Jeg vil med dette innlegget avslutte min tid som blogger. Har sett det som en lærerik periode.
Grunnene til at jeg slutter, hvis ikke Gud ved en senere anledning legger på mitt hjerte å skrive noe, er at jeg i den senere tid har merket at kjødeligheten har fått råde for mye, og at jeg i samvittigheten har innsett ordets alvor og hvor farlig det kan være å skrive kanskje i mot ordet; at ordet kanskje blir brukt feil. Dette kan få alvorlige konsekvenser for det åndelige liv.
I et innlegg jeg skrev nylig om Jesus Kristus lidelsesbetraktning kom jeg til å legge ut en link om verdslig musikk, noe jeg avskyr i dag! Et øyeblikks fall! Der la jeg merke hos meg selv hvor lett en kan bli revet med…
En annen grunn er at jeg har merket meg at "tilskuere" her på bloggen som kjenner meg har tatt en større avstand til meg. Det har gjort meg oppmerksom på det at de kan bli støtt av ting jeg skriver, i verste fall forherdes. Da kan jeg være skyldig i brødres fall. Dette alene burde være grunn til å legge bort dette.
En siste grunn er jo at blogging generelt krever mye tid. Tid som mange ganger heller kunnet vært brukt til å studere gudsord og til å ha mer åndelig og hverdagslig kontakt med mine nærmeste og brødre/søsken i troen
Men lærerikt har det vært, ved at bloggingen har trigget meg til å studere Gudsord mer. Og jeg håper at noe av det jeg har skrevet har vært til velsignelse for noen mennesker og at kanskje bare ett ord kunne så et lite frø i et enfoldig menneskes hjerte.
Så til selve innlegget som omhandler verdslig musikk, og som jeg nylig fikk en kraftig påminnelse om gjennom bloggen.
"Arthur Fjellheim skriver i "Haugianeren": "Slik skriver lederen for De evangeliske Mariasøstre, Basilea Schlink i heftet"I dragsuget av vår tids forførelser". Luther forlag.
Musikk, skriver hun, blir alltid inspiret av en ånd, og det er derfor avgjørende hva som er inspirasjonens kilde. Det betyr at om visens tekst nok inneholder et kristelig budskap, men melodien er preget av en ånd som ikke er god, så kan den ikke bringe noen åndelig velsignelse, hvor from den enn kan virke.
Også på dette felt setter forføreren inn i dag, og det er mange som går på limpinnen. Navnet Jesus blir jo nevnt. Mennesker kalles jo til omvendelse? Da må det være riktig å bruke popmusikk, ja også beat og rock? På denne måten hører jo ungdommen om Jesus. Når kirken ikke lengre har noen tiltrekkningskraft, og ungdommen blir fremmedgjort for den, er en nødt å gjøre bruk av dette populære midlet. For å få tale til de unge, må en først få samlet dem, men det er ofte bare denne musikken som trekker dem. Skulle vi ikke så ta i bruk moderne metoder for å nå dagens unge?
Vår Herre Jesu motstander har nesten overalt hatt en fantastisk suksess med denne forførelsen. Han beholder de religiøse tekstene, men de er i stor utstrekning føyet inn i melodier og rytmer som er preget av hans ånd. derved bringer han mennesker under sin innflytelse uten at de merker det. Ikke bare mister de åndelige tekstene gradvis sitt innhold, men de driftene som på grunn av rytmene er sluppet løs, forårsaker hos tihørerne, og særlig de ubefestede unge, et adferdsmønster som er tilstrebet og ledet av fienden.
Ved hjelp av denne fascinerende musikken vinner han mer og mer makt i deres liv. Dette kan føre til at mennesket kan miste sin tro, moral og personlighet- og kaste dem inn i en tilstand av fortvilelse og ytterste elendighet.
Den kristne sangeren og gitaristen Bob Larson skriver:"Rock and roll er mer enn bare en slags musikk. Det er en raffinert makt som undergraver moralen…Bare ved sin takt, tempo og klang, fører rockemusikken til at man lar all selvbeherskelse fare og priser frihet og sex(sexualitet), sinnene bedøves, og man kommer i en tilstand av moralsk likegyldighet og mangel på holdning. De inntrengende elektriske gitar-lydene, sammen med de nevrotiske trommeslagene fører nødvendigvis til holdningsløshet. det verste er at denne musikken er blitt en slags religion. Budskapet fra rock and roll-sangene og de som produserer dem, er antikristelig og står i motsetning til de bibelske normer."
Opphavet til denne musikken ble avslørt i et tysk ukemagasin under overskriften"Trancemusikk": Trollmenn og synthetizeren. Artikkelen omhandler denne musikken som "endetidsmusikk".
En misjonær forteller hvordan innfødte kristne, som tidligere hadde vært hedninger, reagerte på rocakemusikken som ble innført i deres land av "kristen" ungdom: "Hvorfor påkaller disse unge menneskene demoner med musikken sin?" spurte de! De gjenkjente samme stimuli(psykiske) som de tidligere hadde benyttet for å opprette kontakt dem de mørke, demoniske makter.
