle har representert Gud. En stor del av lederskapet er på kollisjonskurs med Guds ord, derfor har de heller ingen vekst. Når Ånden og Ordet er bort, så blir alt bare religiøs kosmetikk. Hvordan kan noen ha tillit til en kirke som ikke lever etter Ordet og som er kommet i konflikt med seg selv? De greier jo ikke engang å bli enige om hva de skal lære, enda de har bibelen. Til og med ufrelste ser gjøgleriet og falskheten.
Det jeg mener har både Disippelen og ice sagt allerede.
Omsorgsfull og omsorgsfull. Det er alltid NOEN som er omsorgsfull, men det er ingen garanti for at det er en SANN kirke for det. Den Norske Kirke er IKKE omsorgsfull, den er ONDSKAPSFULL. Den Norske Kirke har revet Guds Ord i filler og brukt det til all slags djevelskap. Det er bare å følge med i hva de det kirkemøtene og bispemøtene har resultert i. Djevelskap på djevelskap, det er det det er.
Forresten så trenger du IKKE å være medlem i statskirken for å være fadder.
Vel Marcus, du har i alle fall dette, at du kanskje har sluttet å “uffe deg” over statskirka. Her kan jeg nok ha noe å lære av deg, men jeg gikk ut for ganske kort tid siden, og har nok ikke fått “uffet meg” ferdig riktig enda…
Når det gjelder ledermodell etter bibelen osv. så er det ikke statskirkas modell med biskoper og prester etc. som jeg i seg selv har kritisert. Legg i stedet merke til at min kritikk går på hvordan strukturen i DNK i realiteten er et anarki. Jeg kan være enig med deg i at de ulike frikirkelige nok heller ikke er perfekte når det gjelder den bibelske modellen, men det var altså ikke poenget mitt denne gangen. Her har vi nok som du sier, mye å lære alle mann.
Mitt kanskje største ankepunkt mot det rent strukturelle med DNK er selve tanken om en statskirke. Jeg mener at bibelen rett og slett ikke gir grunnlag for å danne en slik kirke. Det bør vel være nok for oss å vite at den første statskirka var den som Romerriket dannet på 300-tallet etter at de hadde mislyktes i å utrydde kristendommen trass i 300 år med motstand mot den, inkludert periodevise “hekseprosesser” mot de kristne (f eks under Nero, Diokletian og noen andre).
Når statskirkemodellen altså springer ut av den religiøse frustrasjonen til et hedensk imperium som hadde feilet i sitt forsøk på å utrydde nettopp kristendommen så mener jeg at det blir totalt feil å videreføre slike modeller. Grunnen til at statskirkemodellen igjen kom på moten i reformasjonstida (og også tidligere for den som har lest historie), var bl.a. fyrstenes ønske om mer makt på bekostning av romerkirka. På en måte var det svært synd at reformatorene lot dette skje, men de var også feilbarlige mennesker, og de anså kanskje villige fyrster som de eneste som kunne redde de nye lærene i et presset samfunn…
De reformatoriske kirkene som ikke fikk fyrste-støtte ble brutalt forfulgt fram til demokratiet inntrådte for ca 150 år siden… Og det er disse som i dag utgjør frikirkene. Det var jo også de frikirkelige som presset fram trosfrihet. Hadde det vært opp til den “tolerante” “folkekirka” så hadde vi fortsatt hatt luthersk monopolisme her.
Fullt ut enig i deg Disippelen, i at stat og kirke ikke burde ha noe med hverandre å gjøre. Ditt innlegg er en saklig og bra utredning om dette.
Birger: Hva med alle kristne fanatikere i frikirker og bedehus? Der finnes det vel så mye djevelskap. Alt fra a til å. Fanatisme og ondskap kjenner intet kirkesamfunn. Har selv erfart “omsorg” fra slike hjernevaskede kristne. Den er ikke noe “bedre” enn omsorgen til statskirkelige.
Viktig å huske på at alle troende – statskirkelige eller ikke – har fått Ånden og alle andre velsignelser. Kristus lever i oss alle. Enten vi er for barnedåp eller voksendåp.
“De greier jo ikke engang å bli enige om hva de skal lære, enda de har bibelen.” Dette kan også sies om f.eks. pinsebevegelsen. Husker at jeg leste en artikkel om dette. Pinsebevegelsen har ikke én felles lære – selv om de har en god del likhetstrekk i form av Åndsdåp og tungetale etc.
Kritikken av statskirken når sitt høydepunkt når den blir kalt for Skjøgen. Uansett hva man kan kritisere statskirken for, så kan man det samme med frikirkemiljøene. Mang en barndom og ungdsomstid har blitt knust der i gården. Mang en kone har blitt mishandlet både fysisk og psykisk. Og listen fortsetter.
Derfor er det jo at hele verden “bare kan klappe igjen” fordi vi ikke har noe vi skulle ha sagt overfor Gud. Hjelper ikke om vi er aldri så overgitt – vi når rett og slett ikke opp noen av oss. Vi er totalt avhengig av nåden.
Flott at det finnes rom for å se begge deler ved både statskirken og frikirken – det positive og det negative. Slik jeg ser det, er statskirken mer opptatt av å ta vare på mennesket. Frikirkene er mer opptatt av å “fly høyt under taket” om det så skal gå på bekostning av omsorgen for sin neste. Dette er en grov karikatur, og bare min subjektive observasjon og vurdering.
Du presterte forøvrig å poste din siste kommentar den 15. november 2008 kl. 0:00, altså akkurat ved midnatt. Hvordan klarte du det? Satt du med klokka?
Smiley er svært fornøyd med deg som gjør sånne ting.
Det var Kenneth Hagin som i nyere tid oppdaget dette utrolige verset i 2 Kor 5:19. Det finnes flere slike vers. Han tenkte som så at det ikke bare er de troende som er forsonet med Gud – ja, de har tatt imot det. Men at det også er et faktum at hele verden er forsonet med Gud. Han sa følgende: Når verden får høre dette evangeliet, vil skarene komme inn. Det gjenstår å se om han får rett.
De forkynner denne læren også på Oslo Kristne Senter.
Joh 3:16 blir et “nytt vers” sett i lys av dette!
-
Hvordan jeg klarte å poste innlegget akkurat 0:00 var jo pussig. Ikke tenkt på. Godt at smiley er fornøyd da!
