Kristenblogg.no

1 Kor 1.18. For ordet om korset er vel en dårskap for dem som går fortapt, men for oss som blir frelst, er det en Guds kraft.

For den som ikke vil tro på evangeliet har valgt sin egen undergang og fortapelse. Det er bare slik det er.

I vers 20, står det. Har  ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap.

V.20. Hvor er en vismann? hvor er en skriftlærd? Hvor er en forsker i denne verden? Har ikke Gud gjort verdens visdom til dårskap.

Verdens visdom blir dårskap når man fornekter troen på Jesus. For det er nettopp der Gud har lagt det. Troen på Jesus. Se Hebr 11.6.

V 21. For da verden ikke ved sin visdom kjente Gud i Guds visdom, fant Gud for godt å frelse dem som tror ved forkynnelsens dårskap. Altså det som andre synes er dumt, men det er det ikke. Bare prøv.

Her ser vi klart at det er et valg å ta. Dem som synes seg så kloke i denne verden er ikke så kloke. Troen har alt i seg selv og trenger ikke noen beviser. Troen ser bakom det synligere og forbi all vår egen klokskap som vi går rundt og skryter av. Eg har prøvd dette og angrer ikke på valget, og har ikke tapt på noen ting heller. Lykke til. Malvin Åsheim.

En naturopplevelse.

Ute i naturen gjennon en portal av trær, hver tue er som et møbel i Guds stue. Selv eineren er skjønn der den står.

Et tre.

Du står der så frodig og fin i frost i hete og regn. Du står der så frodig fordi du har livet i deg det evige liv.

En naturopplevelse.

På min vandring en blomst eg fikk sjå, den stod der i vinden vaiet og bukket. God dag! Hva heter du? Eg heter blåklokke, å så vakker du er. Din klokke – klang er så vakker, den når inn i mitt hjerte og sinn, en vidunderlig fin melodi. Måtte du eie det til evig tid! Det var du Gud som skapte og gav meg dette vidunderlige syn.

Sang.

Sangen i mitt hjerte er sangen om min Faders hus. Der er det mange rom, din plass må ei stå tom. Eg lenges etter det å se som er mitt rette hjem.

Et fredens rike.

En sokfylt strand med speilblankt vann. En solskinnsdag med utekos. Med familieidyll og barnelatter ett av livets store gleder.

Et fredens rike.

Eg drømmer om et stille sted, ved stille vann med grønne enger der freden rår.

Eg drømmer om et fjell hvor eg kan stå, og skue utover det forjettede land.

En gang skal denne drøm bli virkelighet hvor eg skal nyte fredens glede i all evighet.

Den fiende.

Gjennom dødens port, gjennom mørket ut av dødens gru. Jesus gikk den veien for deg og meg.

Fred på jord.

Etter en natt så lang kommer en morgen med fred i tusen år.

En perle.

En perle i Åkeren eg fant, men åkeren var ikke min, eg solgte mitt eie og åkeren eg kjøpte og perla ble min.

Himmelens herlighet Jesus forlot og verden inntok, med sitt blod han kjøpt meg til evig eie.

Forbilde.

Gjør du som profeten til mesteren å gå, se hvor han skaper et kar til ære, et ærens kar til sitt bruk. (Jeremia 18.1.6.)

Evighet.

En evig vår hvor fryd og glede sammen går. En evig sommer hvor sol ei går opp og ned. Gud selv skal lyse i det sted.

Trøste.

Lege sår å trøste den som sliter tungt i tanken plages dag og natt, kanskje sykdom skuffelser og forkastelser og forlatt.

Ensom i mengden alle har en venn, men du har ingen, mitt i vrimmelen du ensom er, alle går deg forbi.

Lege sår å hjelpe alle som en plage har, det er det vi skal, se den som de andre ikke så og til ham gå. Vær en venn i nøden kanskje du ham redde kan fra døden.

Mitt eldorado.

Tueneset et herlig sted, der kan eg nyte den stille fred.

Eg går og rusler på tueneset og solen skinner så eg blir brun i fjeset.

Å, lete.

Eg går og leter etter et sted som kke finnes. Jo det finnes, men ikke her.

Malvin Åsheim.

Når eg skrev om tro, at det er full visshet, ja så følger alt det som hører til troen. Troen har også gjerninger. Les gjerne Jakobs brev. Troen har også lydighet til Guds ord og gjerninger, ja også til å ta vare på det som vi har, slik at vi ikke søler det bort. Ved tro var Abraham lydig. Ved tro får en også kraft, bare les Hebr kp 11. I tro handler vi etter Guds vilje, det gjorde Abraham også. Abraham er også forbilde på troens barn. Nå er det ikke slik at det er selvpålagde gjerninger, men gjerninger som Gud har lagt ferdige for oss, og dem kan vi vandre i. Det er selvfølgelig at vi skal ta vare på livet vårt, derfor må vi holde oss etter Guds ord og samfunnet med de hellige, ellers så visner vi bort. Det er mange farer langs veien, dem må vi passe oss for, men det hender også at noen tar feil og snubler, dem må vi hjelpe til å komme på plass. Se Jak 1.27. Ett godt eksempel. Eg har skrevet noe på min nettside som kan leses og det som står der står eg for og brenner for, og det forteller at det er stort behov for hjelp for mennesker som har havnet mellom to stoler. Prøv å forstå dette. Her er nett siden. http://www.malvinnett.com.dinstudio.no

Malvin Åsheim.

Hebr 11.1,f. Her har vi et godt eksempel på hva tro er. Gjennom hele kp bæres det sterke vitnesbyrd om hva tro er og utretter, og det under alle slags livssituasjoner. Dette er den tro som behager Gud. Hebr 11.6. Denne tro ser bakom det synlige, og ved tro skjønner vi at alt det skapte er blitt til av det usynlige. Troen er ikke avhengig av omstendighetene. Den som tror på Evangeliet, på Jesu forsoning, at Jesus har sonet all vår synd og misgjerning, denne tro er godtatt av Gud, og da har du evig liv i Jesus kristus. Tro på den Herre Jesus så skal du bli frelst du og hele ditt hus. Apgj 16.31.    Malvin Åsheim.

I Hebr kp 10.1-18, forteller oss at Jesu offertjeneste avløste den gamle pakts offertjeneste. Og, v 18, sier at der det er forlatelse  for syndene, der trengs ikke mer noe offer for synd. Dette var viktig å få datidens mennesker til å tro og bekjenne dette. Og hvis dem gjorde det var dem fri fra loven, fordi Jesus ved sitt offer hadde oppfylt loven. Det trengtes ikke flere offer. Derfor var det farlig å forlate denne tro og gå tilbake til den gamle offerkultusen, men det var dem som holt fast på det og flere ting som var unødvendig. Derfor var det vanskelig for dem som hadde godtatt den nye pakt. I Hebr 10.19-23, har vi en oppmuntring til å være frimodige og gå inni Helligdommen, inni en ny vei som var levende, gjennom forhenget som er bilde på Jesus, og som er vår prest, der kan vi komme når som helst, med stor frimodighet, der blir vi ikke avvist, fordi vi er rene i Jesu forsoning, og videre blir vi formant til å holde fast på bekjennelsen av vårt håp, for han er trofast som gav løftet. Dette er en sterk formaning, og ikke å holde fast på bekjennelsen er det samme som å gå bort fra den, og det er det som sies her, fordi det var noen som gjorde det antagelogvis ifølge de kommende syv vers. Å gå bort fra sin egen menighet er å fornekte troen på Jesus. Dette har ikke noe med å melde seg ut fra en lokal menighet, dessuten fantes det ikke slike lokale menigheter den gang slik som nå. Dem hotl til i husene den gangen. Nei dette er noe helt annet og med alvorlig siden det sies synder vi med vilje, altså et valg bort fra troen på Jesu, å begynne med dyreoffer istedenfor Jesu offer og hans blod. I v, 25, sies det at det skulle formane hverandre, hvorfor det? Fordi det var nødvendig fordi noen var på vei ut av kristendommen, troen på Jesu offer, og det på grunn av at det var forfølgelse, de kristne ble forfulgt av presteskapet, og fariseerne, bare motstnd, ikke fikk dem være i Templet og så måtte dem være i husene rundt omkring, det var nok noe annerledes, det var ikke så storslått som i Templet, men Jesus var ikke i Templet. men Jesus var i husene sammen med dem der og det var en stor forskjell, men noen trøtnet og hadde ikke helt sett det håpet som var forkynt og at Jesus skulle komme tilbake det hadde ikke skjedd, derfor valgte noen å gå tilbake til Templet i og med at de gikk bort fra troen, en vel overveid omvendelse tilbake til Jødedommen som var avlegs, den hadde ingen funksjon lenger. Å godta et annet offer enn Jesu offer og holde de for frelse var å synde med vilje, hvis dem gjorde det og holdt fast med det var det en streng dm i følge de Bibelvers som følger. Hebr 10.25, 26, 27, 28, 29, 30, 31. Disse vers må leses nøye og sammen med bønn, for å få den rette insikt og forståelse. Når vi har vårt forhold i orden med Jesus behøver vi ikke å bli skremt. Deretter fortelles det om dem selv i den første tid da dem var opplyst og holdt ut i stor kamp og lidelser, ja dem var blitt til et skuespill, spott og trengsle og dem stor sammen med dem som fikk gjennomgå. Fangene hadde dem medlidenhet med og at eiendelene deres ble røvet fra dem, dette fant dem seg i med glede, for dem visste at dem hadde en annen eiendom som varer ved. Defor kast ikke bortfrimodigheten, den har stor lønn, derfor gjelder det at vi kristne oppmuntrer hverandre til å holde ut under prøvelser. Under slike forhold var det noen som ikke holdt ut, men valgte å snu etter å ha opplevd frelsen i Jesus, og å ha opplevd Åndens fylde og til og med sett døde bli oppreist, syke bli helbredet og noen hadde kanskje sett Jesus, ja til og med pinsedagen med alt det som skjedde der. Men likevel var motstanden for noen forvanskelig og dermed valgte å gå fra troen på Jesus. Det er katastrofalt! Dette har ikke noe med et fall hvor en kristen forsømmer sin tro og faller tilbake i et liv i verden og synden, nei dette fall kan man bekjenne og når vi bekjenner våre synder er han trofast og forlater oss syndene. Joh 1 Brev 1.9. Jerm 3.22. Nei et vel overveid valg etter å ha smakt den himmelske gave og det nye livet i Jesus og så går hen og fornekter troen og begynner og ofre dyreoffer til frelse isteden for Jesu offer og blod, det er å tå  Jesu blod under sine føtter, og i tillegg forherder seg og velger å bli i denne tilstand.Katastrofalt! Les disse vers nøye, v 38. Men den rettferdige ved tro skal leve, det er troen på Jesus. Og dersom han unndrar seg har min sjel ikke behag i ham, v 39. Men vi er ikke blant dem som unndrar seg og går fortapt, vi er av dem som tror til sjelens frelse. Snart kommer Jesus for å hente sin menighet, mange ting av det som har skjedd de siste perioder bevitner det. Tidens tegn viser klart at det profetiske budskap om det som skal skje har gått i oppfyllelse og videre fortsetter med å oppfylles. Disse spørsmål I Hebr kp 10, og kp 6.1-6, og 10.25-30. Disse vers har mange misforstått, og tror at det er et fall tilbake til verden i et liv i synd, men det er det ikke, derfor har mange mennesker store vanskeligheter, og tror at dem er evig fortapt, og begått den utilgivelige synd. Forkastelse av Jesu offer og gå over til en nnen tro og ofre dyreoffer å tro det er frelse og holde fast på det. Det er den utilgivelige synd. Og ikke snur og tror på Jesus. Vi behøver ikke å dø i våre synder, ved å holde fast på vranglære. Tenk om alle mennesker kunne få rettledning og forstå at det er tilgivelse å få for synd som er bekjent. 1 Joh 1.9. Jerm 3.22. Her trengs det Bibelundervisning! Å forkaste frelsen i Jesus, og å gå over i gjerningsreligion, og ofre dyr til frelse, er etavgjort og vel overveid valg er det, det er snakk om her i Hebr kp 6.1-6. Hebr 10.25-30. Det å trå Jesu blod under føttene og å forakte en så stor en fralse. Håper dette blir rett forstått. Mange uskyldige menneske som er ærlige er blitt skremt og tvilrådige, og tror  dem har begått den utilgivelige synd, dette er en forferdelig situasjon, og her er det mange som trenger hjelp, fordi dem lider ondt i slike situasjoner. Søk hjelp hos troverdige menneske som er i stand til å rettlede. Dette er speielt vanskelig for mennesker med psykiske lidelser og lignende situasjoner, dem har lett for å ta imot slike tanker og påvirkninger. Her gjelder det å gå viselig fram. Fortsetter.

Hebreerbrevet kp 8.15, begynner med å forklare som en hovedsak at Jesus var en slik yppersteprest som kunne sette seg ved høyre side av majestetens trone i himmelen. En som gjør prestetjeneste ved Helligdommens sanne tabernakel som Gud har reist og som ikke er gjort av mennesker. I 2 Mosebok 19.1, f, finner vi fortellingen om opprettelsen av den første pakt Gud gjorde med Israel, der hvor Moses sto mellom Gud og Israel. Dette var det vanskelig for Jødene å innse at denne pakt var foreldet. Her i Hebr 8.6-13, blir disse to pakter satt opp mot hverandre. Hebr 8.6, sies det at det er en bedre pakt, der Jesus er mellommann for, og det skjedde ikke uten ed. Hebr 7.20, og Matt 26.28, ser vi at det er ved Jesu blod. I 2 Mos 25.22, ser vi at paktens tavler ble knust, og at nye tavler ble skrevet med de samme ord som de første tavler, disse tavler ble lagt inn under nådestolen, som igjen er forbilde på at Gud tol Jødene til seg på nådens grunnlag. (Husk at Bibelen er en profetisk bok.) Hebr 8.7-9, for hvis den første pakt hadde vært ulastelig, da var det ikke nødvendig med en ny pakt. Hebr 8.8, sies det er nedsettende ord Gud taler når han vil opprette en ny pakt. Det var ikke folket Gud lastet, men pakten, disse nedsettende ord blir talt til folket, altså ikke om dem. Gud sier en ny pakt. Når en ny pakt kommer er den første tilsidesatt til fordel for en bedre pakt. Hebr 8.13. Da Gud kjente folket og pakten visste Gud at dem var ikke i stand til å holde pakten. For kjødet kan ikke være Guds lov lydig. Rom 8.7. Det måtte føres inn en ny og bedre pakt. Jeremia 31.31. Den nye pakt er ikke basert på gjerninger og rituelle handlinger og dyreofringer. Og du skal ikke, og du skal. Nei Gud vil være nådig, fordi Gud vet at at vi ikke kan streve oss til frels. Et nytt hjerte og en ny Ånd. Esekiel 36.26-27. Der er løsningen. Den nye pakt er i Jesu blod og den er evig. Hebr 7.20-22. Så spør man hvorfor en ny pakt, den gamle var bare midlertidig inntil tidens fylde kom da alt dette kunne settes i stand. Den nye pakt er grunnlagt på bedre løfter. Den første var grunnlagt på betingelser, den nye er grunnlagt på Jesu forsoning og nåden. Dette samsvarer me det løfte Gud gav Abraham. Galaterne 3. 15-23. Løftet til Abraham står fast. Gal 3.8-9. Det var ved tro på Guds løfter og Jesus Krisrus. Loven, lovgjerninger har ikke noe med troen å gjøre. Gal 3.18. I Isak skal det nevnes deg en ætt. 1 Mos 21.12. Gal 3.16. Og dette er Kristus.