Den som ikke vil se det forførende i denne musikken, blir ved disse kjennsgjerninger vist hvor den kommer fra. Sannheten om dens opprinnelse blir ytterligere bekreftet når man hører at disse melodiene ofte blir komponert under påvirkning av alkohol og narkotika. Noen komponister uttalte til og med at de mottok melodiene etter at de hadde tilbedt satan,og bedt han om å gi dem musikken.
Derfor er det så mye mer rystende å se i hvilken grad musikken nedenfra har funnet veien inn på det kristelige område.
Men Kristus lar seg ikke knytte sammen med det som er inspirert av satan. "Hva samfunn er det mellom Kristus og Belial?" 2.Kor.6,15. I stor grad er satan den drivende kraft bak denne musikken, selvom forførelsen skjer under evangeliseringens fortegn. En ting er klart: Etter Guds Ord må de kristne forkaste den. Til alle som har latt seg rive med av forførelsen, går derfor idag dette kallet ut: Omvend deg! Forstå hvem som blir hånet.
det er nødvendig i dag mer enn noen gang å advare både oss selv og vår ungdom mot djevelens snikende ondskap. Åpenb.13. La oss kjempe mot den søtsmakende kjødelige og smektende stemningsmelodi som nå i år etter år har forsøkt, og til dels med hell, å fortrenge de gode åndelige salme-og sangmelodiene.
Legg vel merke til når den nye kirkesalmeboken kommer at heller ikke de gode salmetekster av f.eks. Brorson, Kingo, Luther, Terstegen, mfl. er spart for den onde røverklo. Mange skyves vekk og kommer ikke med, andre er forandret både i melodi og innhold. Som en sa til meg:"Den nye salmeboken sammenlikner jeg med et lam som har gått gjennom en ulveflokk." Måtte Gud hjelpe oss alle"
Enkelte uttrykk og talemåter virker vel fremmed for oss. Og godt er det. Det er jo forskjellige kilder som angis, personer og skrifter som er ukjent for oss. Stykket er heller ikke tatt inn med den hensikt at de kristne herav skulle lære Kristi kunnskap, men for å vekke oss til å tenke etter hvor denne art av musikk kommer fra. For det er dessverre nødvendig å advare også våre mot denne ene av djevelens tusen kunster, hvormed han vil sløve og lamme også de kristnes sinn. Vi har grunn til å frykte for denne verdens og djevelens påvirkning trenger inn blant oss. Kanskje er de unge særlig utsatt.(Også voksne!)
Artikkelens forfatter var særlig opptatt av den såkalte kristelige sang og musikk av denne art. Vi må også advare mot den rent verdslige. Det er ikke ukjent at blant dem som har navn av troens bekjennere, er det noen som fyller både sine egne og andres ører og sinn med slike melodier og takter.
La oss enhver unngå å utsette oss for denne skadelige påvirkning. Har noen troens bekjennere anskaffet seg slik musikk, så vil vel ikke ilden si nei.
I Ap.gj. 19, 19.20 leser vi at når Herrens Ord vokste kraftig og fikk makt, ble de ulovlige kunsters bøker brent. Det var store verdier, men når de fantes å være skadelige og ulovlige, ble de ildens føde. Et eksempel til etterfølgelse!
Og hva skal man gjøre i et slikt selskap hvor denne djevelske musikk settes på? Hvor dypt i åndelig søvn må ikke slike bekjennere være kommet, hvis sinn kan være tilfreds med slik at man bruker det til stadig underholdning? Det var ikke til skade om de begynte å tenke:"Er det skjedd et indre fall med meg?". Og at denne musikk ble så avskyelig som et lokkerop fra selve djevelen. At de som i vantro tilstand har suget det inn, eller de som i uårvåkenhet har fått denne gift i blodet, så og si, kjenner en særegen dragelse til den, det må vi tilskrive det fordervelige kjød. Men det er to forskjellige ting: å gi etter og gjøre etter hva kjødet begjærer, og det å føle fristelser selvom en står dem imot ved Åndens hjelp. Paulus beskriver i Romerbrevet 8, 13:"Dersom I lever etter kjødet, skulle I dø. Men dersom I ved Ånden dreper legemets gjerninger, skulle I leve. For så mange som drives av Guds Ånd, disse er Guds barn."
Personlig har jeg blitt kraftig påminnet for ca.20 år siden om fele-musikk. Jeg likte å høre på norsk folkemusikk med fele. En natt hadde jeg et forferdelig mareritt om at djevelen spilte fiolin. En helt gjennom grusom drøm, som ennå forferder meg. Tror jeg ble advart! Og advarer andre mot dette!
kaktus (8. september 2010 kl. 10:56) under "Korset!":
vh håkon
http://www.youtu be.com/watch?v=_ ICcfbqUFZo