Blant de mest “omsorgsfulle” mennesker jeg har kjent i hele mitt liv, var noen medlemmer av AKPml, på ytterste røde fløy, som ABSOLUTT IKKE trodde på Jesus. De strakk seg veldig langt i kjærlighet og omtanke, og gikk gjerne “en ekstra mil” om noen de kjente sleit med livet av ulike årsaker. Det var veldig godt å være sammen med disse.
Statskirken i Norge har vært på mange måter temmelig “outsider” i Europeisk sammenheng. Det er fordi, at der Statskirken i andre land fikk en mer konkret rolle som statens kirke, eller at den var svært “fri” i sine styringsorgan allerede for lenge siden, så valgte Norge en form for “innkludering”.
Det vil si at i Norge framfor å legge seg ut med pietismen som kom relativt seint til landet i forhold til andre Europeiske land – å la pietistiske miljø bli endel av statskirken til forskrekkelse i andre land hvor statskirken ble strengt definert. Selv Sverige ble temmelig sjokkert over “innkluderingspolitikken” i Norge.
Det gjorde at statskirken i Norge på mange måter utviklet seg annerledes, enn i andre Europeiske land hvor det pietistiske miljø utviklet seg parallelt med Statskirken, men likevel strengt atskilt fra statskirken.
Dette har jo siden på mange måter vært den “norske modellen” i mye og mangt. Nå kunne heller politikerne “kontrollere” alle de mindre menighetsmiljøene som oppsto, ved å innlemme de i statskirketanken etterhvert som de dukket opp. At mange av disse mindre menigheter også i Norge opplevde stor motstand til å begynne med som brøt med politikernes mening om hvordan den “lutherske kirke” skulle opptre, ble altså relativt fort løst gjennom en form for kompromiss og DIALOG.
Det skumle med dialog, er jo at mye som ar sant og kraftfult, blir litt svevende og kraftløst. Men det har også styrket den norske statskirken ved å tilføre den medlemmer gjennom alle år, som ellers ville vært på “utsiden” og skapt mange stridigheter. Det har rett og slett vært statskirkens styrke, at så mange “Bibeltro kristne” har vært en del av medlemsmassen der.
Det er altså dette fenomenet, vi nå er i ferd å se slutten på. Det er alle de titusener av pietister som virkelig tar sin kristne tro på alvor, og “normalt ville vært på utsiden”, som nå i stadig større grad velger å gå ut av statskirken eller som gjør opprør innenfra mot sekularisering og u-Bibelsk forkynnelse.
Det som er alle skumlest idag, er at samtidig som Giske og co, gir inntrykk av en “friere Folkekirke”, så sørger de for mer og mer å definere statskirken som en “inkorporert kirke i staten”, framfor en konfesjon “velsignet av staten” = “kristendommen” som sådan.
Når statskirken nå mister mye av ryggraden i de Bibeltro kristne som normalt ville stått på “utsiden” i mindre menigheter, ser man også tydeliggere alle de som kun har vært medlemmer av bekvemmelighetshensyn og ikke har en personlig tro på Jesus. Det er disse som nå forsøker å få kontroll over Folkekirken ved å “velge inn” sekulære folk i styrende roller som viser troskap mot Ap og politiske sekulærhumanistiske prinsipper og “demokrati”, framfor å følge Guds Ord.
Mange av disse politikerne, spesielt i Senter Partiet og Høyre, er livredde for at Bibeltro biskoper, proster og prester skal få for “stor makt” i deres “Folkekirke”, og det er der mye av striden står i dag. Mange gjennomskuer disse politikernes ambisjoner og motiver, hvor politikken styrer over Bibelen og den personlige tro på Jesus, og det vil ikke de tusener av personlig troende i statskirken godta.
Det gjør de meget klokt i, derfor er nok langt flere kristne i Norge motstandere av statens politikk og statskirkesyn, enn det politikerne har vært villig å innrømme selv. Mange tusen av disse har bare hittill vært “skjult i medlemsmassen i statskirken”, så lenge de har fått relativt frie tøyler å styre både frikirker og misjonsforbund “innenfra”. Nå virker tiden for klare skiller mellom personlig tro på Bibelen og Jesus, å skille de tusener som er medlemmer av statskirken kun som “kultur og mangfold”. Det er TRO PÅ JESUS som frelser mennesker, og ikke kirkepolitikk eller “kristendom”, som kun i beste fall kan skape en grobunn for kristen forkynnelse som vel egentlig er statskirkens opprinnelige ide. Altså at den kristne konfesjonen skulle stå under statens spesielle beskyttelse hvor kirken var garantert å kunne spre Evangeliet om Jesus etter Bibelens lære.
Det mest spennende i tida framover blir hvordan de fortsatt bibeltro kristne i DNK vil agere. Hvor lenge kan de finne seg i ateistisk overstyring? Og hva kan alternativet være, særlig hvis vi skal ivareta DNKs landsomfattende utstrekning og kontaktflate. Slik jeg ser det er det nettopp omsorgen for de mer perifere områdene og bosetningene i landet som kan rettferdiggjøre en slags statskirke-ordning. Men da ikke under noen omstendigheter en politikerstyrt kirke slik vi har i dag. Jeg savner sånn sett en kraftfull protest mot den politiske innblandinga i kirkas anliggender. Her synes jeg at de mange bibeltro DNKere er merkelig stille…
Jeg har slett ikke alltid vært så kritisk mot statskirken, selvom jeg aldri naturlig har tilhørt den. Men var en gang del av en liten Bibelgruppe fra statskirken, hvor både presten og hans kone også deltok. Der var det utrolig godt å komme.
Det er nettopp denne tanken om at våre politikere tar vare på alt det gode, bra og trygge i Bibelen, som jeg trodde på som barn og som “statskirketanken” evt igjen må finne tilbake til, dersom den skal ha noen framtid. Jeg er imidlertid redd for at den “lunkne” tros tidsalder er forbi.
Da mener jeg ikke noen “fordømmelse” av noen, for jeg regner med at tusener av de Bibeltro kristne i Norge, fortsatt er å finne i statskirken. Men jeg “føler” (undertreker det) at det gode og trygge er forbi. Det er på en måte trist, men også godt, fordi jeg vet at det varsler at Jesu gjenkomst ikke kan være altfor langt unna.
