Skrevet av: Jeg fikk lyst til å dele disse ordene med deg. Ord om hvem Gud er. Om Guds kjærlighet. Om Hans omsorg. Om hva Gud gjør for oss, helt gratis. Om at Gud elsker oss høyere enn noe menneske kan gjøre.
Jeg har i dag kjent en fantastisk fred i hele kroppen. Jeg har hatt en herlig dag, hvor Gud virkelig har brukt meg som en Herrens tjener for mennesker som står meg nær. Det er en velsignelse å kunne bety noe for noen. Det er fantastisk! Jeg har kjent en livsglede jeg ikke har kjent på en god stund. Jeg kjenner at Gud gir meg hjertero og sinnsro, og at jeg kan gråte foran Han og oppleve at Han holder meg oppe uansett hvilke utfordringer jeg møter. Det er herlig!!!
Jeg fikk dette fra Gud i kveld: "Andreas, jeg har omsorg for deg. Hold motet oppe. Ingenting kan ta deg. Du er under mine beskyttende vinger, for alltid." Jeg begynner å gråte i ren glede over dette når jeg nå skriver.
Gud elsker deg. Uansett hvem du er, hva du gjør, hva du ikke gjør som du skulle ha gjort, hvilken legning du har, hvilke mennesker du har såret, hvilken synd du har begått: Han elsker deg ubetinget. Du er Hans gull-anheng.
Jeg har lyst til å gjenta litt av det jeg har skrevet tidligere i et annet blogginnlegg her på Kristenblogg, for å fortelle om hvor god vår Gud er. Dette er nemlig et budskap som aldri går ut på dato. Det jeg skriver videre her er noe vi trenger å ta til oss om og om igjen. Sett deg godt til rette og mediter over disse ord. Jeg håper ordene gir deg noe verdifullt.
Et sterkt vers er Johannes 14:10:
Når den dagen kommer, så vil dere vite med dere selv at dere er i Min Far, og dere er i Meg og Jeg er i dere.
Tenk deg hva dette betyr! Han er inni oss til enhver tid og vi er inni Han til enhver tid! All Hans kjærlighet, glede, fred og kraft er tilgjengelig for oss alltid! Det som er viktig er at vi da vokser inn i det rike felleskapet med Ham, slik Han har gjort det tilgjengelig for oss, og at Han får fjerne propper inni oss som hindrer Den Hellige Ånd å fylle oss opp til randen. Da blir det enda større plass til Hans kjærlighet i våre liv!
Et sted i Bibelen står det at Han kan gjøre vår aske om til gull! Så bare vi gir Pappa Gud all søpla vår, så er Han til og med så mektig at Han gjør det om til skatter! Det er jo det Jesus sier: "Kom til Meg alle som strever og bærer tunge byrder og Jeg skal gi dere hvile."
Alt vi trenger å gjøre er én ting: Å alltid huske på å komme. Å ta med alt som vi tenker på og som berører våre liv til Han som elsker oss så høyt som ingen andre! Vi må overgi oss til Ham. Vi kan legge våre byrder på Hans skuldre, slik Han har lovet oss at vi kan gjøre.
Vi skal ære og prise Ham ved å la Han ta full kontroll over livet vårt. Synes du det er skummelt? Ja, kanskje skummelt for noen som ikke har erfaring med dette. Men jeg lover deg: å gi seg hen til Pappa Gud ett hundre prosent er det beste man kan gjøre! Velsignelsene vil øse utover deg!
Pappa Gud elsker at vi er avhengige av Han. Det er det Han ønsker! Vi må innse at Han er den vi må gi vårt liv til. Når vi gir Pappa Gud den tilliten, vil Han øse godhet, kjærlighet, nåde og overflod ut over oss. For en gave vi har fått!