I Hebr kp 9, begynner med en forklaring p hvordan templtjenesten var og oppdelingen av de to rom, og dens forbilder. Ute i forgården var det kobberalteret og vannbadet. I templet tjente prestene. Det første rom var Det Hellige med lysestaken, bordet med skuebrødene og røkofferaltere foran forhenget. Bak forhenget var Det Aller Helligste, der var paktens ark med lovens tavler, en gullkrukke med manna, Arons stav. ( Her behøver vi en forklaring når det gjelder Hebr kp 9.1-5, og 2 Mosebok 30.6. Noen mener ar det ikke er overensstemmelse mellom disse to skriftsteder, men det er det! Dette alter kunne ikke stå på to steder samtidig. Tjenesten i tabernaklet var delt i to. Først forlikelsens tjeneste som ble forrettet ved kobberalteret og ved nådestolen i Det Aller Helligste. Dette ble gjort bare en gang i året. Men den daglige tjenesten ble forrettet i Det Hellige, og i denne tjenesten ble røkelsen brent på røkofferalteret. På den store forsoningsdagen ble det ikke forrettet noen tjeneste ved røkofferaltert i Det Hellige. Preste tok med seg varme glør fra røkofferalteret i et kar av gull og gikk innenfor forhenget og brente røkelse ved nådestolen i Det Aller Helligste. Røkofferalteret ble en gang i året representert i Det Aller Helligste ved røkelseskaret. Tabernakeltjenesten som her i Hebreerbrevet er omtalt er sammenlignet med Jesu offertjeneste, er tjenesten på forsonigsdagen, derfor menes det at røkofferalteret var å finne i Det Aller Helligste og ikke i i Det Hellige. Altså røkofferalteret i Det Hellige, og røkelseskaret i Det Aller Helligste. Bibelen sier ikke imot seg selv!) Da vi vet at alt det som er skrevet i Mosebøkene er forbilder på det som skulle komme, og her i Hebreerbrevet er det forklart for oss alle og for Hebreerne at dette peker fram til Jesu tjeneste. Her får vi se veien inn i Helligdommen, som Jesus banet for oss. Jesus det eneste fullstendige offer for synden, der vi får renselse i Jesu blod fra all synd, og en god samvittighet. Jesu åpenbarelse og vår adgang til Gud ved Jesus. Jesu åpenbarelse like inn i himmelen. I den gamle pakt var veien inn i Det Aller helligste stengt, men nå er den åpen i kraft av Jesu blod. Matt 27.51. Hebr 10.20, en ny og levende vei like inn i Helligdommen. Alle gjrnfødte har adgang inn i Helligdommen. Rom 8.3. Hebr 0.4, og 11.6. Vi kan med stor frimodighet tre fram for nådens trone for å å få hjelp og nåde i rette tid. Hebr 4.16. Fortsetter.

Hebreerbrevet kp 8.15, begynner med å forklare som en hovedsak at Jesus var en slik yppersteprest som kunne sette seg ved høyre side av majestetens trone i himmelen. En som gjør prestetjeneste ved Helligdommens sanne tabernakel som Gud har reist og som ikke er gjort av mennesker. I 2 Mosebok 19.1, f, finner vi fortellingen om opprettelsen av den første pakt Gud gjorde med Israel, der hvor Moses sto mellom Gud og Israel. Dette var det vanskelig for Jødene å innse at denne pakt var foreldet. Her i Hebr 8.6-13, blir disse to pakter satt opp mot hverandre. Hebr 8.6, sies det at det er en bedre pakt, der Jesus er mellommann for, og det skjedde ikke uten ed. Hebr 7.20, og Matt 26.28, ser vi at det er ved Jesu blod. I 2 Mos 25.22, ser vi at paktens tavler ble knust, og at nye tavler ble skrevet med de samme ord som de første tavler, disse tavler ble lagt inn under nådestolen, som igjen er forbilde på at Gud tol Jødene til seg på nådens grunnlag. (Husk at Bibelen er en profetisk bok.) Hebr 8.7-9, for hvis den første pakt hadde vært ulastelig, da var det ikke nødvendig med en ny pakt. Hebr 8.8, sies det er nedsettende ord Gud taler når han vil opprette en ny pakt. Det var ikke folket Gud lastet, men pakten, disse nedsettende ord blir talt til folket, altså ikke om dem. Gud sier en ny pakt. Når en ny pakt kommer er den første tilsidesatt til fordel for en bedre pakt. Hebr 8.13. Da Gud kjente folket og pakten visste Gud at dem var ikke i stand til å holde pakten. For kjødet kan ikke være Guds lov lydig. Rom 8.7. Det måtte føres inn en ny og bedre pakt. Jeremia 31.31. Den nye pakt er ikke basert på gjerninger og rituelle handlinger og dyreofringer. Og du skal ikke, og du skal. Nei Gud vil være nådig, fordi Gud vet at at vi ikke kan streve oss til frels. Et nytt hjerte og en ny Ånd. Esekiel 36.26-27. Der er løsningen. Den nye pakt er i Jesu blod og den er evig. Hebr 7.20-22. Så spør man hvorfor en ny pakt, den gamle var bare midlertidig inntil tidens fylde kom da alt dette kunne settes i stand. Den nye pakt er grunnlagt på bedre løfter. Den første var grunnlagt på betingelser, den nye er grunnlagt på Jesu forsoning og nåden. Dette samsvarer me det løfte Gud gav Abraham. Galaterne 3. 15-23. Løftet til Abraham står fast. Gal 3.8-9. Det var ved tro på Guds løfter og Jesus Krisrus. Loven, lovgjerninger har ikke noe med troen å gjøre. Gal 3.18. I Isak skal det nevnes deg en ætt. 1 Mos 21.12. Gal 3.16. Og dette er Kristus.

I Hebr kp 9, begynner med en forklaring p hvordan templtjenesten var og oppdelingen av de to rom, og dens forbilder. Ute i forgården var det kobberalteret og vannbadet. I templet tjente prestene. Det første rom var Det Hellige med lysestaken, bordet med skuebrødene og røkofferaltere foran forhenget. Bak forhenget var Det Aller Helligste, der var paktens ark med lovens tavler, en gullkrukke med manna, Arons stav. ( Her behøver vi en forklaring når det gjelder Hebr kp 9.1-5, og 2 Mosebok 30.6. Noen mener ar det ikke er overensstemmelse mellom disse to skriftsteder, men det er det! Dette alter kunne ikke stå på to steder samtidig. Tjenesten i tabernaklet var delt i to. Først forlikelsens tjeneste som ble forrettet ved kobberalteret og ved nådestolen i Det Aller Helligste. Dette ble gjort bare en gang i året. Men den daglige tjenesten ble forrettet i Det Hellige, og i denne tjenesten ble røkelsen brent på røkofferalteret. På den store forsoningsdagen ble det ikke forrettet noen tjeneste ved røkofferaltert i Det Hellige. Preste tok med seg varme glør fra røkofferalteret i et kar av gull og gikk innenfor forhenget og brente røkelse ved nådestolen i Det Aller Helligste. Røkofferalteret ble en gang i året representert i Det Aller Helligste ved røkelseskaret. Tabernakeltjenesten som her i Hebreerbrevet er omtalt er sammenlignet med Jesu offertjeneste, er tjenesten på forsonigsdagen, derfor menes det at røkofferalteret var å finne i Det Aller Helligste og ikke i i Det Hellige. Altså røkofferalteret i Det Hellige, og røkelseskaret i Det Aller Helligste. Bibelen sier ikke imot seg selv!) Da vi vet at alt det som er skrevet i Mosebøkene er forbilder på det som skulle komme, og her i Hebreerbrevet er det forklart for oss alle og for Hebreerne at dette peker fram til Jesu tjeneste. Her får vi se veien inn i Helligdommen, som Jesus banet for oss. Jesus det eneste fullstendige offer for synden, der vi får renselse i Jesu blod fra all synd, og en god samvittighet. Jesu åpenbarelse og vår adgang til Gud ved Jesus. Jesu åpenbarelse like inn i himmelen. I den gamle pakt var veien inn i Det Aller helligste stengt, men nå er den åpen i kraft av Jesu blod. Matt 27.51. Hebr 10.20, en ny og levende vei like inn i Helligdommen. Alle gjrnfødte har adgang inn i Helligdommen. Rom 8.3. Hebr 0.4, og 11.6. Vi kan med stor frimodighet tre fram for nådens trone for å å få hjelp og nåde i rette tid. Hebr 4.16. Fortsetter. Malvin Åsheim.

Her i hebr kp 7, forklarer Hebreerbrevet Jødene at den gamle pakt er forbi, og at en ny er kommet, og at det er Jesus som er uppersteprest, etter en evig utvelgelse. Heb 7.17. Jesus får det vitnesbyrd: Duer prest til evig tid etter Melkisedeks vis. Den gamle pakt var satt ut av kraft. Den nye pakt i i Jesu blod var kommet, slik som det var profetert. Derfor måtte prestedømmet omskiftet, og når prestedømmet ble omskiftet ble også loven omskiftet. Det skjedde ikke uten ed. Hebr 7.20-21. Derfor ble pakten også omskiftet. Hebr 7. 22. En ny og bedre pakt i Jesu blod. åpet og løftene omskiftet. Hebr 7.19, og 8.6. Les nøye Hebr kp 7. Det var mye om å gjøre å få Jødene til å forstå dette, at nå var nådens tidshusholdning begynt. I Salme 110.4, er det profetert om en prest til evig tid etter Melkisedeks vis. Det måtte en radikal bekjennelse til fordi at Judaimen ikke skulle få infiltrere menighetene og gjøre krisne usikre. Og likeså og å få resten av folke til å innse det faktum at alt det som profetene hadde profetert om nå var oppfylt i Jesu offertjeneste, derfor var den gamle pakt forbi. Hebr kp 7, forklarer meget nøye forskjellen mellom det gamle presteskapet og det nye presteskapet som er Jesus. Jesus er prest i en mye større helligdom, en yppersteprest som har satt seg ved Guds høyre side i den himmelske helligdom, der er også nådens trone, og der kan vi tilbe og få nåde. Fordi vi ikke trenger lovgjerninger, men nåde, og det har vi i Jesu forsoning. Tenk om Jødene den gang hadde forstått dette, hvilken forandring det hadde blitt, og hva resultater var blitt, ja det kan bli vanskelig å si, men verden hadde nok sett annerledes ut nå, men vi må ikke legge skylden på Jødene for vi hedninger var også med på det hele. Jesus sa forlat dem for dem for de vet ikke hva de gjør, alt ble oppfylt etter skriftene. Jesus må være prest i himmelen, fordi det er der han er. Han har fullbyrdet sin tjeneste her på jorden. Den gamle pakt måtte skiftes ut, den var bare midlertidig og kunne ikke frelse fullkomment, men Jesus kan frelse fullkomment alle som kommer til Jesus. Hebr 7.24-25. Jesus gjorde opp for synden en gang for alle, det behvdes ikke gjøres flere offer, det er fullbrakt! Det vi behøver er å tro og holde fast på Guds ord, egne gjerninger duger ikke, Jesus har gjort alt ferdig. Det er bare å bekjenne og å tro på Jesus, vanskeligere er det ikke. Tro på den Herre Jesus så skal du bli fralst du og ditt hus. Apgj 16.31. Gjerninger får du utdelt alt etter som Herren utruster deg, og det blir ferdiglagde gjerninger som du får vandre i, som er gitt deg av Gud. Gjerninge Gud får gjøre gjennom deg. Vi kan bare tekkes Gud ved å tro hans ord om Jesus. Hebr 11.6. Pass deg for å gjøre gjerninger om til frelse. Frelst er vi av nåde. I Galaterne 5.22, er dt ni egenskaper som er av Gudommelig karakter, dette er det Den Hellige Ånd gjør gjennom oss, fordi vår gamle natur ikke kan klare det, det e den nye natur i oss etter at vi er blitt frelst. Se også Rom kp 13. Fortsetter.

De seks første vers i Hebr kp 6.1-6, er et av de vanskeligste steder i Bibelen å forstå, som mange har vanskeligheter med. Nå må vi tenke på at Hebreerbrevet er først og fremst skrevet til Jødene, men det er skrevet til oss også, og her er det mye å lære. Det er foruten et vanskelig kp å forstå rett, og det er forskjellige oppfatninger om hva dette gjelder, men det har bare en hensikt og bare en forståelse av disse vers. Siden det er skrevet først og fremst til Jøder gjør at det blir litt lettere å forstå. Vi skal prøve, men tenk tilbake på den situasjon Jødene var i akkurat den tiden, det dilemma mellom den gamle pakt og den nye pakt i Jesu blod.

1. La os derfor gå forbi barnelærdommen om Kristus, og gå videre mot det fullkomne, så vi ikke igjen legger grunnvollen med omvendelse fra døde gjerninger og tro på Gud.

2. Med lære om dåp og håndspåleggelse, oppstandelse fra de døde og evig dom.

3. Og det vil vi gjøre, om Gud tillater det.

Hva skal vi gjøre, jo forkynne Jesus Kristus og ham korsfestet. For det er der frelsen er. Her er det en advarsel i disse vers, så vi ikke igjen legger grunnvollen. Legg merke til ordet. Igjen. Når det sies slik må det ha blitt lagt en grunnvoll. Den grunnvoll som er lagt må ikke forandres, eller legges legges om en gang til. Ja her kommer mange spørsmål, om hvilken grunnvoll det er snakk om, og hvem som la den, og hvor og når, hva er den grunnvoll som er lagt? Det kan ikke være noen annen grunnvoll enn den som Jesus la. 1 Kor 3.11. den kristne tro kjenner ingen annen grunnvoll, og Jesus er grunnvollen. Seremonier og dåp, håndspåleggelse er ikke grunnvollen, men det hører med til til den kristne tro. Vi kan ikke legge noen grunnvoll, mrn bygge på den som Jesus la. Ingen kommer til Faderen uten ved meg sa Jesus. Joh 14.6. Jesus er veien døren og sannheten som fører oss til Gud. Det står omvendelse og tro på Gud, men det står ikke omvendelse og tro på Jesus. Skal vi ikke tro på Gud. Jo så absolutt, men det er ved tro på Jesus, og vi skal ikke gå forbi Jesus, det kan vi ikke og skal vi ikke. Jødene som hadde tatt ved troen på Jesus var utsatt for påvirkning av Judaismen, og dem ville ha med mange seremonier, som er nevnt i Hebr 6.1-2. Den gamle pakt og det som foregikk der pekte på en kommende frelser, men han var ikke kjent som Jesus og heller ikke menigheten var kjent da, det ble forkynt at det skulle komme, men nå var Jesus kommet og likeså menigheten, og for noen var dette ikke lett å forstå og å tro på. (Den kristne menighet var ikke kjent i det gamle tesamentes tid, det var en hemmelighet inntil oppfyllelsen av den.) I den amle pakt ble mennesker frelst ved å tro på Gud og å ofre det som var foreskrevet i Mose lov, men nå var den tid ute, nå var nådens tidshusholdning, frelst av nåde ved tro på Jesu offertjenete, uten gjerninger og seremonier. Åndsutgytelsen, mange kom til troen, mange helbredelser, døde vekkes opp. Og at jesus hadde stått opp fra de døde var sterke vitnesbyrd om den nye pakt, men noen tvilte og ville ha med gjerninger, det var ikke nødvendig. Å bære fram offer og tro på Gud var ikke nok lenger. Tro på Den Herre Jesus så skal du bli frelst. Dette er forskjellen mellom Judaismen og troen på Jesus. Joh 3.36. I denne tiden var det nok noen som holdt seg til templet, men der var ikke Jesus, men i Husene sammen med de troende og apostlene der var Jesus, og der var Åndens kraft. Ikke ritualer,, og menneskebud. På grunn av forfølgelse og at dem ikke fikk være i templet, var situasjonen svært vanskelig og noen gikk  seg trått, og falt for fristelsen og å gå tilbake til den gamle offerkultus, og slik valgte å gå bort fra Jesus ar katastrofalt, et vevisst valg bort fra evangeliets sannhet. Dette er det som siea i Hebr kp 6.4-6. men det e ikke frelse i noe annet navn enn Jesus Kristus.

Hebr kp 6.4. For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd.

5. Og har smakt Guds gode ord og den Kommende verdens krefter.

6. Og så faller fra. de kan umulig igjen fornyes til omvendelse, siden de på nytt korsfester Guds Sønn for seg  og gjør ham til spott.