Vi vet jo det vil komme meget vanskelige tider over jorden, før Jesus kommer tilbake. Og ikke bare i Israel, men også i kirken og verden for øvrig. Når jeg leser om kunnskapsnivået hos mange kristne om “islam” og “Allah”, blir jeg trist, oppgitt og litt skremt på en gang. Når man tror at det er “snilt” eller “innkluderende” å akseptere djevelen som en “lysets engel” – framfor å møte muslimer og andre med kjærlighet og sann undervisning om JESUS og *Guds Ord – Bibelen, så blir jeg bare uendelig trist, når tiden er så knapp.
Man trenger jo bare å se på “halvmånen” som preger alle moskeer i verden, så forstår man at Allah er et arabisk egennavn på den førislamske, babylonske måndeguden Allah. Uansett hvor “snill og innkluderende” man ønsker å være, blir ikke en løgn sannhet for det. Ingen blir frelst av “løgn”, men av Guds Sønn – JESUS, som er en “forferdelig tanke” i den islamske tro.
Men altså, vår egen statskirke vil stå og falle på at de gode, kristne verdier etter Bibelen blir tatt vare på av de sanne kristne som er der. Og da må de begynne å synes enda mer og aktivt stå imot Giske og andre sekulære politikere som forsøker å gjøre “Folkekirken” til en religiøs/kulturell/politisk etat.
Ja KNA, det virker som om det er svært mye forvirring omkring vår stilling som kristne vs andre grupperinger, f eks muslimer eller kvasi-kristne sekter som JV osv. Andre kristne blander sammen sekulær-humanisme med kristendom. Det kan nesten virke som om mange ikke forstår at det er to grupper, og at vi ikke kan blande dem sammen.
Uansett så må det hardere lut til mot de ateistiske kreftene som forsøker å ødelegge DNK. Jeg savner absolutt at bibeltro kristne innenfor DNK tar hansken opp. Jeg tror at mange frikirkelige vil støtte dem som kjemper for bibelen i DNK.
HVA KAN VI GJØRE? ALLE VELGER FOR SEG.
Ingen kan verken presse eller tvinge andre til å tenke eller mene som seg selv. For meg er kirken – vel – den såkalt liberale kirke – HELT FREMMED. Jeg VIL ikke ha noe med en kirke eller prest å gjøre som utelukker Bibelens klare ord – selvom det støter noen. Da trekker jeg meg heller TILBAKE fra slike mennesker. Da går jeg til menigheter som mener AKKURAT det samme som meg. Mennesker jeg har FELLES ÅND med. Hvorfor skal jeg plage både meg selv og andre med krangel, nytteløs argumentasjon og aggresjon. Selv i Johannes 2. brev står det at vi skal holde oss fra mennesker som ikke vil snakke om Jesus. JEG har det UTMERKET med likesinnede og åndelige mennesker som meg selv. Folk må være så homofile de vil. De ANGÅR meg ikke. LEV LYKKELIG SOM DU SELV MENER HVIS DU SYNES DET ER BRA. Jeg ønsker dem selvfølgelig homofile alt godt i livet, men jeg føler at de ikke har det helt godt uten den åndelige vekkelse og inngripen i hjertene som andre har fått. Men de føler kanskje ikke behov for den. VEL, men la oss være i hver vår “bås”. JEG trives utmerket i min.
Skrevet av: 
Turid Holta (10. september 2010 kl. 22:33) under "Den normale kristne":
Har lest mye om emnet, men har desverre ikke fotografisk humkommelse på alle...
Nei, svaret...
Du har all rett å hisse deg opp. Det er helt forkastelig av en kirke å gjøre slike ting.
Jeg mener at dagens statskirke er reduserte til å være kun er en etat i den sekulære rød-grønne staten, hvor Guds Autoritet blir fjernet både fra Skrift og Menighet.
Mange tusen sanne Bibeltro kristne i statkirken, vil nå få sin tro prøvet av Herren Jesus.
Det er fint du har lys på lampen og ikke sover!
Guds Fred!
mvh KNA
Jeg er enig med deg Elisabeth, men husk at dette har blitt tenkt og uttalt av Jørgensen og co i flere år allerede. Det bør derfor ikke komme som noen stor overraskelse på noen av oss… Dessverre…
Jeg har selv gått ut av DNK, men jeg håper jo at de kristne som står igjen tør å framholde Bibelens ord i møte med vantroen og vranglæren. Kan hende må alle kristne rett og slett flykte ut av DNK en dag… Mange har jo allerede dratt…
Elisabeth,
Homofili er synd. Ved homofili reduseres mannen til objekt for sykelig begjær og han uselvstendiggjøres. Ved homofili spottes Sønnen , som er formålet med henne, kvinnen, ved det inntrykk å gi at meningen med livet er til å manipulere med. Homofili er i henhold til Loven en dødssynd. De dagens lover som legitimerer homofili er en skam for Kongen og vil på sikt føre til Kongens fall. (Enten det, eller så er det endetiden vi er inne i.)
KNA,
Har ikke du ganske nylig uttrykt stor sympati for de “stakkars” homofile?
A.W.Ellingsen
Du skriver:
“Har ikke du ganske nylig uttrykt stor sympati for de “stakkars” homofile?”
Svar:
Jesus har kalt oss til å be for alle, og å ha medfølelse med alle.
At alle mennesker sliter med sitt og har tungt å bære, endrer ikke det som er sant og rett etter Guds Ord.
Som vanlig er ikke ballansen mellom Guds sanne Ord og kjærlighet for alle vanskelig.
Det finnes ingen som faller utenfor Jesu sympati og omsorg. Som kristne er vi kun tilgitte syndere.
mvh KNA
Hvordan forholdt Jesus seg til syndere? Han var sammen med dem og hadde respekt for dem, samtidig som han var klar på sin mening om synden de levde i. Slik Jesus var skulle vi også være.
Alle som har fulgt litt med i media de siste årene har sikkert fått med seg at de homofile og lesbiske har gjort kirken om til sin kamparena. Og når de sammen med venstreliberale og en homovennelig media er ferdig med kampen sin, ligger kirken i ruiner.
Det er trolig et faktum at homoseksualiteten ikke ville ha vært så utbredt i vårt samfunn uten at mennesker med denne legning hadde vært overrepresentert i øvrigheten og i styrende organer.