Takk og lovpris Pappa Gud i dag! Takk Ham for at Han har lagt planene foran deg i livet ditt. Lovpris Han for at Han har løsningen på alt, og planer for alt. Selv om du kanskje ikke alltid får det du ber om, har Han oversikten. Han vil gi deg det beste. Ofte vet du ikke selv hva som er best for deg, men Han vet!
Et flott vers i Efeserbrevet 3:19 sier:
At dere må virkelig komme til å vite – PRAKTISK, gjennom ERFARING for dere selv – Kristi kjærlighet, som langt overgår bare kunnskap (uten erfaring), at dere må bli fylt (gjennom hele deres vesen) til hele Guds fylde – det er at dere må ha det rikeste mål av det Guddommelige nærvær, og bli en kropp helt ut fylt og oversvømt med Gud Selv.
Er ikke dette fantastisk? Det finnes så mye Pappa Gud har for oss, for vi er jo de barna Han elsker like høyt som Han elsker Jesus!
Må Pappa Gud holde deg så godt og hardt i armene sine at du hører hjertet Hans banke for deg hvert øyeblikk på dagen! For det er jo akkurat det det gjør! Pappa Gud gir deg aldri opp. Pappa Gud er der alltid for deg. Han lytter til deg, gir deg trøst og mot, og forlater deg aldri.
Priset være Gud – Han som gjør aske om til gull! Han som kan skape noe ut av ingenting! Det er bare Pappa Gud, gjennom vår beste venn og trofaste Hjelper Den Hellige Ånd, som kan gi oss de forløsningene vi trenger i livet. Den Hellige Ånd er trøsteren, Han er vår advokat, en som står med oss, vår forbeder, vår styrker, vår rådgiver og vår hjelper.
Gud velsigne deg!
Saaland (29. juli 2010 kl. 16:02) under "Ekman sjokkert av Benny Hinns gnostisisme":
hehehedu har litt å pusle med om du har lyst å lage dikt peren du er svært nyttig til det. Ta med diktet om dørene som ikke går igjen i...
Sannheten lyser gjennom deg kjære Andreas!
Vi skal ære og prise Ham ved å la Han ta full kontroll over livet vårt. Synes du det er skummelt?
Det gamle mennesket i oss synes dette er skummelt,men det nye som er oss gitt ved Jesus,det gjør det ltt.Vi skal bli nye i ham: det er som de to som ligger i samme seng,de to som er ute på marken,de to som sitter å jobber her og der:det ene blir rykket opp ,det andre blir igjen.
Gå ikke ned igjen å hent sakene dine,de gamle som ikke er for deg.
Takk til Gud
Dette kommer fra hjertet Andreas, jeg kjenner hvordan DHÅ fryder seg…
Guds velsignelse
Dette er et av de innleggene man burde lest hver eneste dag..
Herlig. :o)
Til/mot hvem – og hvordan viser Gud sin kjærlighet?
men Gud viser sin kjærlighet mot oss derved at Kristus døde for oss mens vi ennu var syndere (Rom.5.6-8)
I dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder. (1.Joh.4.10)
Alle vi mennesker – jeg:
Skrøpelig, ugudelig, synder. Død ved mine overtredelser og synder. Jeg gjorde kjødets og tankenes vilje. Av naturen vredens barn.
Men Gud, som er rik på miskunn, har for sin store kjærlighets skyld som han elsket oss med, gjort oss levende med Kristus, enda vi var døde ved våre overtredelser – av nåde er dere frelst. (Efes. 2,1-9)
Du som freden meg forkynner
Du en Frelser, jeg en synder
du med Amen, jeg med bønn
du med nåden, jeg med skammen
Å, hvor vi dog passer sammen
Du, Guds salvede – Guds Sønn.
Jeg vil prise min gjenløser
for hans store kjærlighet!
All min skyld han helt utslettet
og gav sjelen liv og fred.
Jeg mener ikke å legge en demper på stemningen, men betegnelsen “pappa Gud” gjør meg fysisk kvalm.