Når dem vendte seg bort fra troen på Jesus, og tilbake til offertjeneten, bort fra Jesus, da ble det tro på Gud. Borte fra grunnvollen. Jesus. Oaulus sier  noe om dette i Gal 4.1-11. Jødene ar kjøpt fri fra loven. Disse vers i Hebr 6.4-6, har mange misforstått, et frafall som det ikke var mulig å gjennopprette. Dette har ikke noe med er fall tilbake til verden og et ugudelig liv i synden igjen. Det står, kom tilbake dere frafalne. Jerm 3.22, dette gjelde mennesker som er kristne, men som har sovnet i sin tro of falt tilbake til verden, for dem er et legedom å få, jeg selv var en frafallen, men fikk nåde fra Gud til fornyelse i troen, og har holt, det sies at brent barn skyr ilden, ja jeg vil ikke tilbake til verden, derfor må man passe på og ærnære seg med Guds ord og holde seg sammen med de kristne. Vi trenger bare Jesus og ikke noe annet. Det var en alvorlig sak å å fornekte Jesus og å gå tilbake til den gamle pakt med alle de ritualer og ofringer, altså et dyreoffer isteden for Jesus, et bevist valg vel overveid, det var en hån til Gud, en forkastelse av Jesu fullbrakte soningsdød for oss mennesker. Et fall og et bevist valg er ikke det samme, valg er noe man velger bort eller til. Frafall noe man driver bort til avstand fra Frelsen i Jesus. Men veien tilbake er åpen. Tenk på Peter som fornektet Jesus tre ganger: Peter fikk komme tilbake til Jesus. Les Joh 21.15-19. Der var tilgivelse og gjenopprettelse å få, og det fikk Peter. Det er stor forskjell mellom Judaismen og troen på Jesus. I troen på Jeaus har vi alt, nåde over nåde, ved ro er vi frelst, vi slipper å trelle. Det er mange menneske som sier at dem tror på Gud, men Jesus vil dem ikke ha noe med å gjøre. Omvendelse og tro på Gud på Gud hører med til kristenlivet, men det må ikke forveksles med grunnvollen, Jesus. Det nevnes dødes oppstandelse og evig liv. Oppstandelsen fra de døde er noehelt annet da er det noen som ligger igjen, men dødes oppstandelse er når alle gjenoppstår. Når de er oppstandelsen fra de døde, er det noen som ligger igjen. Og lære om dåp og håndspåleggelse. Hebr 9.10, så ut fra Hebr 6.2, kan disse vers være samme mening. Formaningen om å gå forbi disse ting. I det nye tastamente har vi klar undervisning, både i evangeliene og brevene og dem kan vi følge etter så langt vi er kommet. For og ikke å misforstå må vi se litt på Hebr 6.4-6. I v, 4. For de som en gang er blitt opplyst, som har smakt den himmelske gave og har fått del i Den Hellige Ånd.V, 5. Og har smakt Guds gode ord og den kommende verdens krefter. V,6. Og så faller fra, de kan umulig igjen fornyes til omvendelse, siden de på nytt korsfester Guds Sønn for seg og gjør ham ofeltlig til spott. Når noen tar imot og tror på Jesus og blir født på ny, og har opplevd alt dette, og med fullt overlegg fornekter Jesus og troen på Jesus, tar et bevist valgog går tilbake til templet og erstatter dyreoffer istedenfor Jesu offer, fullstendig forkastelse av Jesu offer, etter alle disse opplevelser og erfaringe, det er det, det er snakk om her. Det er ikke et fall tilbake til verden i et liv i synd. Det har ikke slike konsekvenser så lenge  man tar et oppgjør med synden og bekjenner den for Gud får vi forlatelse. 1 Joh brev 1.9. Dette advares Jødene mot å gå tilbake til den gamle pakt, fordi den nye pakt var et faktum. Dette kan virke vanskelig, men vi må bare rette oss etter Guds ord, ingen behøver å gp fortapt, men hold fast på troen på Jesus, da går du ikke fotapt. Vi lever i nådens tidshusholdning. den gang var det mange sterke stadfestelser etter Jesu forsoning, og det ser vi i evangeliene, alle disse manifestasjoner talte sitt tydelige språk så det var ikke nødvendig å tvile på forsoningen. (Et ordspråk sier at et menneske kan oppleve Guds nådefulle gjerning uten at hjertet forandres.) Da blir et bare religiøsitet, tro uten liv. Skal se litt mer på dette i Hebr kp 10. Altså en som er frelst og synder kan få, får tilgivelse ved å bekjenne sin synd, og går ikke fortapt. 1 Joh 1.9. Jerem 3.22. I Hebr 6.9-20, er det mye fin formaning til dem som er trofast i sin tro på Jesus, selv om det mange ganger var vanskelig for dem. Det med tålmodighet i troen har stor lønn. Hold bare ut. Fortsetter.

Som vi forstår av Hebreerbrevet var det en vanskelig tid for Jødene i den tiden da Jesus var her på jorden. Jesus skulle innføre en ny og bedre pakt, den gamle pakt var på vei ut. Jødene holt kramaktig på den gamle pakt, derfor måtte det en forklaring til, slik at dem kunne bli innført i sannheten om Jesu prestetjeneste. Derfor bruker Hebr 5.1-3, eksempler fra den gamle pakt for bedre forståelse av det som apostlene forkynte, en ny og bedre pakt. Og i Hebr 5.4-5, en forklaring på at ingen tar seg selv til rette, men at det er et kall og en Guddommelig utvelgelse at Jesus er yppersteprest, og det til evig tid. Hebr 5.6, og videre i Hebr 5.7-10, den yppersteprestlige tjeneste Jesus gjorde, er her nøye forklart for Jødene. I Hebr 5.11-14, blir dem forklart demmes tilstand. Etter demmes tid skulle dem egentlig være lærere, men når tregheten tar overhånd blir det ikke mye lærevirksomhet, egentlig var dem barn, har ikke den samme erfaring som voksne. Dette er ikke  en anklage, men heller en formaning og å hjøre oppmerksom på demmes sanne stilling. Det er vanskelig å utlegge Bibelens sannheter når mennekene er blitt trege. Treghet forteller om den Åndelige tilstand, derfor såg dem ikke klart Jesu yppersteprestelige tjeneste. Her gikk profetenes ord i oppfyllelse. Jes kp 6.1,f. Hebreerne var gamle nok til å undervise, men dem var gått tilbake inn i en sløv tilstand. Ordets første grunner var nødvendig for dem. Vi må vel spørre oss selv om hvordan det står til med oss, det er lett å se flisen i våres brødre og søstres øyne, men bjelken i våres egne øyne ser vi ikke, så her må vi passe oss forhovmot. Unge og eldre må gå i sammen og virkelig ydmyke seg for Gud. Det var den store faren for Jødene, dem satte sin lit til noe annet, til Moses, men ikke til Jesus. Vi kan bruke erfaring, men det er ordet som gir sannheten. Melk er et bilde på de første grunner i Guds ord, det er lettere å forstå og fordøye, men det må nok noe kraftigere kost til  for å leve. Det trinn dem sto på var et vanskelig grunnlag å bygge videre på. Forkynnere som er utvalgt og kalt av Gud, dem som er salvet med den tjenesten ka gi både melk og fast føde  til fullkommen Åndelig vekst. Det vr mange farer som låg og lurte på de første kristne, Judaismen, lover, regler og bud som var menneskeskapt. Dette var en fare som lurte, og en slik blanding av den kristne tro var farlig og lett kunne en utvannet tro. Nå er det slik at er lover, regler og bud, men ikke menneskelige, der må vi gå inn i Bibelen og lære hva som er den rette tro. Fortsetter.

Som vi forstår av Hebreerbrevet var det en vanskelig tid for Jødene i den tiden da Jesus var her på jorden. Jesus skulle innføre en ny og bedre pakt, den gamle pakt var på vei ut. Jødene holt kramaktig på den gamle pakt, derfor måtte det en forklaring til, slik at dem kunne bli innført i sannheten om Jesu prestetjeneste. Derfor bruker Hebr 5.1-3, eksempler fra den gamle pakt for bedre forståelse av det som apostlene forkynte, en ny og bedre pakt. Og i Hebr 5.4-5, en forklaring på at ingen tar seg selv til rette, men at det er et kall og en Guddommelig utvelgelse at Jesus er yppersteprest, og det til evig tid. Hebr 5.6, og videre i Hebr 5.7-10, den yppersteprestlige tjeneste Jesus gjorde, er her nøye forklart for Jødene. I Hebr 5.11-14, blir dem forklart demmes tilstand. Etter demmes tid skulle dem egentlig være lærere, men når tregheten tar overhånd blir det ikke mye lærevirksomhet, egentlig var dem barn, har ikke den samme erfaring som voksne. Dette er ikke  en anklage, men heller en formaning og å hjøre oppmerksom på demmes sanne stilling. Det er vanskelig å utlegge Bibelens sannheter når mennekene er blitt trege. Treghet forteller om den Åndelige tilstand, derfor såg dem ikke klart Jesu yppersteprestelige tjeneste. Her gikk profetenes ord i oppfyllelse. Jes kp 6.1,f. Hebreerne var gamle nok til å undervise, men dem var gått tilbake inn i en sløv tilstand. Ordets første grunner var nødvendig for dem. Vi må vel spørre oss selv om hvordan det står til med oss, det er lett å se flisen i våres brødre og søstres øyne, men bjelken i våres egne øyne ser vi ikke, så her må vi passe oss forhovmot. Unge og eldre må gå i sammen og virkelig ydmyke seg for Gud. Det var den store faren for Jødene, dem satte sin lit til noe annet, til Moses, men ikke til Jesus. Vi kan bruke erfaring, men det er ordet som gir sannheten. Melk er et bilde på de første grunner i Guds ord, det er lettere å forstå og fordøye, men det må nok noe kraftigere kost til  for å leve. Det trinn dem sto på var et vanskelig grunnlag å bygge videre på. Forkynnere som er utvalgt og kalt av Gud, dem som er salvet med den tjenesten ka gi både melk og fast føde  til fullkommen Åndelig vekst. Det vr mange farer som låg og lurte på de første kristne, Judaismen, lover, regler og bud som var menneskeskapt. Dette var en fare som lurte, og en slik blanding av den kristne tro var farlig og lett kunne en utvannet tro. Nå er det slik at er lover, regler og bud, men ikke menneskelige, der må vi gå inn i Bibelen og lære hva som er den rette tro. Fortsetter.

Selv om Jesus fornedret eg selv, var Jesus vår frelser, yppersteprest og apostel. I Hebr 3.1 får vi en formaning til å bekjenne Jesus som apostel, og for Jødene var dette ikke lett å forstå, eller og anerkjenne. Det å la seg løse fra Moses, ble forfølgelse, det å tro evangeliet, ble forfølgels. Jødene måtte ta en beslutning om å forlate gjerningstjenesten, den gamle paht. Som vi vet taler apostelen og handler på vegne av Gud til vår fordel. I apostelen kommer Gud til oss. Ypperstepresten underviser og handler på våre vegne overfor Gud. Ypperstepresten stiller oss fram for Gud og taler vår sak, mens apostelen åpenbarer Gud for oss, og taler hans sak. For å være prest og apostel må en kjenne både Gud og mennesker og være ett med dem. Jesus fornedret seg til å bli sine brødre lik i alle ting, for å kunne bli en miskunnelig yppersteprest. Hebr 2.17. Som ypperstepresten ble salvet med hellig olje, ble Jesus salvet med Gledens olje framfor sine medbrødre. (søstre) Hebr 1.9. Jesus ble kronet med ære og herlighe for at Jesus ved Guds nåde skulle smake døden for alle. Hebr 2.9. 2 Pet 1.17-18. Jesus gikk alene til Gud på golgata med det eneste fullgyldige offer for synden. Derfor fikk han presteverdigheten, det er bare med Jesus Gud har å gjøre gjøre. Jesus har gjort opp en gang for alle, dermed er saken i orden. Gud vil ikke noe med gjerninger, bare troen på Jesus. Uten tro er det umulig å tekkes Gud. Hebr 11.6. Gjerninger kommer av troen, det hører troen til. Ef 1.10. Jesus er vår yppersteprest, han har gått god for oss, hva mer trenger vi? Vi må se opp til ham og gi akt på Jesus som tppersteprest, og bekjenne det. Dette skulle Jødene ha sett og tatt imot, men det ser ut til at dem var forherdet og kunne ikke gi slipp på Moses. Det å vende tilbake til templet, og den gamle pakts Gudstjeneste vil bli en Gudsdyrkelse uten virkning, fordi Jesus ikke var der. I den nye pakt er vi det nye hus hvor Jesus er med sin Ånd og salvelse, det er menigheten. Menigheten av de førstefødte. Hebr 12.23. Ef 5.31-32. Hvis vi og Hebreerne forstår denne sannhet at vi er i Jesu familie, da må det bli frigjørelse fra bundenhet og slaveri, fri, ja virkelig fri, for den som Sønnen får satt fri blir virkelig fri. Joh.8.36. Menigheten, Jesu brud står i et helt unikt forhold til Jesus enn andre mennesker som ikke tror. Fordi Faderen og Sønnen elsker oss er vi ikke av denne verden. Joh 15.9. Ef 5.29, er vi sammenlignet med mennesker som varmer sitt eget legeme, og vi er hans legeme på jorden. Dette skulle Jødene ha forstått, hvilken forandring! Jesus sonet all verdens synd, hedninger og Jøder. 1 Pet 2.24. 1 Joh 2.2. Alt det som omtales i Mosebøkene om presteskapet, ofringene og tabernaklet var forbilder på den nye pakt. Dette var ikke lett for mange å akseptere, men i den nye pakt er vi med i den nye prestefamilie, dette skulle Jødene den gang forstått og tatt imot, det samme gjelder for alle i dag også. Hvor trege skal vi bli? Og hva må til for at vi skal forstå? Jødene kunne med god samvittighet gå bort fra den gamle offerkultusen i templet. Jesu offer var nok! Vi må også  ydmyke oss og bekjenne at Jesus er den eneste yppersteprest vi trenger. Jesus var fullkommen, hellig og ren, vel kvalifisert til vår yppersteprest. Det var ikke noe lyte på ham, derfor kunne han gå inn i denne tjenesten, og desuten var han prøvd i alle ting, men uten synd, syndefri! Siden han var prøvd i alle ting som et menneske, kunne han forstå våres probleme, vanskeligheter, sykdommer og alle slags onde opplevelser, derfor kan vi med stor frimodighet gå til Jesus, til nådens trone og bekjenne synd og hva det enn måtte være, og vi vil bli hørt. Men for å kunne forlike oss med Gud måtte Jesus dø, men døden hadde ingen makt over ham. Jesus stod opp til vår rettfedighet. Jesus vet hva det er å leve i troen. Alt det menneskene kan oppleve, det vet Jesus for han har prøvd det. Vær trygg! Vi har en yppersteprest som har medynk med våre skræpeligheter, han forstår. Vi kan med frimodighet gå til nådens trone, og få nåde. Hebr 4.14-16. Bekjenn Jesus, og derfor behøver vi ikke å gi opp, hold fast på bekjennelsen, har vi falt kan vi bekjenne den synd og vi får syndens forlstelse, vi kan også bekjenne våre svakheter og våre knekte karakterer, og hold fast på bekjennelsen, på frelsen i Jesus Kristus. Hebr 10.23. Det er hjelp å få, men det er få som kan hjelpe, derfor er det blant oss kristne noen som lide fordi det er vanskeligå komme ut av gamle vaner som fører til synd, isteden for hjelp blir dem dømt, og forlatt. Hvor er kjærligheten iblant oss? Hold fast på bekjennelsen på Jesu fullbrakte frelsesverk. Det er nåde å få for alle, for den som synes seg å stå, og for den som har falt. Jesus kjenner deg, og er rede til å hjelpe deg, bare tro det! Fortsetter.