De homofiles organisasjoner har vært så dyktig å markedsføre seg for politikere og i media at det er nesten skremmende.
Ingen fare for at statskirken vil råtne ved rot; jeg er medlem der.
I møte med “filer av alle slag” i samfunnet, er ikke vårt mandat og påpeke deres synd. Tvert imot, vi skal forkynne at Gud allerede har sonet deres skyld. Det er ikke slik at når et menneske tar imot, først da blir synden slettet ut. Nei, den er allerede slettet ut. Jo, det er sant at når et menneske blir frelst, tar vedkommende imot denne gaven. Men sannheten er at alle mennesker “er på innsiden” til det dør. Det har allerede Guds gunst og favør i Kristus.
2 Kor 5,19: “Det var Gud [personlig tilstede] i Kristus, som forsonte og gjenopprettet verden til favær hos Seg Selv, uten å telle opp og holde imot [mennesker] deres overtredelser [men kansellerte dem]…”
Hele verden er allerede forsonet med Gud i Kristus. Dette er evangeliet. Da blir det – heldigvis – ikke masse trøbbel med å fly rundt å finne synder hos folk. Det er opp til Ånden å “nappe i kraven” til folk. Vårt oppdrag er å forkynne en verden forsonet med Gud.
Om kristne gjorde dette, ville vi ikke vært fordømmende. Vi ville blitt oppfattet som forsonlige – noe Gud er. Men da gjenstår det først for kristne å forstå at Gud faktisk allerede har forsonet seg med alle mennesker. Verden har fred med verden i Kristus.
Gud har fred med verden, mente jeg å skrive. He he!
Men det vil selvsagt ikke virke for folk om de ikke tar det imot.
Sannheten er at folk går rundt og tror at de er “på utsiden” hos Gud. Det er fordi de kristne har fortalt dem at det forholder seg slik. Men det er blank løgn – for å ta kraftig i. Vi skal ikke forkynne for verden at den ikke er forsonet med Gud når den faktisk er det! Så blir det opp til hver enkelt å ta dette imot i tro. De som ikke gjør det vil gå fortapt. De som tar imot vil bli frelst.
Kristne må slutte å peke finger mot samfunnet. I realiteten peker kristne fingre på et samfunn som er forsonet med Gud. Om vi forstod dette, ville vårt budskap og holdning bli helt annerledes.
Derfor står det det et sted at Jesus er hele verdens frelser, men mest de som tror. Mest, fordi vi har tatt imot det. Det gjenstår for resten å ta imot.
Det betyr ikke at det ikke begår synder. Det betyr helt enkelt at Gud straffet Jesus for disse syndene som begås enn i dag.
La oss ikke gjøre det vanskelig for folk å bli frelst. Det er vanskelig nok for de allerede siden djevelen prøver å ta vekk evangeliets såkorn. La oss være på parti med alle ufrelste. Gud er nemlig det.
Vårt budskap burde være dette: “Du er like forsonet med Gud som det jeg er. Eneste forskjellen er at jeg har tatt imot – ikke du. Synes du det er vanskelig å ta imot? Bare tro! It’s that easy!”
Innser man ikke dette, går man rundt og tror at Gud straffer folk i dag. Til og med kristne. Men Gud straffer ikke menneskeheten dobbelt. Han straffet Jesus én gang for alle mann og manninner.
Derfor er det skivebom å tilskrive aids, 9/11, og annet som Guds straffedom. Gud straffer ingen. Igjen, fordi han allerede har straffet Jesus én gang for alle.
“Men Gud straffet jo folk i GT!” sier du. Jepp. Men det var før verden var forsonet med Gud i Kristus. Viktig å skille mellom den gamle og den nye pakt. Ellers blir det krøll i bibellesingen og forkynnelsen.
Det er et før og et etter korset. Importante!
Comprendes?
I klartekst: Gud har ikke bare forsonet seg med de troende. Han har like fullt forsonet seg med de ikke-troende.
Dette er noe å møte folk med på mandag morra blue!
Hvor er fordømmelsen? Vekk! Hvor er synden? Straffet allerede. Hva gjenstår? Bare tro!
Jeg har ingen problemer med å være på parti med de ufrelste, noe som jeg også skrev i mitt første innlegg. Verre blir det når skalte “kristne” forkynner frimodig at Gud mener at det er ok å være kristen og homofil. Noe som er helt feil. Og den vanlige leksa er at de misbruker ordet “kjærlighet”, men Guds kjærlighet vil selvsagt ikke tillate ting som Gud tydelig tar avstand fra i sitt ord. Alle som tar bibelen alvorlig er vel fullt klar over at det er feil å fortsette å leve i synd etter at en er blitt frelst.
OBS,
glemte å skrive at jeg her snakker om praktiserende homofile og homofilt samliv, ikke legning.
Helt riktig ice
Det er å søke det som er sant og rett hele tiden, også når det koster smerte å forkynne Jesu Ord.
Når noen tar anstøt av “sannheten” i Ordet, så er ikke problemet hos den kristne som formidler det. Det er ikke vedkommende som “dømmer” andre, det er Guds Ord som forkynner for OSS ALLE hva Guds vilje er.
Når Jesus har sonet våre synder på Korset, er det begåtte synder, så vi kan få mulighet å snu om og begynne å leve et annet liv etter Guds vilje, moral og bud. Vi er frelst ut av vår synd, og ikke for å bli værende i den. At vi begår feil og kan falle igjen, betyr ikke at det er vårt ønske. Nå – som frelste – vil vår fornyede ånd som er påvirket av Guds Ånd ville det samme som Gud. Altså å leve rett etter Guds vilje.
mvh KNA
——————————————
Det er to måter å reagere på når samvittigheten blir truffet, enten omvendelse:
—
36 Så skal hele Israels folk vite for visst: Denne Jesus som dere korsfestet, ham har Gud gjort til både Herre og Messias.
37 Da de hørte dette, stakk det dem i hjertet, og de sa til Peter og de andre apostlene: «Hva skal vi gjøre, brødre?» 38 Peter svarte dem: «Vend om og la dere døpe i Jesu Kristi navn, hver og en av dere, så dere kan få tilgivelse for syndene, og dere skal få Den hellige ånds gave. 39 For løftet gjelder dere og barna deres og alle som er langt borte, så mange som Herren vår Gud kaller på.» 40 Også med mange andre ord vitnet han for dem, og han formante dem: «La dere frelse fra denne vrangsnudde slekten.» 41 De som tok imot budskapet hans, ble døpt, og den dagen ble det lagt til omkring tre tusen mennesker.
eller forherdelse:
51 Stivnakket er dere, uomskåret både på hjerte og ører! Alltid står dere Den hellige ånd imot, som deres fedre, så også dere. 52 Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som på forhånd forkynte at Den rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham, 53 dere som mottok loven på befaling fra engler, men ikke holdt den.»