Lykke til med å ta inn over deg livets realiteter, Andreas! Håper du greier å bevare forstanden når den gladkristne boblen din sprekker
Gud er vår alles allmektige Pappa. Jeg håper at du også får oppleve den følelsen det er å ha Gud som din far en gang. Gud velsigne deg! Måtte Gud overøse deg med sin godhet, og gi deg visshet om Hans kjærlighet for deg. Han elsker deg akkurat slik du er.
Neimen.
Gla’boblen min har sprukket mange ganger. Da er det fint på ha pappa-Gud!
Hilsen pappa til ti.
Gud er den beste pappa’n som finnes- ikke annet å si om den saken fra denne tutta! Jeg er så takknemlig for å ha Han å springe til, ha Hans støtte, kjærlighet og omsorg i hverdagen. Og det å vite at Han er stolt av meg og liker meg som den jeg er…ubeskrivelig…for Han liker meg, jeg liker jo ikke alltid meg selv…
Tror vi trenger å bli flinkere til å fortelle mennesker, både ikke-troende og troende, at Gud elsker deg for den du er her og nå!! Ikke for den du skal bli- men for DEG- HER OG NÅ!!
Nydelig Andreas!! Du vet allerede jeg liker hjertet ditt- og her beviser du det igjen!!
Jeg bare kjenner en enorm glede over kommentarene her! Kommentaren fra “Neimen” gir meg en enda større nød i hjertet for å fortelle folk om Jesus. Tenk på alt hva Gud kan gi til de ufrelste, som de ennå ikke har fått ta del i! Det anbefales ikke å gå glipp av Guds nåde og kjærlighet. :)
Andrea: jeg er også stolt av deg, søster! Du er nemlig en av mine mange søsken.
Takk Andreas…sitter her og småsipper litt nå jeg, den gjorde utrolig godt…takk kjære du!
Jepp Andrea, tenk hvor herlig at vi står så nært hverandre, vi som er søsken i Herren. Vanskelig å fatte, men vi har så mye felles. Blant annet frelsen, nåden, og Vår Far. Vi skal også møtes på samme sted en gang. Om vi ikke møter alle våre søsken i Herren i dette livet, vil det bli et herlig møte i det neste. :)
Jeg er troende kristen, Andreas, så misjonsvirksomhet kan du spare deg
Men jeg forstår ikke hvorfor troen på en evig Gud skal komme i veien for et realistisk menneske- og verdenssyn. Jeg vil tro jeg sitter på langt mer teologisk kunnskap enn deg når det gjelder kristologi og kristusskikkelsen – ikke dermed sagt at min tro er “bedre” enn din, men du skal få slippe å fortelle meg om Jesus.
Det du kan fortelle meg er hva det egentlig er Guds nåde skal frelse deg fra hvis du har det så utmerket her og nå? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig på hva du mener om saken….
Ja vi ble velsignet med en ny familie da vi tok imot frelsen! Og vi har med det fått en ny sjanse for tett og nært fellesskap med mennesker som deler samme utgangspunkt som en selv- frelsen og den samme pappa Gud!! Han bare ER den BESTE PAPPA!! (må bare si det igjen!)
Jeg opplevde forrige uke som beintøff- det gikk i ett med sykt barn, lite søvn og en lillebror på sykehus og mye annet- men vet dere hva…jeg kjente jeg kunne legge det ned hos Gud og ta dagene med håp, og uten bekymring! Samtidig satt det mennesker her i Norge, og andre steder i verden og ba for oss, ba for lillebror min og familien min. Jeg kjente det som om min jordiske familie ble omsluttet av min åndelige familie. De stilte seg rundt oss og bar oss i bønn, de støttet oss og beskyttet oss i våre vanskelige dager. En velsignelse av dimensjoner det ikke går ann å beskrive!! :)
Og jeg gleder meg hver gang jeg her i livet får møte en av dere mine kjære brødre og søstre, og gjett om jeg gleder meg til å se dere i evigheten!!