Selv om Jesus fornedret eg selv, var Jesus vår frelser, yppersteprest og apostel. I Hebr 3.1 får vi en formaning til å bekjenne Jesus som apostel, og for Jødene var dette ikke lett å forstå, eller og anerkjenne. Det å la seg løse fra Moses, ble forfølgelse, det å tro evangeliet, ble forfølgels. Jødene måtte ta en beslutning om å forlate gjerningstjenesten, den gamle paht. Som vi vet taler apostelen og handler på vegne av Gud til vår fordel. I apostelen kommer Gud til oss. Ypperstepresten underviser og handler på våre vegne overfor Gud. Ypperstepresten stiller oss fram for Gud og taler vår sak, mens apostelen åpenbarer Gud for oss, og taler hans sak. For å være prest og apostel må en kjenne både Gud og mennesker og være ett med dem. Jesus fornedret seg til å bli sine brødre lik i alle ting, for å kunne bli en miskunnelig yppersteprest. Hebr 2.17. Som ypperstepresten ble salvet med hellig olje, ble Jesus salvet med Gledens olje framfor sine medbrødre. (søstre) Hebr 1.9. Jesus ble kronet med ære og herlighe for at Jesus ved Guds nåde skulle smake døden for alle. Hebr 2.9. 2 Pet 1.17-18. Jesus gikk alene til Gud på golgata med det eneste fullgyldige offer for synden. Derfor fikk han presteverdigheten, det er bare med Jesus Gud har å gjøre gjøre. Jesus har gjort opp en gang for alle, dermed er saken i orden. Gud vil ikke noe med gjerninger, bare troen på Jesus. Uten tro er det umulig å tekkes Gud. Hebr 11.6. Gjerninger kommer av troen, det hører troen til. Ef 1.10. Jesus er vår yppersteprest, han har gått god for oss, hva mer trenger vi? Vi må se opp til ham og gi akt på Jesus som tppersteprest, og bekjenne det. Dette skulle Jødene ha sett og tatt imot, men det ser ut til at dem var forherdet og kunne ikke gi slipp på Moses. Det å vende tilbake til templet, og den gamle pakts Gudstjeneste vil bli en Gudsdyrkelse uten virkning, fordi Jesus ikke var der. I den nye pakt er vi det nye hus hvor Jesus er med sin Ånd og salvelse, det er menigheten. Menigheten av de førstefødte. Hebr 12.23. Ef 5.31-32. Hvis vi og Hebreerne forstår denne sannhet at vi er i Jesu familie, da må det bli frigjørelse fra bundenhet og slaveri, fri, ja virkelig fri, for den som Sønnen får satt fri blir virkelig fri. Joh.8.36. Menigheten, Jesu brud står i et helt unikt forhold til Jesus enn andre mennesker som ikke tror. Fordi Faderen og Sønnen elsker oss er vi ikke av denne verden. Joh 15.9. Ef 5.29, er vi sammenlignet med mennesker som varmer sitt eget legeme, og vi er hans legeme på jorden. Dette skulle Jødene ha forstått, hvilken forandring! Jesus sonet all verdens synd, hedninger og Jøder. 1 Pet 2.24. 1 Joh 2.2. Alt det som omtales i Mosebøkene om presteskapet, ofringene og tabernaklet var forbilder på den nye pakt. Dette var ikke lett for mange å akseptere, men i den nye pakt er vi med i den nye prestefamilie, dette skulle Jødene den gang forstått og tatt imot, det samme gjelder for alle i dag også. Hvor trege skal vi bli? Og hva må til for at vi skal forstå? Jødene kunne med god samvittighet gå bort fra den gamle offerkultusen i templet. Jesu offer var nok! Vi må også  ydmyke oss og bekjenne at Jesus er den eneste yppersteprest vi trenger. Jesus var fullkommen, hellig og ren, vel kvalifisert til vår yppersteprest. Det var ikke noe lyte på ham, derfor kunne han gå inn i denne tjenesten, og desuten var han prøvd i alle ting, men uten synd, syndefri! Siden han var prøvd i alle ting som et menneske, kunne han forstå våres probleme, vanskeligheter, sykdommer og alle slags onde opplevelser, derfor kan vi med stor frimodighet gå til Jesus, til nådens trone og bekjenne synd og hva det enn måtte være, og vi vil bli hørt. Men for å kunne forlike oss med Gud måtte Jesus dø, men døden hadde ingen makt over ham. Jesus stod opp til vår rettfedighet. Jesus vet hva det er å leve i troen. Alt det menneskene kan oppleve, det vet Jesus for han har prøvd det. Vær trygg! Vi har en yppersteprest som har medynk med våre skræpeligheter, han forstår. Vi kan med frimodighet gå til nådens trone, og få nåde. Hebr 4.14-16. Bekjenn Jesus, og derfor behøver vi ikke å gi opp, hold fast på bekjennelsen, har vi falt kan vi bekjenne den synd og vi får syndens forlstelse, vi kan også bekjenne våre svakheter og våre knekte karakterer, og hold fast på bekjennelsen, på frelsen i Jesus Kristus. Hebr 10.23. Det er hjelp å få, men det er få som kan hjelpe, derfor er det blant oss kristne noen som lide fordi det er vanskeligå komme ut av gamle vaner som fører til synd, isteden for hjelp blir dem dømt, og forlatt. Hvor er kjærligheten iblant oss? Hold fast på bekjennelsen på Jesu fullbrakte frelsesverk. Det er nåde å få for alle, for den som synes seg å stå, og for den som har falt. Jesus kjenner deg, og er rede til å hjelpe deg, bare tro det! Fortsetter.

For Jødene Måtte også bekjenne sannheten om Jesu vedighet og frelser, men dem måtte også bekjenne Jesus som apostel, og det var nødvendig å være oppmerksom på det. I Hebr kp 1 og 2, er det 32 vers som forteller oss om Jesus som apostel. Det må være mye om å gjøre siden det er brukt så mange vers for å forklare dette forhold, og at det har stor betydning av Jesus som apostel. Jesus er apostel over alle apostler. Det er forskjell på Jesu aposteltjeneste og den menneskelige. Dette gjelder alle kristne mennesker. ( Vi må ha klart for oss hva en apostel er. Det er et enbete. Det er en person som er kalt og utrustet av Gud til en slik tjeneste av oss mennesker for å betjene menigheten og forkynne Guds ord. Vi forstår at det er mennesker som med egne øyne har sett Jesus, den oppstandne. Om det er noen som har sett Jesus og ikke er apostel, det har eg ikke noe svar på. Det er tre ting foruten det å ha sett Jesus som er sant. Å være kalt og utrustet av Gud. Å være innviet med en salvelse av Den Hellige Ånd. Og ikke tale sine egne ord, men de ord som blir immgitt av Gud. Det blir slik at vedkommende ikke bare taler i overensstemmelse med Guds ord, men taler Guds ord. En korrekt gjengivelse av hva Gud har sagt, og overleverer budskapet slik Gud vil ha sagt det. Dette er jordiske apostler. Joh 14.26. 1 Kor 2.13. ROM 1.1-2. 2 Kor kp 12.) Men Jesus er i himmelen. Men vi må gi akt på Jesus som apostel på en annen måte enn menneske. Jesus er apostel, Jesus er helliget av Gud og sendt til oss mennesker, til denne verden. Joh 10.36. Luk 4.18. Apgj 10.38. Joh 3.34. Joh 12.49-50. Gud har talt til oss ved Sønnen. Hebr 1.1. Vi må gi nøye akt på Jesus som apostel. Og tro at Gud er som Jesus, og slik er Gud og Jesus mot oss. Når Jesus har talt, har Gud talt, Jesus har åpenbart Gud. Gud gjør med oss slik som Jesus gjør. Slik som Gud elsker oss, slik elsker Jesus oss. Derfor kan vi være sikre på at Faderen og Jesus er smstemte og er virkelig glade i oss. Alt det som Gud har å si oss har gud sagt i sin Sønn. Jesus har forklaret Faderen. Gud har talt ved Sønnen. Hebr 1.1. Fordi Gud hat talt kan vi slå oss til ro med at det han har sagt står fast til evig tid. Vi må bare holde fast på troen. Men vi må høre og være lydige mot hans ord. Vi må høre på Guds røst. Jesus er vår høyeste autoritet. For Jødene var dette vanskelig. Moses eller Jesus? Det ble et skille mellom den gamle pakt og den nye pakt i Jesu blod. I den gamle pakt var det Moses. I den nye pakt var det Jesus. Disse to ble stående mot hverandre, i templet fortsatte det som før, men Jesus var ikke der. I husene rundt omkring var det ingen tempelstas, men Jesus var der, og det var stor forskjell. Huset hvor Moses var tro var tabernaklet. Jesu hus er av Åndelig dimensjon, det er reist av Gud av levende steiner, ja Åndelige. Dette hus er menigheten, vi er hans hus. Hebr 3.6. Ef 2.21-22. Hebr 3.2-4. Moses hadde en stor tjeneste, men Jesu tjeneste var større. Moses var tro som tjener for å vitne om det som skulle komme. Men det var Jesus det skulle forkynne. Moses var tjener i hand hus, (Guds hus). Jesus er sønn over huset. Hvis Jødene hadde forstått denne forskjellen, ville det blitt en radikal forandring i det Jødiske samfunn. Forhenget var revnet fra øverst til nederst, et sterkt vitnesbyrd av det som hadde hendt, men vi mennesker er vanskelige å snu. Det var vanskelig å bekjenne sannheten av Jesu offertjeneste, og at den gamle pakt var forbi, og at det var Jesus nå og ikke Moses. Frelst av nåde. Det var den nye pakt i Jesu blod dem måtte bekjenne. Og en ny forkynnelse var nødvendig, forkynnelseen om Jesu fullbrakte seier på Golgata. Rom 3.21-22. Luk 16.16. Kol 2.14-15. De troende Jøder kunne se seg løst fra templet og den gamle pakt. De Jøder som hadde tatt imot troen på Jesus hadde alt som trentes i evangeliet. Jesus er vår frelser og Herre. Han er også apostel, ja han er alt. Derfor er vi avhengige av hans ord også som apostel, slik at vi ikke forherder oss. Når vi hører hans røst så forherd ikke hjertene deres. Hebr 3.7-8. Frelsen er avhengig av å høre Jesu røst. Hebr 3.7-19. Hebr 3.15-19. 1 Kor 10.1-13. Vi kjenner historien om det Jødiske folk fra Abraham, og gjennom hele Bibelen, her er det mye lærdom å hente for os alle. Det er skrevet til oss for at vi lære å leve rett. Der er viktig at vi ikke blir dradd inn i selvbedrag. Vi har en fiende som utnytter slike situasjoner, hold fast på Jesu lære. Hvis det skulle være noen som leser dette skriv, eller hører det av noen. Det er nevnt mange ting her, men kommer du i tvil må du gå til Gud og be om hjelp og veiledning, og Bibelen og en rettroende venn kan vre til trøst i tvilens stund. Den som tror er sikker. Joh 3.18. Fortsetter.

Vi skal se på litt av det som Jødene var opplært til i Mosebøkene, bare ett lite utdrag.                           1 Mosebok: Utvelgelse. Abraham, Isak, Jakob.      2 Mosebok: Gjenløsningen. 3 Mosbok:                 Det gjenløste folks tilbedelse og Gudstjeneste.     4 Mosebok: Organisasjon, vandring og kamp.        5 Mosebok: Ordets forkynnelse.

3 Mosebok: Kp 1-7. Adgangens mulighet, ofringene. Kp 8-10. Adgangens formidling, prestenes tjeneste. Kp 11-22. Adgangens betingelse, et hellig liv. Kp 23-24. Adgangens belønning. Herrens høytider. Kp 25-27. Adgangens stadfestelse, paktens tegn. Da Guds folk sto på et primitivt barnestadium måtte Gud meddele sin visdom ved hjelp av bilder. Bilder kunne folket holde fast på gjennom årtusener, selv om de ikke forstod bildenes tale. Alt dette hadde gått i arv fra generasjon til generasjon. Men underveis hadde dem glemt eller oversett det profetiske budskapet om en annen pakt som var bedre, en fullkommen pakt, som var pakten i Jesu blod. Dette var forbilder på det som skulle komme, en ny pakt i Jesu blod. Dette var dem opplært til gjennom generasjoner. Loven s tid var forbi da jesus kom, det forstod dem ikke, derfor ble den nye pakt i Jesu blod vanskelig for mange av Jødene. I Hebr 1.1-4, først talte Gud til fedrene gjennom profetene, men nå i de siste dager har Gud talt til oss gjennom Sønnen. I Jesus Guds Sønn har Gud talt gjennom til oss alle. Ved å anerkjenne den fullbrakte Jesu offertjeneste, var det ikke nødvendig for Jødene og fortsette i gjerningstjenesten. Jesu offer var nok! Troen behøver ikke gjerninger for å bli frelst, men gjerninger kommer av troen. Jak 2.14-18. Det samme gjelder også oss alle andre, alle mennesker. Det var vanskelig for mange Jøder å forstå og godkjenne den nye pakt, derfor ble det mange vanskeligheter for for Jødene. Hebr 1.3, sier hva Jesus er, han er avglansen av Guds herlighet. Denne herlighet var synlig da han var her på jorden. Hebr 1.3, forteller om Jesu nåværende stilling. Hebr 1.6, forteller oss om Jesu framtidige stilling. Hebr 2.5-18, forteller oss om Jesu fornedrelse, og vår frelser. Dette var viktig å få Jødene til å forstå, og å tro, og det trenger vi også nå i dagens mennesker og forstå og å tro. For Jødene var dette anskelig og forstå og godkjenne, og det med Jesu fornedrelse, dem hadde tenkt seg en annen, som kom med ytre glans og makt, men Gud fører menneskene til frelse gjennom prøvelser og lidelser, derfor måtte Jesus lide alt dette foe oss mennesker. Når det nevnes lidelse, men noen ganger er det nødvendig for at Gud skal få sin vilje til frelse, men Gud fører også ut av prøvelser og lidelser. Hebr 2.5-8, ser vi at det å være et menneske er en høy verdighet, ta vare på det. Gud satte menneskene til hode og herre over sine henders gjerninger, og så? Og hva skjedde? Gud satte i gang en redningsaksjon, og det var gjennom Jesus! Det var ikke noen annen mulighet, bare Jesus kunne frelse det som var fortapt, skulle ønske att alle menneske tok imot denne frelse. Hebe 2.7-9, er det tre vers som fortelle om Jesu vedighet som vår frelser. Først at Jesus kom ned til vår jord som menneske, han ble gjort lite ringere enn Englene. I himmelen hadde Jesus en høy stilling, status, en himmelsk herlighet. Jesus gav avkall av å være i Guds skikkelse, og tok en tjeners skikkelse. Jesus var Herre, men opptrådte ikke slik. Jesus la av seg selv helt frivillig sin Guddommelighet, dette gjorde han i sin store kjærlighet til menneskeslekten. Jesus fornedret seg selv, men ble av Gud opphøyet over alle og en hver myndighet, fordi han led døden, for at han ved Guds nåde skulle smake døden for oss alle mennesker. Dette kan være vanskelig å forstå, men det må oppleve. 2 Pet 1.17-18, forstår vi når denne kroningen fant sted. Se også Luk 9. 28-36. Ja jesus ofret seg og utfridde oss ved sin død. Hebr 2.14-15. Rom 6. 7. Apgj 2.24, ser vi at Gud løste dødens veer fordi Jesus ikke kunne holdes av døden. Og likeså i Kol 2.14-|5. For å trøste Hebreerne holder brevet fram den forening det er mellom Jesus og dem som er frelst. Alle er vi ett med Jesus i troen. Gud og Jesus er ett. Og vi er ett med Gud og jesus i Den Hellige Ånd. Jesus er Guds Sønn og vi er sønner og døtre. Gud er vår felles Far, og Jesus skammer seg ikke over å være vår bror. Se her og de barn som Gud har gitt meg. Halleluja. Hebreerbrevet prøver å ppmuntre Jødene ved å minne dem om dem som gikk foran. Se Hebr kp 11. Alle de barn Gud har født inn i sin store familie har han gitt til Sønnen. Joh 6.37-39. Joh 10.28-29. Joh 17.2, f. Dem er berettiget til samme herlighet som Jesus. Hebr 2.10. Herlighet står her for noe høyt og ærefullt. Vi er satt i det himmelske i Jesus. Ef 2.6. Til trøst for dem som er kristne, og som har det vanskelig må vi se på Jesu liv og livserfaring. Han er blitt prøvet i alt i likhet med oss, men ikke i synd. Jesus var syndefri. Hebr 2.17-18. Vi trenger også å trøste hverandre etter den erfaring vi har, det du selv har prøvd er du kjent med og kan derfor forstå andre i same situasjon. Som Jesus var i verden skal vi også være det. 1 Joh 4.17. Fortsetter videre.