54 Da de hørte dette, ble de så forbitret i sitt hjerte at de skar tenner mot ham. 55 Men Stefanus var fylt av Den hellige ånd og rettet blikket mot himmelen, og der så han Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd. 56 Da sa han: «Jeg ser himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd.» 57 Men da skrek de høyt og holdt seg for ørene, og alle som en stormet de mot ham. 58 De drev ham foran seg og steinet ham utenfor byen. Vitnene la av seg kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. 59 Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot min ånd.»
Dette er flott undervisning, GuS.
Tenk,at du og jeg og mange andre som har fått lys fra Ånden har fått NÅDE til å se dette, og likevel kan vi velsigne Israel og det jødiske folk, uten fordømmelse.
Det er nok mange som forbanner og fordømmer Israel, som ikke evner å forstå slike steder i Skriften, uten at fordømmelsen mot Israel etter Erstatningsteologien skaper forvirring i deres syn på Israel.
Men Jesus er Nådig og full av kjærlighet og Tilgivelse mot alle som tar imot Tukt og formaning til omvendelse. Og det er nettopp fordi Herren har VALGT SEG UT en Nasjon å vitne om denne = Israel, at vi som lever etterpå kan forstå Guds rettferdige dommer og vilje.
Så er altså Israels Nasjonale kall, også en “belastning” som Gud har lagt på skuldrene av det jødiske folk, og enda en grunn at vi kristne skal velsigne våre jødiske brødre og søstre som er en del av folket Gud har benyttet for å vise oss konsekvensene av både lydighet = frelsen, og ulydighet = tukt og dom.
mvh KNA
Viktig og riktig engasjement, Elisabeth!
Eg oppfordrar med dette alle som ber til å melda seg til bønneteneste for Kirkemøtet 2008 på !
Viktig og riktig engasjement, Elisabeth!
Eg oppfordrar med dette alle som ber til å melda seg til bønneteneste for Kirkemøtet 2008 på denne gruppa!
Hmmm…. Linkar fungerer visst ikkje optimalt her i gården. Forsøker igjen:
Bønnegruppe for kirkemøtet 2008
Homfilisaken er ikke en del av årets kirkemøte. Homofilisaken er utsatt til neste år, fordi “Alle kan nok trenge litt tid til å fordøye dette”, som Laila Riksaasen Dahl sa på Dagsrevyen i går.
Marcus skref:
Du er, Marcus, på villspor. En (svært) liten del av verden er forsonet med Gud, nemlig de som er omvendte og som ved sitt liv og levnet viser at de tror på Sønnen. Gud fordømmer syndere men vil vår omvendelse. Omvendelse er å vende bort fra sin synd. Den som synder står Gud i mot. Og da er der ingen forsoning. Det er nettopp dette som kjennetegner den sanne kristne: Vedkommende synder ikke mer.
KNA,
Israels barn har utspilt sin rolle som kvinne for Gud og i dag er det alle verdens menigheter som har det formål å gi liv til Menneskesønnen. Israels barn er fratatt Guds rike, som er Sønnen levende, og Guds rike vil bli gitt til et folk som bærer rikets frukt. Israels barn er selv, som folk, i dag forent på en annen måte enn de var før Kristus.
Saken er at Gud har gjort dette på forhånd, Anders. Gud har forsonet seg med verden. Det gjenstår for hver enkelt å omvende seg til Gud, som du så riktig skriver. Men fra Guds side er saken i orden.
Gud har gitt verden en gave – Jesus. Om de vil pakke opp gaven som allerede er gitt, blir opp til hver enkelt.
Når elsket Gud verden? Før den omvendte seg. Når lot Gud sin vrede og straff ramme Jesus? Før verden omvendte seg. Og når Jesus ropte på korset at det er fullbrakt – ja, da er det fullbrakt.
Minner igjen om at det må tas imot. Det virker ikke for de som ikke tror. De som tror går til himmelen. De som ikke tror går fortapt. Men forsoningen er et faktum. Gud forsoner seg ikke med verden én gang til – det er allerede skjedd i og med Jesu død på korset.
Forhenget revnet. Det sys ikke igjen. Døren er åpen. Alle som vil kan komme inn. “Se, jeg står for hjertedøren og banker.” De som slipper Jesus inn vil få holde måltid med ham.
“Ingen fare for at statskirken vil råtne ved rot,”
Da må du åpne øynene dine og se. Du må faktisk også skjerpe luktesansen din, for DNK har ligget og råtnet i MANGE år nå.
A.W.Ellingsen
Du skriver:
“Israels barn har utspilt sin rolle som kvinne for Gud og i dag er det alle verdens menigheter som har det formål å gi liv til Menneskesønnen. Israels barn er fratatt Guds rike, som er Sønnen levende, og Guds rike vil bli gitt til et folk som bærer rikets frukt. Israels barn er selv, som folk, i dag forent på en annen måte enn de var før Kristus.”
Svar:
Jeg mener slik som du nå forstår, at Bibelen underviser oss om noe annet enn hva du forkynner her.
Hadde jeg vært det minste i tvil om Israel, ville jeg selvfølgelig straks ha rettet meg etter Guds vilje.
Israel KAN IKKE miste sin utlgte rolle, fordi de tjener Guds rolle både i TRO og i VANTRO. Nasjonen Israel er IKKE det samme som Guds rike av frelste hedninger (fra kirken/menigheten) og frelste jøder fra Nasjonen Israel.
Både i Nasjonen Israel og i Kirken/Menigheten er kun “en del” frelste og personlig troende, idet de har tatt imot Messias – Jesus Kristus som sin personlige frelser.
Det er ikke dette som avgjør at Nasjonen Israel er Utvalgt av Gud, like lite som at kirken er utvalgt av Gud. Begge skal de tjene utbredelsen av Evangeliet som skal lede hele verden fram til Guds rike.