Neimen
en ting jeg lurer på; hva er ett realistisk menneske- og verdenssyn?
Spennende spørsmål, men egentlig litt umulig å svare på når man ikke vet hva du legger i ordene…
For i mitt hode og mitt liv er det jo nettopp Gud, frelsen og nåden som er utgangspunkt for ett realistisk menneske- og verdenssyn…Han er ikke i veien for det, Han skaper det…
Neimen: da skjønner jeg ikke hvorfor du omtaler meg på den måten du gjør, og håper at min “gladkristne boble sprekker”. Jeg synes din kommentar var respektløs!
Neimen skrev:
Guds nåde trenger ikke frelse meg fra noe, for jeg er allerede frelst. Men Guds nåde frir oss fra synden. Guds nåde ga oss Jesus Kristus. Guds nåde frir oss fra djevelens angrep. Guds nåde gir oss alt vi trenger i livet, inkludert velsignelser. Og viktigst av alt: Guds nåde gir oss Himmelen. Halleluja!
Neimen skrev:
Det anser jeg heller ikke som en hyggelig kommentar fra en kristen broder. Hva mener du med det? Hva vet du om jeg tar inn over meg livets realiteter? Jeg har fått kjenne livets realiteter på kroppen gjennom hele mitt liv, gjennom motgang og medgang. Og vår nådefulle Gud har gått med meg hele veien. God bless!
Godt sagt, Andrea. :)
Det var da virkelig ikke meningen å være respektfull heller.
Det jeg mener er at det virker som om du, sammen med dine “brødre” (jeg regner meg ikke som din kristne bror, da jeg vil frabe meg ethvert slektskap med gladkristendom) svever omkring i en boble av overfladisk glede uten å ta inn over deg livets realiteter. Med livets realiteter mener jeg ikke at du kan ha vondt i tåen en dag eller føle deg litt nedfor – jeg mener vissheten om at døden, lidelsen og meningsløsheten er de dominerende faktorene i den menneskelige verden slik vi ved hjelp av vårt begrensede intellekt forstår den. Min personlige mening er at det først er med denne vissheten i bakhodet at man er i stand til å møte ideen om den guddommelige virkeligheten.
Guds nåde og Guds rike gjør ikke døden mindre skremmende eller meningsløsheten mindre reell. Alt som eventuelt måtte hende etter døden vil være helt urelatert til det som hender her og nå, så enhver bestrebelse eller smerte i det “dennesidige” vil i det store og det hele være uten mening. Jeg betrakter døden som en ny fødsel – og hvor mye husker du fra tiden før, under og like etter fødselen? Alt det er irrelevant for deg nå, selv om det nok var virkelig nok mens du fremdeles var fanget i situasjonen. Min oppfatning er at alt som hender i jordelivet vil være like irrelevant i en annen eksistensform – det vil ikke engang være det samme subjektet som opplever den “nye” eksistensformen. Dermed er alt det jordiske meningsløst, selv håpet, smerten, kjærligheten og hva ellers du måtte fylle dagene dine med.
Så døden er grusom, livet er smertefullt og håpet om en guddommelig virkelighet er et halmstrå man klynger seg til. “Visshet” om den guddommelige virkeligheten finnes ikke – det er en illusjon som man trøster seg selv med. Det menneskelige intellektet er ute av stand til å fatte det “helt annerledesartede”, det som er fullstendig ikke-jordisk, ikke-menneskelig, altså guddommelig. En religiøs opplevelse kan være svært reell, men den lar seg ikke omsette til ord – det vet vel du, Andreas. Det tilhører noe helt annet. Ikke livet her og nå.