Gud har i alle fall talt! Det er viktig at vi lærer Sønnen å kjenne, et personlig forhold til Guds Sønn. Ved å tro på Jesu offertjeneste er det ikke nødvendig med selvstrev. Det var nødvendig at Jødene ble kjent med Jesus og hans høyhet, for dette brev var spesielt for Jødene. og forstå verdien av Jesu gjerning og høyhet, og hvem han er. Hebr 1.1-2. Gjennom hele skriften var det mange profetiske budskap om Jesu komme som Frelser, men det ser ut til at folket var forblindet, det var det også profetert om. Jes kp 1.1-4, og kp 6.1-13. Jødene holdt sterkt fast ved Moselov, men Jesus var større enn Moses og profetene. Jesus var Guds Sønn, og som fullbyrdet det fullkomne offer til frelse for syndere. Vi skylder Jesu mye større ære og oppmerksomhet for hans storhet. Ved Jesus er verden blitt skapt. Hebr 1.1-2. Joh 1.1-3. Rom 11.36. Kol 1.16. Det var bare Jesus som var med når Gud skapte verden, det står ved Jesus. Skaperen har den aller største autoritet. Han som taler fra himmelen må vi bøye oss for. Hebr 2.1, og 12.25. Og når skapningen er falt og fanget i synd og forbannelse, hvem ndre enn skaperen selv kan være dens forløser? Jesus gjorde renselse for våre synder, og derfor skal han høres og tilbedes. Jesus er også arvingen. Sønn  og arv hører sammen, i Hebreerbrevet blir Jesus framstilt for Hebreerne som den menneskeblivende Sønn som arving. I Johannes evangeliet 1.14, ser Johannes ham som den enbårne Sønn, men i Paulus brev som den førstefødte. Rom 8.29. Kol 1.15, og v 18. Han er Sønn blandt sønner og døtre, men han har førstefødselsretten. 1 Mos 49.3. 5 Mos 21.17. Og framfor sine brødre er han salvet med gledens olje . Hebr 1.9. Vi er også hans medbrødre og søstre, arvinger. Jesus har åpenbart seg, vi har sett hans herlighet, full av nåde og sannhet og ved å ta imot ham har vi fått rett til å bli Guds barn og medregnes for Jesu brødre og søstre, ja om nå jødene ville erkjenne dette og forstå at Jesus er deres yppersteprest forfor sine brødre og søstre, ville dem blitt satt fri fra loven, og inn i friheten. Jesus er avglansen av Guds herlighet! Guds herlighet utstråler  fra hans liv og virksomhet. Dette er Bibelens store sannhet. I GT er det skrevet mye om Herrens herlighet, den ble sett i skyen. Herrens herlighet er omtalt som en person. (Han.) Herrens herlighet hvilte på Sinais berg, og Herrens herlighet var som en fortærende ild. Ild røkskyer. torden og jordskjelv. I Esek står det at Herrens herlighet har en skikkelse av et menneske. Herrens herlighet var en skikkelse. Denne personen innhyllet seg i en sky, ingen klarte å omgå ham slik. 2 Mos 33.23. Hebr 9.10, sier at den gamle pakt var bare midlertidig inntil alt var satt i rette skikk. Men Jesus sier at den som har sett ham har sett Faderen. Men nå er veien åpen like inn i helligdommen. Hebr 10.19-23. Herrens herlighet skulle åpenbares. Jes 40.5. I den nye pakt er løftet oppfylt. Vi kan se hans herlighet. 2 Kor 3.18. Jesus sa, salige er de øyne som ser det dere ser! Tenk at dem som var forfulgt den gang og nå har fått sett Guds herlighet, Jesus. Når vi leser i profeten Esekiel og får se hva som skulle skje i framtiden, hvordan Jødene skulle ta imot Jesus. Hva får vi se? Så gikk Herrens herlighet ut fra huset dørtreskel. Esek 10.1-22. Dette er vel en profeti om det som skulle skje. Når Guds herlighet ikke er i huset, da er det tomt. Tenk om dem allerede da hadde forstått profetien, da ville mangt blitt annerledes. For å forstå dette bedre må vi gå til evangeliene. Første gang vi ser Jesus var i templet, det er i Luk 2.21. Jesus er da åtte dager gammel. Men Simon så Guds herlighet. Luk 2.25. Neste gang vi ser Jesus i templet er i Luk 2.40-52.. Og videre til Matt 21.12-13. Og  siste gang er i Matt 23.28-39. Og i Matt 24.1, f, sier han rett ur, deres hus skal lates dere øde! Og Matt 24.1. Og Jesus gikk ut av templet. Guds herlighet forlot templet. Jesus kom ikke flere ganger det i templet. Noe nytt skulle skje, var dette oppfyllelsen av Esek 10.1-22? Kanskje noen mener dette er overdrevet. Men skriften er en profetisk bok! Når Guds herlighet er borte, er det ikke mer, det hjelper lite om vi synger og ber, ja til og med preker, når Den Hellige Ånd er veket bort på grunn av ar menneskene forkaster sannheten, da er det ingen ting igjen. Selv om Jesus var i blant dem og mange profetiske budskap i Jødenes Bibel var oppfylt mitt i blant dem, forherdet dem seg, og da! Ja, det vil eg ikke kommentere. Tempeltjenesten fortsattt og en del av folket brukte det, men det var ikke nødvendig, fordi Jesus hadde vært mitt i blant dem, og mange tegn og under, helbredelser, oppvekkelse av døde, og nå var Jesus oppstått fra de døde, og mange tegn og under og Den Hellige Ånds utgytelse hadde sjedd, men likevel var det noen som hårdnakket sto imot og dette ble vanskelig for dem som trodde og hadde opplevd frelsen i Jesus Kristus, og opplevd Åndens fylde. Disse første kristne hadde Guds herlighet, Jesus, selv om dem ble forfulgt, og ble nektet å være i templet. Etter Golgata kunne ikke Gudslivet og Guds herlighet fortsette i templet. Det fortsatte i hver den som var født på ny, for vi er hans hus sier skriften. Det er forskjel på former og liv. Jesus er Guds uttrykte bilde. Hebr .3. Jesus er et nøyaktig bilde av Guds skikkelse. Joh 14.9. Den usynlige er blitt synlig i Jesus. når vi er i Jesus er vi også i Faderen i en Ånd, da har vi alt. Gud har talt til oss mennesker gjennom Jesus, det er Guds ord til oss, defor må vi ikke stå imot og forkaste Jesus. Dette var den enkleste måten for Gud å tale til oss på i fordums dager og på mange måter, men nå i disse siste dager har Gud talt til oss gjennom Jesus, Sønnen. For å forklare Gud det kan vi ikke, men Jesus har gjort det. Den som har Sønnen har livet. 1 Joh 5.12. Hvis Hebreerne dro seg unna evangeliet og gikk tilbake til Jødedommen, var dem i en farlig situasjon. Joh 3.36. Vi trenger virkelig fullt lys i skriften for at vi kan leve et liv i Åndelig overflod, da er det ikke så lett å gå seg vill og høre på falske røster. Jesus har en stor stilling for oss i det aller helligste i himmelen, han har inntatt denne plassen hos Gud. Jesus satte seg ved Majestetens høyre side. Hebr 1.3. Etter at Jesus hadde gjort renselse for våre synder på Golgata. Og i tillegg er Jesus Sønnen, arving, og bærer allr ting, han er også avglansen av Guds skikkelse og Guds herlighet, og bilde av Guds skikkelse. Hebr1.1-4. Etter alt dette har han rett til å sitte på tronen.Jesus er satt over hver makt og myndighet og herrevelde og hvert navn som nevnes både i himmelen og på jorden og de kommende tider. Ef 1.20-22. Jesus var lydig overfor Gud. Jesu er oppreist fra de døde, derfor har han denne veldige stohet og denne stilling. Jesus er Guds Sønn! Hebr 1.4-5. Det var ikke ved Maria. Salme 2.7. Apgj 13.30-33, ser vi at det er ved Jesu oppstandelse fra de døde. Hebr 1.5. Salme 2.7, ble oppfylt da Jesus sto opp fra det døde. Jesus er også salvet med gledens olje framfor sine brødre, gledens olje, ja det er noe det. Hebr 1.9. Vi er også nå hans brødre og søstre, for Jesus sa jeg farer opp til min Far og deres Far. Dette er nå, men Jesus har en framtidig stilling, han er ikke  ferdig, selv om han sitter ved Guds høyre hånd, det er mye, mye mer som skal skje. Jesus betjener oss fra helligdommen, hvor han går i forbønn for oss, og siden kommer han for å hente oss, og deretter tilbake til jorden for å styre den i tusen år. Og til slutt skal dømme verden, djevelen, antikrist og den falske profet. Og siden et liv sammen med Jesus i all evighet for alle dem som har trodd på ham. Jesus skal sitte på sin Fars trone. Hebr 1.7-8, og 1.7-14. Ett virkelig bilde av Jesus. Vi må nå se videre på hvordan det gikk med dem som hårdnakket fornektet Jesus, og som holdt fast på den gamle akt, og dem som trodde på Jesus og ble i den nye pakt, pakten i Jesu blod. Hittill er det bare en innledning til det som det skal skrives videre.( Som en liten oversikt fra Mosebøkene og det som Jødene var opplært til og som dem dyrket bortsett fra da dem var i landflyktighet og i frafallstider. Dette var dem opplært til og dette satt dem fast i.) Det kommer i neste blogg.

1 Kor 2.12-13. men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss. V 12.                                                            

Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord som vi har lært av Ånden. Vi tolker Åndelige ting med Åndelige ord. V 13.

Det som sies i disse to vers er der som gir oss visdommen til å forstå det som sies i Hebreerbrevet. Det har ikke vært slik alltid fordi vi mennesker vil gå vår egen vei.

Hedreerbrevets formål var å veilede Jødene inn i den nye pakt i Jesu blod, det som det gamle testamente er et forbilde på. Fra Sinai, lovens tid til den nye pakt i Jesu blod kom. Når det er slik som skriften lærer oss får vi den rette forståelsen, og vi farer ikke vill. Løsrevne sitater hjelper ikke nok, men sammehengen må vi se på, for da får vi helheten i det som Bibelen skriver om. Hebreerbrevet er skrevet til troende Jøder, men også til oss hedningekristne. Hebr 5.12-13, og 1032, og 12.18-24. Er godt å ta med i undervisningen til Jødene, men også til oss, for frelsen kommer fra Jødene. Jøde først og så Greker. (Greker står som symbol på alle folkeslag.) Brevet var absolutt nødvendig for de første Jødekristne, for dem var det vanskelig, for Jødene hadde en tradisjonell oppfatning av seg selv og av sin egen Gudsdyrkelse. Jødedommen. Jødene visste at Gud hadde talt til Moses. 5 Mos 4.32-36. Salme 147.19-20. Amos 3.2. At dem var et utvalgt folk på jorden. Fra Abrahan til pinse var dette rett. Det var vanskelig for Jødene og komme forbi Mose lov, og anerkjenne den nye pakt i Jesu blod. Joh 9.29, og 5.45. em som trodde på evangeliet om Jesus fikk det derfor vanskelig og måtte få en forklaring på dette forhold, og det er det brevet handler om. Det var ikke slik at Gud har forkastet sitt folk, men Jødene hadde misforstått det profetiske budskap om en Frelser. Jødene skal komme tilbake til sin rette stilling i de siste dager. Gud har ikke forkastet sitt folk. Rom 11.1. Men Jesus ble forkastet av Jødene, bortsett fra noen få som tok i mot evangeliet. Det fleste av Jødenenes  overbevisning var loven, tabernakeltjenesten, prestetjenesten, tempeltjenesten og ofringene. Særlig prestene, skriftlærde og fariseerne. Disse tok ikke imot evangeliet og isteden forfulgte dem de troende som skapte store vanskeligheter for de Jøder som trodde evangeliet. De skriftlærde kunne ikke fortå at Gud tok bort den gamle pakt for og innsette en ny og bedre pakt, pakten i Jesu blod og frelse av nåde. Hebr 10.5-10Loven ble satt tilside fordi evangeliet forkynte, dere er er døde fra loven. Rom 7.1.4. Romerbrevets åtte første kp og hele Galaterbrevet er en tilsidesettelse fra loven og innførelse av nådens evangelium. Templet ble satt til side, evangeliet anerkjente bare ett hus, det Åndelige hus og det er de troende. Gjerningstjenestene, du skal og du må og gjør slik skal du leve, men tro ordet om Jesus så lever du. Bare en prest var anerkjent, Jesus! Det daglige syndoffer ble tilsidesatt. Evangeliet forkynte synden er sonet! I Jesu offertjenest har Gud fått det han har krevd. Dette ble forvanskelig for mange, vi vil gjerne gjøre det selv, men det holder ikke mål. Å omme med dyreoffer nå, er overflødig, men også vanørende overfor Gud! Dette får vi se i Hebr kp 6.1-6, og Hebr 10.25., når vi kommer dit. Når forkynnelsen om den nye pak slo strek over alt det som før var for Jødene så dyrebart og hellig for dem, for dem som ikke ville tro evangeliet om Jesu død og oppstandelse, dem reagerte på denne forkynnelsen. Derfor ble det vanskeligheter for de troende, og derfor måtte det det en forklaring til fra Gud, for å rettlede dem. Men likevel fortsatte dem tempeltjenesten selv om den var forkastet. Et spørsmål reiser seg. Hvorfor ble templet ødelagt av Romerne? Var den gamle tempeltjenesten forbi? Ja! Måtte templet bort for å hindre fortsettelse av dyreoffer? Ja, det kan forståes slik! Templet ble ødelagt ca år sytti etter Kristus. Jødene ble fra da av fordrevet fra landet. Samtidig foregikk det kristendomsforfølgelse og mange av dem ble spredd til forskjellige områder, men alle de steder dem kom til ble mennesker frelst. En ny Gudstjeneste hadde begynt. Den gamle pakt var over, og en ny var begynt. Den nye pakt i Jesu blod, nådens tid, frelse av nåde ved tro, ikke av gjerninger. Ja til og med for oss hedningefolk. Det er vanskelig for oss mennesker og forlste det vi er vant med, og godta forandringer, nye åpenbaringer fra Herren, klart at alt skal prøves, men på Guds ord. De troende ble overlatt til sine egne hus, og det ble en stor  forandring mot det som var tidligere, mye høytidelighet og stemning, derfor var det lett å resignere når motstanden kom, og dem ble utestengt fra templet, men dem hadde den rette tro. Sannheten i Hebreerbrevet er at vi troende har en prestelig tjeneste. Fohenget mellom Det Hellige og Det Aller Helligste er borte, at Gud i Jesus er kommet ut fra Helligdommen til oss, og at vi i Jesus er gått inn i Helligdommen til Gud. Denne sannheten er er det som blir understreket i Hebreerbrevet til Hebreerne og oss hedningekristne. Alle gjenfødte kan gå inn til Gud i det Himmelske, i Jesus har vi adgang inn i den sanne Helligdom. Vi behøver ikke å streve og gjøre lovgjerninger for å tekkes Gud, men vi kan gjøre troens gjerninger, gjerninger som kommer av troen. Alle troende er Helliget til å gå inn i Helligdommen på grunn av Jesu offer. Dem som tror på evangeliet er født på ny! I den gamle pakt var det bare prestene som kunne gå inn i det Aller Helligste, men nå i den nye pakt er vi alle Helliget til å gå inn i Helligdommen, foran nådens trone. Det er ikke slik at vi må tilbe i Jerusalem og på Garisim, for det er her på jorden. Nå tilber vi i himmelen for vårt sanne røkelsesalter, Jesus er der oppe, i Jesus og ved ham tilber vi. De sanne tilbedere tilber i Ånd og sannhet. I Hebr 10.19-22, kan alle troende Jøder se seg ferdig med tilbedelsen i det jordiske templet, dette gjelder oss alle som tror, og med stor frimodighet. Men vi må tro på Jesus som frelser, ved Jesu blod er vi vi kommet nær til. Ef 2.19. V er uovervinnelige når vi er i Jesus Kristus, ingen onde makter kan beseire oss vi som er i Jesus Kristus. I Hebr kp 1, ser vi tydelig at Gud har talt til Jødene og oss gjennom Sønnen, og dermed er alt gjerningsgudstjeneste over. Hebr 1.1-5. Gud har talt til oss gjennom Sønnen, i de siste dager, siden det står slik må de siste dager være begynnelsen fra da av, og hvor langt er vi kommet? Ja si det, Gud har i alle fall talt.                                                                                                           

Hebreerbrevets formål var å undervise Jødene om at den gamle pakt ikke er mer etter Jesu offertjeneste, men en ny pakt i Jesu blod. For å forstå hvorfor Hebreerbrevet ble skrevet må vi gå tilbake til urtiden for det Jødiske folk. Jødene, Jødene var dypt forankret i Moseloven og alle Guds løfter som var gitt forfedrene deres, og det kommende Jødiske folk. Hebreerbrevet er skrevet til troende Jøder, men også til oss hedningekristne. Dette brev var helt nødvendig for Hebreernes tradisjonelle oppfatning av seg selv og sin egen Gudsdyrkelse. Jødene var oppdradd til at dem var et utvalgt folk på jorden framfor andre. Fra Abraham til pinse var denne oppfatningen rett. 5 Mos 4.32-36. Salme 147.19-20. Amos 3.2. Alle Jøder visste at Gud hadde talt til Moses. Det Jødiske folk skal komme tilbake til den stilling som Gud hadde tiltenkt det Jødiske folk, det vil skje i de siste dager. For Gud har ikke forkastet sitt folk. Rom 11.1. Men Jesus ble forkastet av en del av folket. Men det var vanskelig for Jødene å se at det ble en ny pakt i Jesu blod, og for de første Jødekristne ble dette vanskelig på grunn av stor forfølgelse. Derfor måtte det en undervisning til, for bedre forståelse av den nye pakt i Jesu blod. Frelst av nåde i troen på Jesus og syndenes forlatelse. Hedningene er også innlemmet i frelsen i Jesus.