Nasjonen Israel blir nå brakt tilbake til løftelandet, samtidig som Gud lar kirken/Menigheten fullføre sin MISJON ute i nasjonene. Og til slutt vil FRELSTE JØDER OG HEDNINGER smeltes sammen til ETT FOLK = GUDS FOLK = GUDS EVIGE ÅNDELIGE RIKE.
Guds fred!
mvh KNA
Hei Birgir!
Hva mener du helt konkret?
Den kanskje mest omsorgsfulle damen jeg noen gang har møtt, var medlem av statskirken. Som kjent, er kjærlighet til og med viktigere enn nådegavene.
Hvis det er feil teologi og praksis du sikter til, er dette også tilfellet i alle andre menigheter enn statskirken.
Ved hvert bryllupp, gudstjeneste, barnedåp, konfirmasjon og begravelse, blir Jesus forkynt. Bare her har statskirken veldig mye å skilte med.
Som om ikke det er nok, så er alle Åndens velsignelser også tildelt troende mennesker i statskirken; de man leser om i Efeserbrevet.
Sier ikke at alt er bra. Men det er det jo ikke i andre menigheter heller.
Bare som en liten kommentar til dette angående statskirkas tilstand. Det er isolert sett riktig som Marcus sier at det finnes feil og mangler også utenfor DNK, og videre at det finnes mye godt og riktig innenfor DNK. Problemet er likevel at Marcus ikke virker å se de store systematiske sykdomstrekkene ved DNK. Det er en kirke som styres av ikkekristne (Stortinget), og mange av biskopene og prestene har forlatt et klassisk bibelsyn. Videre hersker det anarki innenfor DNK, siden både biskoper og prester åpent bryter med DNKs ordinasjon og regelverk uten at det får betydning.
Jeg mener at du Marcus som riktignok peker på noen gode sider ved deler av DNK, ikke kan overse de strukturelle problemene i DNK og de katastrofale følgene som allerede har kommet pga. dette.
Eneste grunn til at jeg er medlem av statskirken er fordi jeg er fadder. Ellers har jeg alltid vært medlem av pinsemenigheter etc. Men de siste årene har jeg åpnet meg mer og mer for det som er positivt i statskirken. Da jeg var pinsevenn etc. uffet og huffet jeg meg over statskirken. Ikke nå lenger.
Klart det er problemer slik du skriver, når det gjelder politisk påvirkning fra Stortinget. Men når det gjelder ledermodell, så er ikke menigheter utenfor statskirken enige i dette spørsmålet heller.
Hva mener du er en sann bibelsk ledermodell?
Tror ikke dette vil bli helt på plass før alle fem tjenestegaver fungerer som de skal i menigheten. Det betyr at vi fortsatt har en vei å gå, ikke minst med tanke på profetens og apostelens tjeneste. Det er altså ikke “nok” med en pastor/forstander, skal man tro Paulus’ undervisning.
Når vi ser tilbake på statskirka sin historie, så har jeg store problember å se at den skulle har representert Gud. En stor del av lederskapet er på kollisjonskurs med Guds ord, derfor har de heller ingen vekst. Når Ånden og Ordet er bort, så blir alt bare religiøs kosmetikk. Hvordan kan noen ha tillit til en kirke som ikke lever etter Ordet og som er kommet i konflikt med seg selv? De greier jo ikke engang å bli enige om hva de skal lære, enda de har bibelen. Til og med ufrelste ser gjøgleriet og falskheten.
Det jeg mener har både Disippelen og ice sagt allerede.
Omsorgsfull og omsorgsfull. Det er alltid NOEN som er omsorgsfull, men det er ingen garanti for at det er en SANN kirke for det. Den Norske Kirke er IKKE omsorgsfull, den er ONDSKAPSFULL. Den Norske Kirke har revet Guds Ord i filler og brukt det til all slags djevelskap. Det er bare å følge med i hva de det kirkemøtene og bispemøtene har resultert i. Djevelskap på djevelskap, det er det det er.
Forresten så trenger du IKKE å være medlem i statskirken for å være fadder.
Vel Marcus, du har i alle fall dette, at du kanskje har sluttet å “uffe deg” over statskirka. Her kan jeg nok ha noe å lære av deg, men jeg gikk ut for ganske kort tid siden, og har nok ikke fått “uffet meg” ferdig riktig enda…
Når det gjelder ledermodell etter bibelen osv. så er det ikke statskirkas modell med biskoper og prester etc. som jeg i seg selv har kritisert. Legg i stedet merke til at min kritikk går på hvordan strukturen i DNK i realiteten er et anarki. Jeg kan være enig med deg i at de ulike frikirkelige nok heller ikke er perfekte når det gjelder den bibelske modellen, men det var altså ikke poenget mitt denne gangen. Her har vi nok som du sier, mye å lære alle mann.
Mitt kanskje største ankepunkt mot det rent strukturelle med DNK er selve tanken om en statskirke. Jeg mener at bibelen rett og slett ikke gir grunnlag for å danne en slik kirke. Det bør vel være nok for oss å vite at den første statskirka var den som Romerriket dannet på 300-tallet etter at de hadde mislyktes i å utrydde kristendommen trass i 300 år med motstand mot den, inkludert periodevise “hekseprosesser” mot de kristne (f eks under Nero, Diokletian og noen andre).
Når statskirkemodellen altså springer ut av den religiøse frustrasjonen til et hedensk imperium som hadde feilet i sitt forsøk på å utrydde nettopp kristendommen så mener jeg at det blir totalt feil å videreføre slike modeller. Grunnen til at statskirkemodellen igjen kom på moten i reformasjonstida (og også tidligere for den som har lest historie), var bl.a. fyrstenes ønske om mer makt på bekostning av romerkirka. På en måte var det svært synd at reformatorene lot dette skje, men de var også feilbarlige mennesker, og de anså kanskje villige fyrster som de eneste som kunne redde de nye lærene i et presset samfunn…
De reformatoriske kirkene som ikke fikk fyrste-støtte ble brutalt forfulgt fram til demokratiet inntrådte for ca 150 år siden… Og det er disse som i dag utgjør frikirkene. Det var jo også de frikirkelige som presset fram trosfrihet. Hadde det vært opp til den “tolerante” “folkekirka” så hadde vi fortsatt hatt luthersk monopolisme her.