Ja, det er vi faktisk enige om. Men det er nettopp derfor vi trenger Guds nåde, og kan leve livet ved å glede og fryde oss over det som en gang kommer, og glede og fryde oss over Herrens nåde. Dessuten ønsker jeg å vise andre hva Herren betyr for meg, gjennom å vise glede og sjenerøsitet mot min neste, og være et godt medmenneske som, så langt det er mulig, kan være Kristi ansikt utad. Gud ønsker at vi skal være gode mennesker, fylt av Hans godhet og gjennomstrømmende herlighet, slik at vi enklere kan føre folk til Jesus.
Jeg synes det er en litt skremmende konklusjon, Neimen. Alt er ikke meningsløst. Hvorfor er vi da her? Som kristen er det en mening med å være et medmenneske for andre, å kunne presentere andre for Guds frelse og nåde, og føre folk til Jesus. Det er faktisk den eneste befalingen vi har fått som kristne: å gå ut i verden og føre folk til Jesus. Da er det også en fordel at vi faktisk viser andre mennesker hvilken herlig glede og nåde Gud kan gi oss. Så jeg håper virkelig at du revurderer ditt syn på det du kaller “gladkristendommen”.
Selv om du karakteriserer meg som “gladkristen”, går jeg igjennom det samme som deg her i livet. Jeg har like mye motgang som alle andre, og jeg er til og med lovt mer motgang enn de ufrelste fordi djevelen hele tiden vil kaste piler etter oss som har tatt imot Jesus Kristus. Men ved Guds nåde gleder jeg meg og fryder meg over hva Han utretter i mitt liv her og nå, og hvordan Han bruker meg til å nå andre mennesker med Hans kjærlighet, og føre folk nærmere Jesus.
Er ikke det et godt grunnlag for å leve som “gladkristen”, så vet ikke jeg….
HALLELUJA!
“Visshet” om den guddommelige virkeligheten finnes ikke – det er en illusjon som man trøster seg selv med.
Som frelst tenker jeg ikke slik i det hele tatt. Som frelst er jeg sikker på at Gud har åpnet veien til Himmelen for meg, for det står skrevet i Hans ord. Den tankegangen du her er inne på, minner mye om agnostikeres tankegang.
Gud er ikke – og vil aldri være – en illusjon for meg. For den som er frelst bør Gud være noe annet: en konkret virkelighet som vi alle kan ta del i, i form av nåde, kjærlighet, trøst, utrustning og en klippe i våre liv.
Neimen skrev:
Hva er da Gud for deg? Er Han ikke din pappa eller far?
Neimen:
Jeg føler med deg, for jeg forstår mellom linjene at du har opplevd vonde ting, også i kristen sammenheng.
Men hva er dine referanserammer for at virkeligheten slik du ser den nå, er den rette virkeligheten??
Det er ihvertfall ikke Bibelen.
Tro er to forskjellige ting. Det ene er substativet en tro. Den får vi plantet i oss når vi tror på Jesus og oppstandelsen.
Det andre er verbet tro, nemlig å holde noe for å være sant.
Går det an å holde ting for sant selv om følelsene forteller man at det ikke er sant?
Joh. 15.11 “Dette har jeg sagt dere for at min glede kan være i dere og deres glede kan være fullkommen.”
Glad-kristne?? Nei, Jesus drar det mye lengre enn som så:
Jesus har sagt oss dette for at vår glede KAN VÆRE FULLKOMMEN..
Javel, da må vi jo se hva som gjør vår glede fullkommen! Og det står i kap 15 fram til vers 11. Men dette kan selvsagt ta tid å forstå.
Da kan man enten velge at siden man ikke forstår det så stemmer det ikke. Eller man kan tro (verbet), altså holde for sant at vår glede kan være fullkommen. Man kan granske, be og søke. Kanskje vil man da gradvis forstå det.