Hebr kp 1.1-4, ser vi at Gud har talt gjennom Jesus. Det å erkjenne at Jesu offertjeneste  er tilstrekkelig, hvis Jødene ville tro på de var det ikke nødvendig for dem å bli ved i lovgerninge, altså gjrningsvesenet. Gjerningsvesenet behøvs ikke i den kristne tro. Det er nådvendig å lære å kjenne Jesus og storheten av den person han er og verdien av hans forsoning. Brevet handler om Sønnen og hans høyhet og hvem han er. Gud har talt til oss ved sin Sønn, både for Jøde først og så for alle andre folkeslag. Når Jesus er Guds sønn, da er Jesus mye mer enn Moses, profetene pg presteskapet. Alle disse er det profetert om i GT, peker fram til. Veden ble skapt ved ham og til ham. hebr 1.1-2. Joh 1.1-3. Rom 11.36. Kol 1.16. Det var bare Jesus som var med i skapelsen. jesus bærer alle ting ved sin kraft og sitt ord. Når skapningens ord har hatt betydning, må skaperen selv ha mye større autoritet, derfor må vi vende øret til og bøye oss for ham som taler fra himmelen. Hebr 2.1, og 12.25. Jesus holder alt det skapte oppe ved sitt ord, alt og alle og det skapte bærer hans merke, derfor er vi avhengige av høyere visdom og makt. Når syndefallet ble et faktum, og fallet medførte til synd, forbannelse, da er det bare skaperen selv som ka forløse fra synd, men da må vi ta imot hans frelse, og hvem ellers kan vel makte å gjøre renselse for oss til syndenes forlatelse. Og bare ham må vi tro på. Jesus er også innsatt som arving, Sønnestilling og averett hører sammen. Hebreerbrevet holder Jesus fram som arving. Johannes ser ham som den enbårne sønn. Joh 1.14. I Romerne sies det, den første fødte blandt mange brødre. Rom 8.29. Sønn blandt sønner, men førstefødselsretten. 1 Mos 49.3. Når han er arving, er også alle troende arvinger, og dem er også salvet med gledens olje slik som ham. Jesus har åpenbart seg for oss, en herlighet, full av nåde og sannhet. Når vi tar i mot Jesus er vi Guds barn, og Jesu brødre. Tenk om Jødene ville ta i mot denne sannhet, at Jesus var deres offerprest. Ja det må vel frigjøre dem fra loven. For den var ikke mer. Det var en ny pakt i Jesu blod som gjalt nå, og ved å tro på det ble dem frelst og fri. Fortsetter.

Hebreerbrevet kan være vanakelig å forstå ved føeste lesning. Derfor er det viktig å la Den hellige Ånd få veilede oss i lesningen. Her er et eksempel fra skriften som kan hjelpe oss.

1 Kor 2. 12-13. Men vi har ikke fått verdens ånd, men den Ånd som er fra Gud, for at vi skal kjenne det som Gud i sin nåde har gitt oss.

Og dette forkynner vi, ikke med ord som menneskelig visdom har lært oss, men med ord som vi har lært av Ånden. Vi tolker Åndelige ting med Åndelige ord.

Hebreerbrevet er skrevet til troende Jøder, men også til oss hedningekristne. (Hedning må ikke misforstås, alle folkeslag som ikke var Jøder ble kalt hedninger, som i gjen betød et folk utenfor Gud, men nå er hedningene også med i evangeliet, sammen med Jødene, det gjelder å tro evangeliet for alle og ta imot Guds nåde.) Brevet måvære skrevet før templets ødeleggelse, ca år 67, e Kr. Brevet var nødvendig for hebreernes tradisjonelle oppfatning av seg selv og sin egen Gudsdyrkelse. Hebreerne var oppdradd til at dem var et utvalgt folk på jorden, og det var sant, men dem hadde misforstått sin stilling. Det hadde nok blitt annerledes hvis dem hadde annerkjent Jesus som sin frelser. Fra Abraham til Pinse er denne oppfatningen rett. Gud har ikke forkastet Jødene. Rom 11.1-2. 5 Mos 4.32-36. Salme 147.19-20. Amos 3.2. Alle Jøder visste at Gud hadde talt til Moses. Joh 9.29. Joh 5.45. Deres urokkelige overbevisning var loven. Tabernakeltjenesten, presteforordningen, tempektjenesten. Hele deres praktfulle Gudsdyrkelse, var gitt og villet av Gud, men bare inntil en viss tid, da tiden for Jesu komme og den nye pakt. Prestene og de skriftlærde sto imot enhver som forkynte nåde og frelse for syndere utenom alt dette lovvesen. Apostlene og de første kristne fikk merke dette. Apgj 18.12-13. 21.27-30. Evangelieforkynnelsen ved apostlene forkastet hele det Mosaiske system! Gud tok det første bort og innsatte noe annet. Hebr 10.5-9. Lovgjerningene ble satt til side. For evangeliet erklærte: Dere er døde fra loven. Rom 7.1-4. Romerbrevets åtte første kp og hele Galaterbrevet er en radikal tilsidesettelse av loven og innførelsen av nåden. Det heter ikke lenger: Gjør dette, så skal du leve, men tro ordet om korset og dermed lever du. Selve templet settes til side. Evangelieforkynnelsen erkjenner bare et Åndelig hus. Den levende Guds menighet. 1 Tim 3.14-15, et hus bygget av levende stener. 1 Tim 2.4-5. Apgj 7.48. Også presteskapet med sin tjeneste ble forkastet. Evangeliebudskapet anerkjente bare en prest: Jesus ved Guds høyre hånd. Det dagelige og det årlige syndoffer ble tilsidesatt. Evangeliet erklærte: Synden er sonet. Brennoffer og syndoffer har ikke Gud mer lyst til.  Gud har fått hva han krever. Å komme fram med slike offer nå, er ikke bare overflødige, men Gudvanærende!  Når apostlene, forkynnelsen slo så radikalt strek over alt det som for Jødene var dyrebart og hellig for dem. Var det naturlig for dem som ikke ville tro på evangeliet om Jesu død og oppstandelse å reagere på denne forkynnelsen. Dette ble vanskelig for de troende, og derfor måtte en forklaring til fra Herren, for å rettlede dem. Men samtidig med denne radikale forkastelsen av Jødedommen. Tempeltjenesten. Fortsatte tjenesten i templet. Her er et spørsmål. Hvorfor ble templet ødelagt av Romerne? Var den gamle Gudstjenesten forbi? Ja! Templet i Jerusalem ble ødelagt ca år sytti e. Kr. Og Jødene ble da av fordrevet fra landet. Romerne okkuperte landet den tiden, altså Jødenes land. Israel. Var dette fordi tempeltjenesten og den gamle Gudstjenesteformen var slutt? En ny Gudstjeneste hadde begynt. Den gamle pakt var over, og en ny var begynt. Den nye pakt i Jesu blod, nådens tid, frelst av nåde ved tro, ikke av gjeninger. Ja til og med for oss hedningefolk gjelder den nye pakt i Jesu blod. Det er vanskelug for oss mennesker å forlate det vi er vant med, og godta det som er nytt, ja hvis det nye er rett. De troende ble overlatt til sine egne hus, det var en stor forandring. Det var lett å resignere når motstanden kom, og utestengelsen fra templet, men dem hadde den rette tro. Sannheten i Hebreerbrevet er at vi kristne er en prestelig familie. Forhenget mellom Det Hellige og Det Aller Helligste er borte. At Gud i Jesus er kommet ut fra Helligdommen til oss. At vi i Jesus er gått inn i Helligdommen til Gud. Denne siste sannhet er det som bestemt understrekes i brevet til Hebreerne. Det er ikke lenger slik at en særlig stand som kan gå inn til Gud i en skygge av det himmelske. Men hele Jesu Kristi familie har adgang inn i den sanne Helligdom. Alle troende er Helliget til å gå inn i Helligdommen på grunn av Jesu offer. Dem som tror. I GT var det bare prestene og dem som kunne det, dem var Helliget til det. Men nå er vi alle som tror Helliget til å gå inn i Helligdommen, foran nådens trone. Det er slutt å tilbe i Jerusalem og Garisim, for begge steder er på jorden og hører jorden til. Nå tilber vi i himmelen. For vårt sanne røkelsesalter, Jesus er der i himmelen. I Jesus og ved Ham tilber vi. De sanne tilberere tilber i Ånd og sannhet. I Hebr 10.19-22, kan de troende Jøder se seg ferdig med den jordiske tilbedelsen i templet. Dette er for oss alle som tror, dette kan vi gjøre med stor frimodighet. Men vi må erkjenne Jesus son frelser, ved Jesu blod er vi kommet nær til. Ef 2.19. Den som er i Jesus Kristus er uovervinnelig, ingen makter å beseire den som er i Jesus Kristus. Skal fortsette neste blogg. Da skal vi se på  Sønnen.

I Guds store rom, din plass må ei stå tom. I min faders er det mange rom, det har min Fader sagt! Plass for alle som evangeliet vil tro. Jesus komme skal og hente alle dem som på ham tror til sitt Faders hus. Et dikt av M Å.

Joh 3.16.For så har Gud elsket verden at Han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på Ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv.

1. Når jeg ser min kjære Frelser dø for meg på Golgata, ser hvor tungt min Herre kjempet, mens for meg Han livet gav.

Kor: Grepet da jeg blir, alt til Ham jeg gir – Han mitt liv, mitt alt skal ha. Stille kneler jeg ved korset; Takkk, o, kjære Gud for Golgata!

2. Når jeg ser hvor blodet flyter fra det åpne side sår, ser at lyset mørket bryter – mens mot golgata jeg går.

3. Og jeg ser Ham henger stille, til sin Far Han ga sin Ånd. Det er bare ett Han ville: Løse alle syndens bånd. Sangen er skrevet av Per Juvang.                                                       Dette er en sang som forteller hele frelsesbudskapet.

Hva er det som er så forferdelig med den kristne tro, siden dem blir forfulgt? Vi hører om arestasjoner, husransakelser, tortur, halshugging, fra tatt barn, fra tatt jobb, og mye mer. Dette har foregått så lenge jorden har bestått. Det er mange slags religioner, men det er ikke kristendom, og dem blir heller ikke forfulgt. Den kristne tro er ikke religion, men en tro på en sannferdig Gud som har skapt alt dette som vi ser. På grunn av menneskenes ulydighet kom synden inn i denne verden, men Gud gav sin enbårne Sønn, se Joh 3.16. Det er bare troen på Jesus som er aktuell til frelse ikke noe annet. Det er en åndskamp som foregår, den onde går imot de kristne, men det står at vi vinner mer enn seier. Rom 8.37. Den vantro ånd og de falske religioner er det som står den kristne tro imot, men dem kan aldri vinne. Det har vi Guds ord på, og det står fast, kan ikke forandres. Menneskene velger fritt, men galt valg blir din fortapelse, hvis dem velger å ikke tro på evangeliet. Når menneskene erkjenner sin synd og tror på Den Herre Jesus, får du et nyt og bedre liv, det vet eg av erfaring. Det koster ikke så altfor mye å prøve. Min erfaring er at siden eg valgte å rto på Den Herre Jesus har livet snudd helt om til en god situasjon, det vil si at en ikke slipper motgang, men man får krat til å bære den. Matt 11.28-30. Min erfaring også. Malvin Åsheim.

Når jesus sa, det er fullbrakt, da var alt oppfylt det som gjennom hele Bibelen har blitt sagt at en frelser skulle komme og forsone menneskene med Gud, og det var bare Jesus Guds Sønn som kunne det. Den som tror blir frelst, den som ikke vil tro går fortapt. Joh 3.18. Dermed er det opp til oss å velge, og hva velger vi? Se Joh 3.16. Dette er Guds tilbud til oss, fordi han ikke vil at vi skal gå fortapt, men ha evig liv i Jesus Kristus. Vi må selv ta imot, dermed er det vårt valg. Forkast ikke Guds kjærlighet, det blir katastrofalt. Valget må vi ta mens vi er her etter den tid er det forsent. Den som omvender seg vil oppleve at livet blir markert forandret til det bedre, ingen tvil om det! Da vil eg anmode deg å ta valget. Lykke til!

Jeg vil gi deg nøklene til himmelens rike, og det du binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser på jorden, skal være løst i himmelen.

Nøkler var et symbol på autoritet og et embete. Peter brukte den myndighet Jesus gav ham, og låste opp for Jødene på pinsefestens dag, og for hedninger i Kornelius hus. Han fikk nøklene som en forvalter, og fikk selvsagt ingen bestemmelsrett over hvem som skulle ha adgang til menigheten eller himmelen! Peter hevdet aldri at han var noe mer enn andre, og disse fikk også den samme makten. Matt 18.18.

Sannelig sier jeg dere: Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen.

Nå sies det samme til apostlene som tidligere var blitt uttalt til Peter, i Matt 16.19. Det gjentas i Joh 20.23. Hvis et menighetslem vil påberope seg Guds nåde uten å gjøre bot og erkjenne sin synd, er han/ hun framdeles bundet i sine synder. I denne saken følges menighetens hode, som er Jesus Kristus i himmelen, og legemet, som er menigheten. Men erkjenner synderen sin synd, skal menigheten tilgi, som Jesus gjør. Da blir han/hun løst både på jorden og i himmelen.

Joh 20.23. Dersom dere forlater noen deres synder, da er de forlatt. Dersom dere fastholder dem for noen, da er de fatholt.

Disse ordene ble sagt til alle de tilstedeværende, ikke spesielt til, f,eks Peter. Jesus sendte sine disipler ut i verden for at de skulle ta seg av syndere og hjelpe dem. Derfor måtte de også ha løserkraft. Selv kunne de ikke rense noen fra deres synd, men de kunne, som presten i GT da han erklæret spedalske for rene, erklære syndere for renset og tilgitt. Altså å gjøre opp for seg! Dette er viktig for oss kristne å forstå og følge nøyaktig, og ærlig. Menigheten består av svake mennesker, og frelste syndere. Se hva som står i Gal 6.1. Dette er virkelig noe å tenke over og etterfølge. Se 2 Sam 12.13. Og hvordan etterfølgervi så denne Bibelske formaning? Tilgir vi dem som har syndet mot  oss? Og trøster vi dem som bekjenner sin synd, og forteller dem at det som er bekjent er tilgitt? Joh 1 brev 2.9. Og hvordan er det, har vi tid tid til et besøk til dem som trenger det? Kpmmer vi med et trøstens ord til den lidende som kjemper med sin samvittighet, som trenger å bli løst fra sine kvaler.

I Johannes 3 brev, v 2. Og Salme 147, v 3. Fortiden i vårt liv betyr så mye, vårt barndoms, og vårt ungdomsliv. Det har stoe betydning for hvordan vi reagerer og tar standpunkter, for eller imot. Det skaper holdninger til andre mennesker, politikk og kristendom, og andre religioner. Feil oppdragelse er roten til problemet i livet, barn som vokser opp med for streng oppdragelse, eller ikke i det hele tatt. Rusmisbruk i hjemmet, forsømmelse og forskjelsbehandling. Hvordan en blir møtt med kjærlighet, og andres forhold som en blir møtt med. Dette skaper sår som setter seg fast, dypt der inne i menneskenes psyke. Det blir blokkeringer, som er vanskelige å løse ved egen anstrengelse. Joh 3. v 2, sier Johannes Du kjære! Jeg ønsker at du i alle ting må ha det godt og være ved god helse, likesom din sjel har det godt. (Psyke.) Ja det er der det er, og der det kommer fra. I Salme 147. 3. Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle sår. Ja det er  der helbredelsen er.

Det er krise i samfunnet i disse dager, Ikke bare pengekrise, men krise i mange menneskers liv. Mange slags påkjenninger gjennom livets gang er årsaker til at det er krise. Når det oppstår kriser, hvem bryr seg, og hvem ser det. Mange eldre og unge lider fordi ingen forstår dem, demmes opplevelser i livet har skapt krise. Mange er syke og ensomme både blandt unge og eldre. Og hvem gjør noe med det? I de vel siste tredve år har eg gått på sykebeøk på institusjoner og privat og også fått besøk. Og har sett mange av disse problemene. Mange har et skadet følelsesliv og sliter med emosjoner, angst, frykt, depresjoner, schizofreni, selvmordstanker, tvangstanke, rusmisbruk, vold, skilsmisse, osv. På grunn av dårlig oppvekst har mange kommet ut for mye av dette og fått et dårlig liv. Hvem ser og tar seg av alle disse som lider. Det er ikke nødvendig med topp utdannelse for å bry seg med sin neste, i alle fall med et besøk. I Luk 10. 25-37, er det en fin fortelling om barmhjertighet, det var en som ingen hadde regnet med som hjalp den forkomne, men presten og levitten gikk like forbi, men en Samaritan, en som ikke var holdt for noe og helst ikke skulle ha noe samkvem med som visste barmhjertighet. Her er det mye å lære! Har vi i menighetene oppdaget alt dette? Og hva gjør vi med det? Er det janteloven og aristokratiet diktatur som bestemmer i menighetene? Eg tror det er mange som vil være med og hjelpe, men blir ikke godtatt fordi dem ikke er av rette herkomst, inngift i den rette familie, inkludert meg selv. Med andre ord er dt klasseforskjell. Min oppvekst var ikke av den beste, derfor ble livet vanskelig med mange sår, men har kommet godt ut av alt dette og har en god livserfaring, og har det godt på alle måter. Når man stiller seg disponibel til en tjeneste og ikke blir akseptert blir det ikke mange hjelpere.