Fullt ut enig i deg Disippelen, i at stat og kirke ikke burde ha noe med hverandre å gjøre. Ditt innlegg er en saklig og bra utredning om dette.
Birger: Hva med alle kristne fanatikere i frikirker og bedehus? Der finnes det vel så mye djevelskap. Alt fra a til å. Fanatisme og ondskap kjenner intet kirkesamfunn. Har selv erfart “omsorg” fra slike hjernevaskede kristne. Den er ikke noe “bedre” enn omsorgen til statskirkelige.
Viktig å huske på at alle troende – statskirkelige eller ikke – har fått Ånden og alle andre velsignelser. Kristus lever i oss alle. Enten vi er for barnedåp eller voksendåp.
“De greier jo ikke engang å bli enige om hva de skal lære, enda de har bibelen.” Dette kan også sies om f.eks. pinsebevegelsen. Husker at jeg leste en artikkel om dette. Pinsebevegelsen har ikke én felles lære – selv om de har en god del likhetstrekk i form av Åndsdåp og tungetale etc.
Kritikken av statskirken når sitt høydepunkt når den blir kalt for Skjøgen. Uansett hva man kan kritisere statskirken for, så kan man det samme med frikirkemiljøene. Mang en barndom og ungdsomstid har blitt knust der i gården. Mang en kone har blitt mishandlet både fysisk og psykisk. Og listen fortsetter.
Derfor er det jo at hele verden “bare kan klappe igjen” fordi vi ikke har noe vi skulle ha sagt overfor Gud. Hjelper ikke om vi er aldri så overgitt – vi når rett og slett ikke opp noen av oss. Vi er totalt avhengig av nåden.
Flott at det finnes rom for å se begge deler ved både statskirken og frikirken – det positive og det negative. Slik jeg ser det, er statskirken mer opptatt av å ta vare på mennesket. Frikirkene er mer opptatt av å “fly høyt under taket” om det så skal gå på bekostning av omsorgen for sin neste. Dette er en grov karikatur, og bare min subjektive observasjon og vurdering.
Hei Marcus,
Hei Anders,
Det var Kenneth Hagin som i nyere tid oppdaget dette utrolige verset i 2 Kor 5:19. Det finnes flere slike vers. Han tenkte som så at det ikke bare er de troende som er forsonet med Gud – ja, de har tatt imot det. Men at det også er et faktum at hele verden er forsonet med Gud. Han sa følgende: Når verden får høre dette evangeliet, vil skarene komme inn. Det gjenstår å se om han får rett.
De forkynner denne læren også på Oslo Kristne Senter.
Joh 3:16 blir et “nytt vers” sett i lys av dette!
-
Hvordan jeg klarte å poste innlegget akkurat 0:00 var jo pussig. Ikke tenkt på. Godt at smiley er fornøyd da!
Blant de mest “omsorgsfulle” mennesker jeg har kjent i hele mitt liv, var noen medlemmer av AKPml, på ytterste røde fløy, som ABSOLUTT IKKE trodde på Jesus. De strakk seg veldig langt i kjærlighet og omtanke, og gikk gjerne “en ekstra mil” om noen de kjente sleit med livet av ulike årsaker. Det var veldig godt å være sammen med disse.
Statskirken i Norge har vært på mange måter temmelig “outsider” i Europeisk sammenheng. Det er fordi, at der Statskirken i andre land fikk en mer konkret rolle som statens kirke, eller at den var svært “fri” i sine styringsorgan allerede for lenge siden, så valgte Norge en form for “innkludering”.
Det vil si at i Norge framfor å legge seg ut med pietismen som kom relativt seint til landet i forhold til andre Europeiske land – å la pietistiske miljø bli endel av statskirken til forskrekkelse i andre land hvor statskirken ble strengt definert. Selv Sverige ble temmelig sjokkert over “innkluderingspolitikken” i Norge.
Det gjorde at statskirken i Norge på mange måter utviklet seg annerledes, enn i andre Europeiske land hvor det pietistiske miljø utviklet seg parallelt med Statskirken, men likevel strengt atskilt fra statskirken.
Dette har jo siden på mange måter vært den “norske modellen” i mye og mangt. Nå kunne heller politikerne “kontrollere” alle de mindre menighetsmiljøene som oppsto, ved å innlemme de i statskirketanken etterhvert som de dukket opp. At mange av disse mindre menigheter også i Norge opplevde stor motstand til å begynne med som brøt med politikernes mening om hvordan den “lutherske kirke” skulle opptre, ble altså relativt fort løst gjennom en form for kompromiss og DIALOG.
Det skumle med dialog, er jo at mye som ar sant og kraftfult, blir litt svevende og kraftløst. Men det har også styrket den norske statskirken ved å tilføre den medlemmer gjennom alle år, som ellers ville vært på “utsiden” og skapt mange stridigheter. Det har rett og slett vært statskirkens styrke, at så mange “Bibeltro kristne” har vært en del av medlemsmassen der.
Det er altså dette fenomenet, vi nå er i ferd å se slutten på. Det er alle de titusener av pietister som virkelig tar sin kristne tro på alvor, og “normalt ville vært på utsiden”, som nå i stadig større grad velger å gå ut av statskirken eller som gjør opprør innenfra mot sekularisering og u-Bibelsk forkynnelse.
Det som er alle skumlest idag, er at samtidig som Giske og co, gir inntrykk av en “friere Folkekirke”, så sørger de for mer og mer å definere statskirken som en “inkorporert kirke i staten”, framfor en konfesjon “velsignet av staten” = “kristendommen” som sådan.
Når statskirken nå mister mye av ryggraden i de Bibeltro kristne som normalt ville stått på “utsiden” i mindre menigheter, ser man også tydeliggere alle de som kun har vært medlemmer av bekvemmelighetshensyn og ikke har en personlig tro på Jesus. Det er disse som nå forsøker å få kontroll over Folkekirken ved å “velge inn” sekulære folk i styrende roller som viser troskap mot Ap og politiske sekulærhumanistiske prinsipper og “demokrati”, framfor å følge Guds Ord.
Mange av disse politikerne, spesielt i Senter Partiet og Høyre, er livredde for at Bibeltro biskoper, proster og prester skal få for “stor makt” i deres “Folkekirke”, og det er der mye av striden står i dag. Mange gjennomskuer disse politikernes ambisjoner og motiver, hvor politikken styrer over Bibelen og den personlige tro på Jesus, og det vil ikke de tusener av personlig troende i statskirken godta.