Andreas!! du har skrevet masse bra i kommentarene dine til nå, men ett tips…trekk pusten dypt!! (tjihi)
Vet du hva, det er altfor mange som aldri har fått opplevd denne siden av Gud- nemlig Hans farshjerte og farskjærlighet mot oss. Jeg svarer ikke for hva “Neimen” har opplevd- men jeg ser det så ofte hos mennesker jeg møter…de tror Gud er streng og bare krever det vanskelige og tunge og umulige av dem…de har ikke fått erfare den totale og betingelsesløse kjærligheten vi elskes med, og de klarer ikke gripe det fordi deres bilde av- og erfaring med- Gud inneholder ikke denne siden. De må prestere og leve rett og godt for å gjøre seg fortjent til omsorg og ‘belønning’….men det er jo nettopp slik Gud ikke er. Han elsker oss for den vi er her og nå! Fordi Han er vår Far, og vi Hans barn.
… kanskje vi har litt for mange ‘bortkomne sønner’ rundt forbi, samtidig som endel av de hjemmeværende ikke ser Fars kjærlighet og aksept- Hans stolte øyne og smil om munnen…
Velsigna god dag videre til alle!
Jeg skal avgårde og hente verdens to flotteste gutter- og de største velsignelser i mitt liv- i barnehagen!!
Kristofer skrev:
Halleluja! Dette verset tenkte jeg på istad, men jeg fant det ikke i farta. Hehe
Forøvrig synes jeg du formulerte din kommentar på en fin måte. Du ser det på riktig måte, synes jeg.
Kristofer skrev:
Det er et veldig godt spørsmål, som setter tankene i sving. Som frelst kan jeg svare følgende: jeg holder det som sant fordi jeg vet at djevelen setter tanker i oss som frister oss bort fra sannheten: Jesus Kristus. Det handler om å være trofaste til Guds ord, og Hans løfter for oss. Da får vi også masse velsignelser – helt gratis, og Gud kan ta bort alle de byrder vi har. Tro meg – jeg VET det. Jeg har selv hatt byrder i mitt liv som Gud har fjernet på et blunk.
Derfor priser og ærer jeg Han som er den største. Det finnes ingen større. Jeg vil virkelig vitne om Jesus for andre mennesker som ennå ikke har møtt Han, fordi jeg VET hva Han kan gjøre for oss.
Hehe, jepp! Dessuten spør jeg ofte Gud om hva jeg skal skrive før jeg skriver det.
Det du skriver i din siste kommentar er jeg helt enig i, Andrea. Jeg var selv på et stadium i livet tidligere, hvor jeg ikke hadde kjent mye av den farskjærligheten Gud kan gi oss. Men nå har jeg fått ta del i denne kjærligheten, og det er jo så herlig! “Bortkomne sønner” er det nok dessverre flust av ja.
“Han” overskrider menneskelige kategorier. Det er kjettersk, respektløst og latterlig å ville sette kjælenavn på det ytterste kosmiske prinsipp.
Hva jeg har opplevd er nå så som så. Og du må bare føle med meg hvis det får deg til å føle deg større, men meg hjelper det lite.
Som sagt snakker jeg ikke om vanlige former for smerte og ubehag, men om angsten som kommer i kjølvannet av visse former for erkjennelse.
Referanserammene mine er mitt eget subjekt sammen med en rekke tenkere og teologer. Det er ikke bibelen, da denne åpenbart er forfattet av menneskelige individer som har sine egne meninger om hva som er den “rette” troen. Jeg finner mye meningsfullt i bibelen, men jeg finner også mye tåpelig og mange selvmotsigelser. De diverse katolske konsiler viser at dette er den gjengse oppfatningen blant kristne religiøse eksperter – ting er blitt utelatt, ting er blitt lagt til og ting er blitt forandret. Det er ikke Guds ord, det er ikke en fast referanse men et flytende og høyst foranderlig sammensurium av menneskeskapte tekster.
Neimen:
Fram til for få år siden fant jeg også mye av det jeg trodde var selvmotsigelser i Bibelen.
Jeg har skrevet et innlegg om dette tidligere som jeg tror du vil ha stort utbytte av.