Så enkelt er det, den som tror på Jesus Guds Sønn, blir frelst! Du behøver ikke å fable om mange ting, ei heller mystterim. Ikke får du til noe selv, og det behøver du ikke prøve på, fordi Jesus har gjort alt det som du ikke kunne gjøre, for du kan ikke frelse deg selv. Tro på den Herre Jesus så skal du bli frelst både du og hele ditt hus. Valget er vårt, og hvis vi velger å forkaste frelsen i Jesus, da har vi ikke noe å klage over, for resultatet blir helt forferdelig, en evig fortapelse, borte fra Gud i all evghet. Det vi bli en angerens og en evig lengsel etter Gud, et tomrom. Hvor skal du tilbringe evigheten? Det er bare en vei til den levende Gud og det er gjennom Jesu forsoning, og hvis vi forkaster det er det vår egen undergang. Tenk å få være hos Gud i all evighet, på en ny himmel og jord, hvor rettfedighet bor.

Det er mange steder i Bibelen som forutsier hva som skal skje i de siste dager, og de siste dager begynte med Jesu komme. Hebr 1.1-2. 2 Tim 2.6. Det har gjennom tidene vært mange forsøk på å eliminere den kristne tro, men ingen har greid det, og kommer ikke til å klare det selv om det blir forkynt mange slags rare teorier. Vi ser det klart og tydelig mer enn noen gang tidligere at alle disse skriftsteder går i oppfyllelse. Advarsler har vi. 1 Tess 5.1-3. 2 Tess 2.6-8. 1 Tim 4.3. Dette med mye mer, men skal ikke gå inn på dette nå, du kan selv studere det og ta dette alvorlig. Det er bare en tro, og det er troen på Jesus Kristus, og noe annet behøver vi ikke.

Det er stort behov for indre helbredelse blant mange mennesker nå i tiden og det er ikke noe nytt, men behovet er meget stort. Det som plage mange av disse forskjellige emosjonene går som regel ut over hele menneske, når noen er syk eller har det ondt merkes det på steder på kroppen. Det er mange områdr i et menneske som kan være belastet med plager. Emosjoner. Onde minner, skader, sår, misbrukt, forkastet, hatet, skilsmisser, sorg, rusmisbruk, fattigdom, sykdommer, depresjoner, forskjelsbehandlet, scihzofreni, angst, frykt, lavt selvbilde, liten egenverdi, kropsskader, skuffelser, uforsonlighet, sinne, hat, traumatiske opplevelser, seksuelt misbrukt, kjenner ikke kroppen sin, lite utviklet, og forkastet på grunn av det, vet ikke hvilket kjønn dem hører til, mentale plager, tvangstanker, lite kjærlighet i blandt oss. Disse plagene er vanskelig å fordrive, men det er mulig med kyndig hjelp og forståelse, noen av disse plagene må brytes, fordi dem kommer av den onde. Dette er bare en liten del av et stort hav av vanskeligheter. Hvorfor er ikke mange av disse menneskene hjulpet, eller går vi dem bare forbi. Har vi ikke oppdaget at det er slike forhold i blant oss, eller bryr vi oss ikke. Noen sier dette kan eg ikke noe med, ja det er vanskelig, men å bry seg er ikke vanskelig, og en kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe til, litt oppmerksomhet og tid til å lytte, skape fortrolighet og forståelse, dette tar sin tid, men tålmodighet er en god hjelper, bare prøv.

Alt har Gud gjort skjønt i sin tid. Også evigheten har han lagt i deres hjerte, men likevel kan mennesket ikke forstå det verk Gud gjør, fra begynnelsen til enden.

Det er det samme hvor mue som blir protestert mot Bibelens sannhet, men likevel er den sann. Alle mennesker er vel vitende om at det er et liv etter dette. Det har ogso granskere og vitenskapsmenn funnet ut. Det var foretatt en slik undersøkelse, på forskning langt bak i tiden. De gamle vikingene trodde også på et liv etter døden, likeså mennesker i Asia, Afrika, Indianerne, mange fler. Fra gammelt av har disse folkeslag trodd på et liv etter døden. Dette er hva vitenskapelig forskning har funnet ut. Slik er det i dag også. Men det er bare en tro som føre til evig liv etter at vi har vandret bort herfra, og det er troen på Jesus, for det finnes ikke noe annet navn det er frelsei. Jesus sa ingen kommer til Faderen uten gjennom meg. Alle har vi denne evigheten lagt ned i vårt hjerte, alle lengter etter noe, men dem er ikke sikre på hva? Fordi vi forherder oss og ikke vil tro går dette forbi menneskene. Fordi vi ikke forstår, må vi vende oss til Gud, da får vi den visdommen som trengs, da er det lett å ta imot å tro. Ingen kan benekte at det er noe man lengter etter, ja da må det være helt låst, mer dø enn levende. Våres meninger og protester mot sannheten i Bibelen kommer vi ikke noen vei med. En gang skal vi svare for hvert unyttig ord vi har uttalt, og det er her vi må ta avgjørelsen. Ta da avgjørelsen å tro på evangeliet, og når du det gjør vil du merke en klar forandring i livet ditt.

Hebreerne måtte ikke bare erkjenne sannheten om Jesu verdighet og se Jesus som sin frelses høvding. Hvis dem skulle unngå den faren som truet dem, måtte dem også lære å erkjenne Jesus som apostel, og gi akt på at Jesus var apostel. Hvis dem ikke hadde denne erkjennelsen ville all videre framstilling av sannheten være uten resultat. I kp 1.2 er det 32 vers for å klargjøre dette forhold om Jesus som apostel, denne sannheten har stor betydning for Hebreerne og oss også. Vi må også huske , at formaningen om å gi akt på den apostel som vi bekjenner, altså Jesus gjelder oss også som Hebreerne.

Les disse vers, her får du den sanne sannheten. Vi behøver ikke å skamme oss over evangeliet om frelsen i Jesus Kristus, det fører bare til fortapelse, for den som fornekter Jesus her fornektet frelsen og går fortapt. Guds rettferdighet et åpenbart i evangeliene i troen på Jesue. Den rettfedige av tro skal leve. Vikan ikke behage Gud hvis vi ikke tror evangeliet. Alt ligger åpenbart hva som er Guds vilje, for det har Gud åpenbart for menneskene, men likevel fornekter dem sannheten. Det lille menneskefnugg må ikke så den Allmektige Gud imot, for da har du tapt. Disse vers i Romerne kp 1, sier klart ifra. Mange gir seg ut for å være vise, men dem vet ikke at dem er dårer. Av nåde er vi frelst, og ingen kan komme til Gud uten om veien til troen på Jesus og hans fullbrakte frelsesverk. Ta imot dette og tro det. Dette er min og mange menneskers erfaring.

Dette er De kristnes aller helligste høytidsdager, alle er like nødvendige. Hadde ikke Jesus kommet, hadde de andre høytidene uteblitt, derfor er Julen en viktig høytid å feire, ikke på hedenske skikker, men at Jesus kom og ville gå inn i den forsoningens tjeneste som Jesus gjorde. Vikan vel feire våre fødselsdager, men ikke aller minst Jesu første komme. Vi kan også feire den dagen vi ble frelst, eller minnes den, og det i takknemlighet til Jesus. Vi er frelst gjennom Jesu forsoning, og det er nåde over nåde. Vi feirer ikke oss selv, men Jesus.

"For så har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal fortapes, men ha evig liv."

Dette er det vi feirer nå i påsken, at Jesus døde og oppstod for oss til frelse og evig liv. Dette gjelder alle dem som tror. Alle har vi syndet og fattes Guds ære, men Jesus har forenet oss med Gud. Alle dem som tar i mot Jesus har Gud gitt frelse og evig liv. Det er bare en vei til Gud og det er gjennom Jesus, for han sa, Jeg er veien og sannheten og livet, og alle som kommer til jesus vil ikke Jesus vise bort. Ingen kommer til Faderen ute gjennon meg sa Jesus. Den som forkaster Jesus har forkastet seg selv. Vi er alle ansvarlige for å ta et standpunkt og tro på Jesus.

Dypt liggende problemer og de emosjonelle og Åndelige områder i et menneskes liv kan vanskelig å skille fra hverandre. Vanskelig barndom og ungdomsliv med trakasering, forkastelse, alkohol, misbukte, dårlig skolegang, osv, er årsaker til emosjoner. Det blir ofte psykiske plager, og igjen som blir psykosomatiske sykdommer. Et liv i synd og utesvevende liv kan skape de samme symtomene. Her må det hjelp til å skille mellom disse to årsaker til vanskeligheter i livet. Det er mange områder i et menneskes liv, og det er ikke alltid så lett å forstå alt dette, og på grunn av uvitenhet går det ikke alltid så bra. Se hva som sies i Rom 7.18. Og i Galaterne 5.19-21. Det er mulig gjennom troen på Jesus å bli helbredet, og likeså tilgivelse fra all synd. 1 Joh 1.9. Vitrenger tid sammen med Jesus. Jesus var ofte sammen med Gud. Matt 14.13. vi trenger også å være sammen med Jesus. Er vårt bilde av Jesus galt? Joh 14.9. Hvordan forstår vi Rom 8.28. Det onde som har hent kan bli til erfaring etter at en er kommet ut av det. La det onde være historie. Det som skaper problemer er den gale måten som blir praktisert, eller våre reaksjone, gal reaksjon. Hva gjør vi med det sohar vært ondet, et vanskelig liv, eller et liv i synd? 2 Pet 3.9. Det er lett å bære på utilgivelighet overfor andre og seg selv, det skaper urenhet i livet. Salomos Ordspråk 26.2. Se hva Jesus utførte. Matt 4.24. Malvin Åsheim.

Her er fasiten for å ha den rette kjærlighet til Gud og mennesker. Det gjelder den kjærlighet som er utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd. Det er den Guddommelige kjærlighet, det er den kjærlighet som elsker den andre på tross av motsetninger. Det er bare den kjærlighet som er fullkommen. Den kjærliget heter Agape. Gresk grunntekst. Det er to slags kjærlighetr til, og det er, Philos, som er menneske kjærlighet, som er slik at fordi du er glad i meg er eg glad i deg, men ikke lenger. Så har vi Eros, erotikkens kjærlighet, det seksuelle begjær. I 1 Kor 13, har vi en fin beskrivelse av den ekte kjærlighet. Der ser vi dens verdi, denovergår alle, der ser vi dens egenskaper, og hva den utgjør av ting, dens varighet, den overlever, har store gaver og muligheter som det naturlige mennesket ikke har. Det var bare den kjærlighet som kunne frelse oss mennesker, som var villig til å dø og oppstå til frelse og evig liv for menneskene, men den kjærlighet må vi ta imot.

Trakaassering ødelegger våre relasjoner til oss selv, andre og Gud. Den indre relasjonen med Gud er at et menneske er en ny og voksende skapning.

Derfor, om noer er i Kristus, da er han en ny skapning, det gamle er forbi, se, alt er blitt nytt. 2 Kor 5.17

Forenet med Herren, en Ånd. Men Gud være takk at dere som var syndens tjenere, av hjertet er blitt lydige mot den lærdomsform dere er overgitt til. 1 Kor 6.17.

Nytt meneske og en ny Ånd. Mens Peter talte disse ord, falt Den Hellige Ånd på alle dem som hørte ordet Apgj 1o.44.

Det er viktig å leve så nært Gud som Jesus gjorde. Joh 5.19-30.

Den idelle relasjonen til seg selv er å elske seg selv, slik som Gud elsker oss, og godtar og tilgir os selv.

Alle skal se seg selv som et fullverdig Guds barn. 1 Joh 3.1. Gal 4.4-7. Rom 8.14-17. Et slikt menneske er fri til å ta imot og tilgi dem som har såret dem. Den idelle relasjonen til andre er å elske dem slik Gud elsker dem og slik man elsker seg selv. Matt 20.28. Viskal være samme kropp med Jesus  som hode. Mennesker har grunnleggende behov for gjensidig avhengighet med andre og kan ikke være følelsesmessig sunn uten slikt nærhet. Dette betyr at vi trenger å kjempe for å oppnå gode, nære relasjoner med andre, spesielt innenfor menighetens rammer, men også for dem som ikke tror.

Trakkasering ødelegger våre relasjoner til oss selv, andre og Gud. Den indre relasjonen med gud er at et menneske er en ny og voksende skapning. 2 Kor 5.17. Forenet med Gud i en Ånd. 1 Kor 6.17. Fylt med Den Hellige Ånd. Apgj 10.44-48. Og å leve så nært Faderen som jesus gjorde. Joh 5.19-30. Den idelle relasjonen til seg selv er å elske seg selv slik Gud gjør, og godta og tilgi deg selv. Alle skal se seg selv som et fullverdig Guds barn. 1 Joh 3.1. Gal 4.4-7. Rom 8.14-17. Et slikt menneske er fri til å ta imot og tilgi dem som har såret dem. Den idelle relasjonen til alle andre er å elske dem slik Gud elsker dem, og slik som vi elsker oss selv. Matt 22.39. Vi må følge Jesu eksempel og betjene andre. Matt 20.28. Vi må være samme legeme med Jesus som hode. Mennesker et sterkt og grunnleggende behov for gjensidig vennskap og avhengighet med andre, og dem kan ikke være følelssesmessig sunne uten slik nærhet og samfunn. Vi må arbeide og kjempe for å oppnå godt og nært sammfunn, og nær relasjon til ande, særlig innen menigheten.

Tror du dette, ja da er du på rett vei. Det er ikke frelse i noe annet enn Jesu forsoning på korset. Troen på dette evangeliet, troen på navnet Jesus, dette tillot Gud til vår frelse. Og dem som tar imot denne frelse får også Den Hellige Ånd, slik som det er beskrevet i Apgj kp 2.1 f. Det er mange menneskeskapte religioner, men ingen av dem har kjærligheten i seg, og den frelser heller ingen. Bibelen har forutsagt mange ting, også at det skal komme mange vranglærereligioner, dem har ingen god ånd. Det er nåde fra Gud at vi får ta imot denne frelse, og den som forkaster denne frelse har seg selv å takke for feil valg. Det står i Bibelen, tro på Den Here Jesus, så skal du bli frelst både du og ditt hus. Tar du imot denne frelse, da er du med og gjør at andre blir frelst også. Det er et forsøk verdt!

V 25. Og la oss ikke holde oss borte fra vår egen forsamling, slik noen har for vane, men la oss formane hverandre, og det så meget mer som dere ser at dagen nærmer seg.

V 26. For dersom vi holder på å synder med vilje etter  at vi har lært sannheten å kjenne, da er det ikke lenger tilbake noe offer for synder.

Dette har ikke noe med å melde seg ut av en menighet og å gå inn i en annen menighet, dette er misforstått og skaper problemer for mange, hvis vi hevder det. På den tiden dette ble skrevet var det ikke lokale menighetsbygninger av forskjellige meninger slik som i dag. Husk på at dette er først og fremst skrevet til Hebrerne, men også til oss hedningekristne. Disse Jøder som ble kristne den gang fikk ikke være i templet som de var vant med, og den store glansen som var der, men ble værende i husene i husmøter som ikke hadde templets storhet, og attpå til ble dem forfulgt. Fordi livet ble vanskelig og attpå til forfulgt og nektet adgang til templet ble det uutholdelig for mange, og dem gav opp og gikk tilbake til den gammeltyestamentes dyreoffer, som ikke hadde noen gyldighet lenger, for Jesus hadde vært det fullkomne soningsoffer, det eneste Gud har godkjent. Det det er snakk om her er en fullstendig forkastelse av Jesu fullkomne offer, og å gå tilbake til dyreoffer. Det var en fullstendig omvendelse fra troen på Jesus, en overveid stillingtagen, en forkastelse av Jesus, og troen på hans navn og soningsoffer. Dette var en stor synd. Å gå tilbake til den gamle offerkultus som det ikker noen frelse i lenger , en fullstendig foekastelse av det sanne offer. Når dette var en over veid tanke og fast besluttet valg, var det virkelig så alvorlig en synd. For dem som forkaster Jesus blir selv forkastet. Joh 12.48. I grunnteksten står det på Gresk, enkatalipo, det betyr, ikke forlate, altså ikke forlate den kristne tro. Forlater de troendes samfunn. Det må ikke skje. Det finnes ikke frelse i noe annet navn enn Jesus og hans fullkomne offer på Golgata.