Det gjør de meget klokt i, derfor er nok langt flere kristne i Norge motstandere av statens politikk og statskirkesyn, enn det politikerne har vært villig å innrømme selv. Mange tusen av disse har bare hittill vært “skjult i medlemsmassen i statskirken”, så lenge de har fått relativt frie tøyler å styre både frikirker og misjonsforbund “innenfra”. Nå virker tiden for klare skiller mellom personlig tro på Bibelen og Jesus, å skille de tusener som er medlemmer av statskirken kun som “kultur og mangfold”. Det er TRO PÅ JESUS som frelser mennesker, og ikke kirkepolitikk eller “kristendom”, som kun i beste fall kan skape en grobunn for kristen forkynnelse som vel egentlig er statskirkens opprinnelige ide. Altså at den kristne konfesjonen skulle stå under statens spesielle beskyttelse hvor kirken var garantert å kunne spre Evangeliet om Jesus etter Bibelens lære.
mvh KNA
Her synes jeg at du sammenfatter mye viktig KNA.
Det mest spennende i tida framover blir hvordan de fortsatt bibeltro kristne i DNK vil agere. Hvor lenge kan de finne seg i ateistisk overstyring? Og hva kan alternativet være, særlig hvis vi skal ivareta DNKs landsomfattende utstrekning og kontaktflate. Slik jeg ser det er det nettopp omsorgen for de mer perifere områdene og bosetningene i landet som kan rettferdiggjøre en slags statskirke-ordning. Men da ikke under noen omstendigheter en politikerstyrt kirke slik vi har i dag. Jeg savner sånn sett en kraftfull protest mot den politiske innblandinga i kirkas anliggender. Her synes jeg at de mange bibeltro DNKere er merkelig stille…
“Det var Kenneth Hagin som i nyere tid oppdaget dette utrolige verset i 2 Kor 5:19.”
Kenneth Hagin har ikke prestert så mye annet enn å forkvakle Guds Ord.
Disippelen
Helt enig.
Jeg har slett ikke alltid vært så kritisk mot statskirken, selvom jeg aldri naturlig har tilhørt den. Men var en gang del av en liten Bibelgruppe fra statskirken, hvor både presten og hans kone også deltok. Der var det utrolig godt å komme.
Det er nettopp denne tanken om at våre politikere tar vare på alt det gode, bra og trygge i Bibelen, som jeg trodde på som barn og som “statskirketanken” evt igjen må finne tilbake til, dersom den skal ha noen framtid. Jeg er imidlertid redd for at den “lunkne” tros tidsalder er forbi.
Da mener jeg ikke noen “fordømmelse” av noen, for jeg regner med at tusener av de Bibeltro kristne i Norge, fortsatt er å finne i statskirken. Men jeg “føler” (undertreker det) at det gode og trygge er forbi. Det er på en måte trist, men også godt, fordi jeg vet at det varsler at Jesu gjenkomst ikke kan være altfor langt unna.
Vi vet jo det vil komme meget vanskelige tider over jorden, før Jesus kommer tilbake. Og ikke bare i Israel, men også i kirken og verden for øvrig. Når jeg leser om kunnskapsnivået hos mange kristne om “islam” og “Allah”, blir jeg trist, oppgitt og litt skremt på en gang. Når man tror at det er “snilt” eller “innkluderende” å akseptere djevelen som en “lysets engel” – framfor å møte muslimer og andre med kjærlighet og sann undervisning om JESUS og *Guds Ord – Bibelen, så blir jeg bare uendelig trist, når tiden er så knapp.
Man trenger jo bare å se på “halvmånen” som preger alle moskeer i verden, så forstår man at Allah er et arabisk egennavn på den førislamske, babylonske måndeguden Allah. Uansett hvor “snill og innkluderende” man ønsker å være, blir ikke en løgn sannhet for det. Ingen blir frelst av “løgn”, men av Guds Sønn – JESUS, som er en “forferdelig tanke” i den islamske tro.
Men altså, vår egen statskirke vil stå og falle på at de gode, kristne verdier etter Bibelen blir tatt vare på av de sanne kristne som er der. Og da må de begynne å synes enda mer og aktivt stå imot Giske og andre sekulære politikere som forsøker å gjøre “Folkekirken” til en religiøs/kulturell/politisk etat.
mvh KNA
Ja KNA, det virker som om det er svært mye forvirring omkring vår stilling som kristne vs andre grupperinger, f eks muslimer eller kvasi-kristne sekter som JV osv. Andre kristne blander sammen sekulær-humanisme med kristendom. Det kan nesten virke som om mange ikke forstår at det er to grupper, og at vi ikke kan blande dem sammen.
Uansett så må det hardere lut til mot de ateistiske kreftene som forsøker å ødelegge DNK. Jeg savner absolutt at bibeltro kristne innenfor DNK tar hansken opp. Jeg tror at mange frikirkelige vil støtte dem som kjemper for bibelen i DNK.
HVA KAN VI GJØRE? ALLE VELGER FOR SEG.
Ingen kan verken presse eller tvinge andre til å tenke eller mene som seg selv. For meg er kirken – vel – den såkalt liberale kirke – HELT FREMMED. Jeg VIL ikke ha noe med en kirke eller prest å gjøre som utelukker Bibelens klare ord – selvom det støter noen. Da trekker jeg meg heller TILBAKE fra slike mennesker. Da går jeg til menigheter som mener AKKURAT det samme som meg. Mennesker jeg har FELLES ÅND med. Hvorfor skal jeg plage både meg selv og andre med krangel, nytteløs argumentasjon og aggresjon. Selv i Johannes 2. brev står det at vi skal holde oss fra mennesker som ikke vil snakke om Jesus. JEG har det UTMERKET med likesinnede og åndelige mennesker som meg selv. Folk må være så homofile de vil. De ANGÅR meg ikke. LEV LYKKELIG SOM DU SELV MENER HVIS DU SYNES DET ER BRA. Jeg ønsker dem selvfølgelig homofile alt godt i livet, men jeg føler at de ikke har det helt godt uten den åndelige vekkelse og inngripen i hjertene som andre har fått. Men de føler kanskje ikke behov for den. VEL, men la oss være i hver vår “bås”. JEG trives utmerket i min.