Hvis du velger “April” oppe til høyre, er innlegget skrevet 8.april og heter “Hvordan lese Bibelen”.
Enten du tror det eller ei, leser du Bibelen på den enkle måten, er det faktisk ikke selvmotsigelser der…
Ellers er det jo en annen mulighet å be Gud vise deg hva Bibelen er – og forvente et svar. Da kommer det faktisk også.
Man må tørre å være “litt gal” for å få svar på livets vanskeligste spørsmål..
:o)
Interessant å se at min forrige kommentar ikke har blitt “godkjent” – uten begrunnelse, uten forklaring. Burde man ikke kunne forvente å i alle fall få en begrunnelse?
Greit at man ikke er enig i posteren, men kommentaren var ikke dermed irrelevant til posten.
Ørjan: finner ingen kommentarer som ligger i moderatorkø. Inneholdt kommentaren banneord, har den blitt slettet.
Andreas:Dette innlegget er noe av det vakreste jeg har lest på lenge.Det er så herlig å vite at vi har en å legge alt av bekymringer og gleder over på
Vi kan dele alt med Herren
Oxo våre mest hemmerlige tanker som vi ikke kan dele med andre
Og det beste er jo at han og retter opp alt som er vondt og vansklig
Men,jeg vet at ikke alle klarer å se eller kjenne Herren som farsfigur p.g.a vonde relasjoner,desverre.Der må man være med å be om legedom
Igjen,herlig å lese det du skriver.Amen
Åh ja, veldig imponerende. Slett innlegget mitt. Vel. You’ve read it, you can’t un-read it!
Hehe.. Lenge siden vi har hatt noen ordentlige bråkmakere her nå.. Kanskje Neimen har potensiale?
Ja, det har du 100% rett i. Jeg blir med i bønnen. :)
Kanskje vi også må bli flinkere til å undervise om mer enn at Gud er vår Far…vi må fortelle at Gud er den beste pappa som er, at Han ikke gjør feil, at Han alltid handler til vårt beste, at Han alltid elsker oss og liknende.
For vi har alle med oss dårlige erfaringer fra våre jordiske fedre og mødre, noen mer enn andre. Men Gud er ikke som dem…Han er Gud, ikke menneske, den perfekte Far!!!
Ja, vi bør vitne for andre om det Gud har gjort for oss! På den måten kan andre få øynene opp for hva Gud kan gjøre for dem. Gud er som Andrea sier: den perfekte far. Ingen over – ingen ved siden.
Dersom noen ikke har lest mitt sterkeste vitnesbyrd, så finner dere det her:
http://www.kristenblogg.no/?p=877
Guri malla å flott Andreas!! Hadde ikke lest det før og ble skikkelig rørt av det!
Vi er velsignet, ikke annet å si om det. Vi er bare så ufattelig ubeskrivelig heldige!!!
Om vi ikke har forhold til vår jordiske far, og det er sikkert flere enn meg her på bloggen som ikke har, har vi likevel en pappa!
Og det er denne siden jeg først fikk møte av Gud- at Han var min Far, jeg Hans lille jente og høyt elsket for den jeg var!! Jeg er utrolig takknemlig til Gud for at det var dette Han åpenbarte for meg aller først- sitt farshjerte- for den tryggheten og ubetingede kjærligheten manglet jeg i mitt liv som 17 åring og ganske ny på veien- og det er denne siden av Gud jeg har søkt inn til under alle de siste beintøffe årene!!
Og Han har aldri sviktet meg! Alltid elsket meg!! Takk pappa, for alt- elsker deg!
Og så synes jeg min lille store velsignelse på fem er så nydelig når han sitter i senga si og med strålende øyner forteller han har to pappa’r han. Pappa, og den beste pappa som finnes- nemlig Gud!! Må Gud bevare det i mine barns hjerter og liv!!
God natt til alle dere som er våkne!! Og harli god morgendag!! Blessings and prayers!!