Er det synd er det, det beste at det blir bekjent for Gud og mennesker, men husk at det er bare noe som er for Guds ører og ikke alt som er for menneskers ører, dette må vi kjenne hva som er rett. Be om dette! Alt dette må være rent, det må ikke være bann i leiren, (menigheten) det hefter framgang for oss. Joh 20.23. Enhver ulydighet mot Gud er synd. Ef 4.31-32. Her er det også følelser med i situasjonen. Synd som er bekjent er tilgitt. 1 Joh 1.9. Noen menneske går rundt og har ikke fått med seg at det som er bekjent er tilgitt. Da kan vi fortelle dem sannheten, og sette dem fri fra byrden. Vår uforsonlighet mot et annet menneske, begrenser den persons frihet, og deres uforsonlighet mot oss begrenser  vår frihet. Vi trenger å bekjenne for dem vi har såret, og omvende oss fra det for å sette både oss og dem i frihet. Og dem som er blitt såret må tilgi, da blir begge parter fri. Det er viktig å være sammen med de rette mennesker når det skal gjøres opp. Her er det mye behov av forbønn. Jak 5.16. 1 Kor 12.12-13. Gal 6.1-2. (Ikke overdriv). Å leve alene med sine egne i ensomhet er sterkt hemmende for å komme ut av det onde, og bli helbredet, alle trenger vi hjelp. (Ensomhet i forsamlingen). Det er viktig å leve i åpenhet, men ikke for hvemsomhelst, det er godt å få dele med noen om sine vanskeligheter sammen med trofaste brødre og søstre, som har balanse i livet. Den som hjelper må ikke ramse opp alt mulig som er opplevd av en selv, bruk erfaring og lytt. Det er den andre som trenger hjelp. La ikke fienden få hindre deg i å gjøre etter Bibelens befalinger . Ikke skjul noe, la lyset få skinne og spre mørket, la ikke mørket få makt. Joh 1.5. Vi må huske på at ikke alle mennesker er like sterke, det kommer av visse hendelser i livet. Hvor kommer dine røtter fra? Hva er dine årringer slik som i treet, en biografi over veksten i treet, slik også med oss. I treet kan vi lese i årringene hva som har skjedd under veksten, om gode og dårlige år. ikke alle år var like gode. Røtter kan vi finne dem? Jo det går an uten å grafse for mye. Hva har skjedd i familien? Vi må huske på at vi har en fiende som vil prøve på å forsterke problemene og komme med falske beskyldninger, og til, og med forføre til synd. Det er mange forskjellige synder og alle er utenfor kroppen, (selvet) men den som driver hor, synder mot sin egen kropp. 1 Kor 6.18-20. Når det gjelder seksuell nærhet binder det menneskene til hverandre. Og disse bånd er mer en fysisk. (De er åndelige). På dette område er det også mye forførelse, misbruk og ødeleggelse. Tidligere forhold må derfor behandles på en Åndelig måte. Gud har gitt menneskene en viss porsjon frihet til å gjøre valg, og hva velger vi? Disse valgene har konsekvenser i livene våre som vi er ansvarlige for. På godt og ondt! Dette kan gå utover andre menneske som lider for vår skyld og feil. Dette bruker den onde for å skade. Menneskene blir dømt etter de valg de tar, og hvordan de bruker friheten. Mye sykdom, både Åndelig, emosjonelt eller fysisk, er resultatet av dårlig valg vi tar. Vi vet at den onde står bak alt som er synd og skade. Vi må ikke glemme at vi har en fiende som vil ødelegge. 1 Pet 5.8. 2 Kor 2.11. Det er ikke alltid så lett å hjelpe mennesker ut av slike situasjoner, det tar tid, og det må vi bruke. Andres valg kan være resultatet av skader og emosjoner. Jesus kom for å frelse og utfri, og gjenopprette. Luk 4.18. Joh 4, den sameritanske kvinnen. Joh 8, kvinnen fariseerne kom til Jesus med. Joh 21, der fikk Peter oppreisning etter fallet. Her er tre ting vi må legge merke til. Det er ofrene, de undertrykte, de som trakasserer undertrykkerne, og de rettferdige. Matt 25.31-46. Se v 33. 37. 39. I dag er det utrolig mange ofre, mye urettfedighet. Vi må følge Jesu eksempel og hjelpe de trengende. Vi skal ikke bære dette ansvaret på våre skuldrer alene. Vi skal hjelpe hverandre til å bli fri fra ting som binder oss. Vi skal ikke leve i trelldom, vi skal leve i frihet. Hele livet kan være en helbredelsesprosess. Hvis den som betjener har problemer, må han eller hun ikke skjule det, men ikke ramse opp alt det onde som en selv har opplevd, menbruk erfaringen. Det går an å identifisere seg med den lidende, stå på likefot med den lidende.

Jesus sa, det er de syke som trenger lege. Det er synderen som trenger tilgivelse. Synd må gjøres opp. Mye av det som er ondt i våre liv kommer av synd, av en selv og påført av andre. Og hva har vi lasta ned på oss selv av tunge byrder. Hebr 4.15 og 1 Joh 1.9, er et godt utgangspunkt for å få livet i orden. Vi blir sinte, ja, men se Efeserne 4.26. Vi må gjøre opp vår synd, og synd vi har påført andre, og urettferdighet til andre og den urettfedighet vi bærer, alt dette må gjøres opp og tilgis, så sant det er mulig. Hvis det er død til stede, eller avstanden er for lang, må vi gå til Jesus i denne situasjonen og tilgi og be at Jesus tilgir. Hva med en som er død har eg ikke noe svar, men Jesus er i går i dag og til evig tid den samme. I alle fall å tilgi deg selv om du har noe å tilgi og velsign alle dem som skylder deg noe eller har såret og skadet deg, det er veien til helbredelse. Matt 18.23-35, og 22.37-40. Vi må ikke ensidig fokusere på alle feiltrinn som blir gjort! Det er ikke vår oppgave å overbevise mennesker om synd. Det er der Den Hellige Ånd som gjør. Joh 16.8. Jesus så det heller slik å sette mennesker fri. Joh 3.17. Luk 18.19. 2 Kor 5.20. Formidle kjærlighet skal vi gjøre. Ikke å legge byrder til. Joh 8.11.. Ikke å dømme. Joh 21.15-19. Et godt eksempel på tilgivelse og gjenopprettelse.

Det er alltid en årsak til problemer, derfor må man gå til roten, årsaken av problemet, og begynne der. Fysiske så vel som åndelige, psykosomatiske, og mange flere. Vi kan kalle disse problemer med flere navn, men et fellesnavn, emosjoner, eller emesjonelle problemer, alle kam kategoriseres. Mange mennesker går rudt med skader, sår, misbrukt, hatet, skilsmisse, sorg etter død, rusmisbruk, fattigdom, sykdom, depresjon, forskjellsbehandlet, scihzofreni, angst, frykt, lavt selvbilde, liten egenverdi, kropsskade, skuffelser, uforsonlighet, sinne, hat, traumatiske opplevelser av seksuellt misbruk, kjenner ikke kroppen sin, lite utviklet og forkastet på grunn av det, vet ikke hvilket kjønn dem hører til, mentale plager, tvangstanker, og mange flere plager (problemer). Disse mennesker trenger å bli betjent med kjærlighet og forståelse, og dette er en helbredelsesprosess som tar tid. Det må brytes visse krefter innenfor disse plagene,(problemene). Det kan være at det er åndsmakter i noe av dette, men ikke i alle. Alt dette trenger en spesiell behandling hver for seg, da mennesker består av flere deler. Derfor må det behandles ut fra årsaken, og de personer som har slike oppgaver på de spesielle område må ta oppgaven. Men som regel lider hele kroppen, hele mennesket på grunn av disse problemer. Eg hadde problemer selv, og vet at det går an å komme ut av det, men vi må la det gå den tid det tar, lang eller kort.

Har vi med ynk med dem som lider? Her er det absolutt nødvendig med den ekte kjærligheten, den kjærlighet som elsker den andre uansett, på tross av meninger eller motsetninger. Joh 13.34-35. Og medynk med den lidende. Matt 9.14. Og 14.14. 15.32. 20.34. Vi må lære av Jesus når det gjelder å utføre hjelp og omsorg til andre mennesker. Joh 5.19, og v 30. Metoder er ikke brukbare, men den gjerning og utrustning som er oss gitt av Gud. Bønn er en viktig del av hjelpen og helbredelsen for den som lider. Bønnen i Den Hellige Ånd, den dype stille sterke, milde bønn, sammen med den lidende, dette er viktig, sindighet med visdom, det er ikke alltid så snargjort, alt har sin tid. Metoder er ikke brukbart, og heller ikke kopiering, men lydighet til Guds røst. Tenk på da Moses skulle få vann fra klippen, han skulle tale til klippen, ikke slå på klippen for å få vann. 4 Mos 20.7-12. Første gang skulle Moses slå på klippen. 2 Mos 17.6. Se salme 106.32-33. Det skulle ikke være gjentakelse, men slik Gud anviser. Moses pådro seg Guds vrede fordi han ikke hørte på Guds røst som sa, tal til klippen. Nå i dag kan Gud bruke nådegavene som står i 1 Kor 12.1, f. Vårt mål må være at den lidende blir helt frisk på det dypeste plan, i hele mennesket, derfor tar det nødvendigvis tid og må derfor komme sammen flere ganger helt til helbredelsen er et faktum. Det er mange områder i et menneske. Det kan være flere hjelpere som er samstemte. Og helst to når det er et annet kjønn. Det behøves ikke å pådra seg feilaktige beskyldninger eller falske påstander. Det beste er at det er samme kjønn som betjener. La Den Hellige Ånd styre dette. Det er de Bibelske prinsipper som må brukes, Den Hellige Ånds kraft og ledelse. Syndere trenger tilgivelse, og offrene trenger tilgivelse, på det beviste og ubeviste. Mange mennesker bærer byrder selv om de er frelst, her er et stort problem blandt oss kristne. Jesus kom for å sette fanger fri, her har vi en stor oppgave. Den som har syndet og den som det er syndet mot, trenger hjelp. 1 Joh 1.9. Uoppgjort synd og påført synd tærer på menneskene og det forårsaker flere problemer.

V 28. Der hvor åtselet er, der skal ørnene samles.

 Dette sa jesus i sin store profetiske forutsigelse når det gjelder endens tid. Men det kan også brukes i utvidet situasjon, for eksempel blandt dem som lider av sterke emosjonelle plager, gamle sår og forkastelser og uoppgjorte synder eller andre ting. Vi må få bort det som plager oss, når det er gjort blir vi ikke så lett angrepet av onde makter. Et godt eksempel, Der det er søppel der samles rottene, når søppelet er borte forsvinner rottene. Dette må ikke misforstås, det er ikke å sette noen ned, men mange plages av fortiden, derfor må den vekk. Det er viktig å ha kontakt med mennesker som har erfaring i disse situasjoner som er viselige, og som ikke legger skyld på dem som skal hjelpes. Det trengs forbønn og behagelige samtaler, Dette må være ledsaget av Den Hellige Ånd, i kjærlighet til den lidende. Innbilninger må bort, og ikke påføre noen en innbilning, og ikke bestante påstander som ikke holder mål. Noen ødelegger mennesker med at dem har ikke tro, slike ord må ikke nevnes, og hvis det har vært medisinsk bruk må det ikke brukes slike ord som bare kast dem fra deg, det må i så fall bli etter legens anbefaling. Eg tror på en Guddommelig helbredelse, det er min erfaring, men Gud har også skapt legene. God bedring.

V 16. For jeg skammer meg ikke ved evangeliet, for det er en Guds kraft til frelse for hver den som tror både for Jøde først og så for Greker. (Greker står for alle folkeslag.)

V 17. For i det åpenbares Guds rettferdighet av tro til tro. Som det står skrevet: Den rettferdige av tro skal leve.

Tit 2. 11. For Guds nåde er åpenbart til frelse for alle menneker.

Dette er evangeliet å tro på Jesus som vår frelser, fordi det ikke finnes noen annen frelser, og noe annet evangelium. I Gal 1.8-9, står det.

V 8. Men selv om vi eller en engel fra himmelen skulle forkynne dere et annet evangelium enn det vi har forkynt dere, han være forbannet!

V 9. Som vi før har sagt, så sier jeg nå igjen: Om noen forkynner dere et annet evangelium enn det som dere har mottatt, han være forbannet!

Så alvorlig og farlig er det å forvrenge og foenekte Evangeliet om frelsen i Jesus Kristus, man pådrar seg fobannelse. Det finnes ikke noe annet evangelie som er sant enn det som Bibelen forkynner. Tro på evangelet og du vil erfare at det er sant, den erfaringen du får da har du aldri hatt før, det vet eg for det har eg prøvd i over tredve år, og ingen får meg til å tro noe annet enn troen på Jesus og den rettfrdighet jeg har på grunn av det og nåden som Gud har gitt meg ti frelse. Det finnes ikke frelse i noe annet navn enn Jesu navn. Bare prøv og du vil erfare sannheten.

Når mennesker har problemer med seg selv, og som er forårsaket av andre mennesker og onde opplevelser trenger dem helbredelse. Denne type helbredelse tar vanligvis lang eller kort tid alt etter som hvor alvorlig det er. Helbredelse skjer når Jesus får komme til i våre liv og gjøre noe nytt til Ånd, sjel og legeme. Helbredelse er for hele mennesket, til Ånd, sjel og legeme, når noen har et problem kan det resultere i fysisk smerte, sykdom, eller psykosomatiske sykdommer. Mennesket er ikke en samling ulike deler. Hver del er bundet sammen med mange andre deler, slik at alt fungerer sammen. Kropp, tanke, følelser, personlighet og vilje, mens i det virkelige liv kommer alt dette som en enhet i alle mennesker. Delene fungerer ikke adskilt og bør ikke håndteres isolert fra hverandre. Dette kan være vanskelig å bedømme i noen tilfeller. Vi må finne den rette hjelperen. Når en del av oss har en plage virker det inn på andre deler i kroppen. Når et lem lider, lider de andre. 1 Kor 12.26. i menigheten, i familien, i sitt eget legeme. Menneske er hele, og når dem lider trenger dem helbredelse i mer enn en del. Din sjel, intellekt, viljen, følelsene, minnene, underbevistheten, personligheten, kreativiteten, motivasjonen, har et potensial for fullstendig fred. Men det kan være sår, noen meget dype som ikke er helbredet helt må det brukes tid på helbredelsesprosessen. Det er behov for mer helbredelse i løpet av vårt liv. Arr etter sår er ømfintlige, og må helbredes. Det gjelder helbredelse for hele mennesket. Mange av de fysiske sykdommene kommer fra emosjonelle problemer. Utilgivelighet overfor dem som har skadet oss kan være årsak til sykdom og at helbredelsen tar lang tid, og i tillegg hvis en bærer på agg, bitterhet, hat, utilgivelighet. Erkjennelse og tilgivelse er alfa og omega, som er med til at helbredelse skjer, og slik blir det når Jesus får overta livet vårt. Vi må ta oss av hele mennesket, når mennesker er hele, og når dem lider behøver dem helbredelse i mer enn en del av mennesket. Derfor må vi ta oss av vår neste og lege, helbrede på det dypeste i mennesket. Det handler om å elske mennesker. Vi må bruke god tid i bønn og samtale over tid. Mennesker har rett til å kjenne at dem er elsket og avholt, det gjør noe med dem. Gud som kan gi liv kan også helbrede. Gud bruker mennesker, men vi er avhengige av Gud. Når det gjelder leger, kristne psykologer, medesin, m/m, kan dette også være fra Gud. Mennesker i forsamlingen som har slike tjenester og nådegaver må så absolutt få slippe til, det er altfor mange som lider, og altfor få som får slippe til i forsamlingen som har slike oppgaver, derfor blid det ikke noen helhet.

Gå derfor ut og gjør alle folkeslag til disipler, idet dere døper dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn.

Må få spørre hvor mange er nevnt her? Det er tre som er nevnt! Faderen, som er Gud, Sønnen, som er Jesus, Den Hellige Ånd. Det var ved Guds Ånd Jesus drev ut onde ånder. Det var Jesus som ble døpt i Jordan, hvor Den Hellige Ånd kom som en due over Jesus, det var Gud som stadfestet det hele i det Gud sa, dette er min Sønn den elskede! I ham har jeg behag. Dette kan ikke bortforklares. Selv om Bibelen ikke bruker ordet treenighet, så er det underbygget at så er det. Jesus sitter ved Guds høyre hånd, når Jesus satte seg ved Guds høyre hånd sendte han Den Hellige Ånd som var lovt. Alt dette står i Bibelen. Det kan ikke bortforklares. I edens hage vandret Gud sammen med Adam og Eva. Var det en flytende Ånd? På forklaringens berg kom det også en røst fra Gud som stadfestet at Jesus er Guds sønn. Hele BIbelen er full av bekreftelser på at det er Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Desuten kan du gå inn i Norsk Bibellexikon, der ka du lese deg til mye av det som her er sagt, nå har eg bare brukt Bibelens ord som er alfa og omega for meg. Eg synes dette er nokk for å tro at Guddommen består av tre, Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. Malvin Åsheim.